Råd og tips

På denne siden i Peffens hjørne skal du få tips om lesestoff og andre informasjonskilder som kan være nyttige for deg som er peff eller ass.

• Lesestoff og andre hjelpemidler:
• Vandrerlogg og Stifinnerlogg er loggbøker som inneholder programoversikt og tabeller for registrering av merker, turer og lignende.
• Boka Fordypningsmerker for flokk og tropp inneholder krav til fordypningsmerker for tropp.
• Sikkerhet på tur er sjekklister for speidere og ledere som hjelper dere å forberede og gjennomføre turer på en trygg måte.
• Oversiktsplakat hjelper deg å holde samlet oversikt over hvilke merker patruljemedlemmene har tatt.
• Speiderboka er speidernes egen tur- og naturhåndbok.

Alle disse kjøper du i nettbutikken speidersport.no.

Prinsippet ”learning by doing” er kjernen i all speiding. På norsk kan vi kalle det "å lære gjennom å gjøre". Grunnen til at dette prinsippet er så viktig, er veldig enkel: Du lærer nemlig best når du tar alle sansene dine i bruk. Det er ikke nok å bare se eller høre om noe, hvis du virkelig skal lære; du må også gjøre det selv.

Når speiderne skal lære seg noe praktisk, må peffen først vise speiderne hva de skal lære, og forklare sammenhengen i det – en såkalt instruksjon. Men instruksjon uten øvelse gir dårlige resultater. Derfor bør den kombineres med noen andre metoder som kan gi mer spennende og variert læring.

Rett som det er, skjer det også at speiderne lærer om mer teoretiske emner som ikke er direkte knyttet til vanlige speiderferdigheter. Eksempler her kan være temaer som vennskap eller rettferdighet, helse eller sikkerhet og mange andre viktige deler av speiderlæringen. For at arbeid med disse "teoretiske" temaer ikke skal bli til en kjedelig forelesning utført av peffen, er det viktig også her å bruke metoder som kan gi speidere mulighet til å delta i læringen aktivt, og som skaper variasjon.

Nyttige læringsmetoder

• Makkermetoden: Speidere arbeider sammen to og to. Peffen må ha vist oppgaven og forklart sammenhengen på forhånd. Hvis mer og mindre dyktige speidere jobber sammen, gir det mer læring for dem begge, da den som kan minst, lærer av den mer erfarne, mens den som kan mest, lærer av å lære bort.
• Oppgavemetoden: Peffen gir én eller alle speiderne i patruljen oppgaver som skal utføres, og selv følger med på gjennomføringen. Når oppgavene er utført, gjennomgår peffen oppgaven, vurderer hovedpunktene og de erfaringene som speiderne har fått underveis. De fleste oppgaver har flere enn én løsning.
• Lek: Lek er en god måte å få kunnskap til å feste seg i hukommelsen på. Velg en lek du kan og prøv å endre på den slik at den legger opp til at speiderne må praktisere den kunnskapen eller ferdigheten du ønsker de skal øve på.
• Konkurransemetoden: Denne metoden passer bra når ferdigheter skal øves for å få rutine eller for å holde kunnskapene ved like. Det kan enten være konkurranse med seg selv – sammenligne resultatet med forrige gang – eller konkurranse mellom speiderne. Hvis man drar konkurransen for langt eller legger for mye vekt på den, kan den virke mot sin hensikt eller skyve speidingen i bakgrunnen, så her gjelder det å finne en god balanse. Sørg for like forhold og rettferdige regler.
• Rollespill: Denne metoden hjelper spesielt godt å påvirke holdninger og følelser og utvikle verdier som for eksempel rettferdighet eller medfølelse. Men rollespill kan også brukes som ramme for praktisk læring. Hva med å lære viktige friluftsferdigheter som en del av et Robinson-rollespill om overlevelse på en øde øy?
• Bruk sansene: For å hjelpe speiderne til å ta i bruk så mange sanser som mulig, kan du også bruke en del rekvisita som illustrasjoner, bilder, video, modeller, plansjer, eksempler osv. La speiderne se, høre, kjenne på og, til slutt, gjøre selv – da blir resultatet av læringen best.
• Samtale: Denne metoden består i at peffen forteller litt om emnet (gjerne med interessante eksempler), stiller spørsmål til de andre patruljemedlemmene for å involvere dem i samtalen og besvarer spørsmål fra dem. Den vanligste speideraktiviteten som gjennomføres ved hjelp av denne metoden er leirbålsprat.

Så hvis du vil at læringen i patruljen skal være vellykket, må du huske å bruke prinsippet om ”learning by doing”. Det kan hende du ikke får det til med en gang, men dette prinsippet gjelder også for deg, så du kan regne med at du blir flinkere etter å ha prøvd noen ganger.

Peffens sjekkliste for praktisk læring
Her er en grei sjekkliste som du kan bruke når patruljen skal tilegne seg nye praktiske ferdigheter som båltenning, knytting av knuter eller surringer, slåing av gapahuk og mye annet:

• forbered deg

• motiver speiderne ved å fortelle om hensikten med det dere skal lære

• vis og forklar hvordan alt gjøres

• la speiderne prøve selv

• sjekk om alle har fått det til og diskuter hvordan alt har gått

• avslutt ved å gi speiderne mulighet til å repetere det de har lært gjennom en lek eller konkurranse

Før dere skal lære noe nytt i patruljen, er det viktig at speiderne har det klart for seg hvorfor de skal lære det. Hva er egentlig målet med læringen, hva vil de oppnå? Dette er spørsmål du som peff må stille når du sammen med assen eller resten av patruljen finner hva dere skal jobbe med og planlegger møtene.

Når opplegget er gjennomført, er det også lurt å se tilbake og finne ut om målene man har satt seg er faktisk nådd. 

VØL
Her er et enkelt triks som kan hjelpe peffen å sørge for at planleggingen, gjennomføringen og evalueringer henger sammen:

VØL - som står for "vet, ønsker å lære, har lært" - er en huskeregel dere kan bruke i patruljen. Når dere planlegger, skal dere se på hva dere Vet om et tema, for eksempel konfliktløsning, og ut ifra det kan dere lage en plan for hva dere Ønsker å lære. Når det planlagte opplegget er gjennomført, se tilbake og tenk over hva dere har Lært og om målet er nådd. Enten blir dere fornøyde, eller så finner dere ut at dere ønsker å lære mer om dette.

I nesten alle patruljer vil det før eller siden være speidere som ikke fungerer så bra sammen. Dette er helt naturlig når forskjellige mennesker jobber tett sammen. Som peff har du ansvaret for at alle i patruljen har det bra, og du må derfor kunne løse disse problemene. Men hva gjør du når det er dårlig stemning og patruljemedlemmene ser ut som om de ikke vil gjøre noe med det?

Slik kan en konflikt oppstå:

• en eller flere speidere kjenner seg frustrerte eller irriterte over en eller flere andre speidere – gjerne på grunn av en bestemt situasjon eller sak
• to eller flere speidere er uenige om noe og oppfører seg negativt mot hverandre på grunn av dette
• en eller flere speidere har ulike interesser, ønsker eller behov, og blir ikke enige

Hvordan løser du det?

Det er viktig at uenigheter i størst mulig grad håndteres i en tidlig fase og på lavest mulig nivå. På denne måten kan du hindre at uenighetene ender opp som en konflikt.

Når konflikten likevel allerede har oppstått bør du som peff vanligvis ta rollen som den som prøver å bringe de to motstridende partene nærmere – såkalt megler. Det er viktig at du ikke involver flere enn nødvendig i konfliktløsningsarbeidet, men spør gjerne en leder om råd først. Hvis du ser at du ikke klarer å håndtere konflikten i patruljen eller selv er involvert, er det lurt å få en leder til å megle.

6-trinnsregelen

Det trenger ikke å være vanskelig å løse problemet. I mange situasjoner oppstår konflikter fordi man misforstår hverandre, og da er ofte alt som skal til at man snakker åpent sammen. Her er seks trinn du kan følge for å finne en god løsning på konflikten:

1. Hva er problemet? Snakk med de involverte speiderne og finn ut hva som har skjedd. Her er det viktig å skille fakta fra påstander og beskyldninger. Snakk først med de involverte hver for seg, deretter kan du hjelpe dem å beskrive mer objektivt hva problemet går ut på.
2. Mulige løsninger: Lag flere forslag til hvordan problemet kan løses. De involverte speiderne bør også komme med forslag selv – det er viktig at de føler at de “eier“ løsningen.
3. Vurder løsningene: Sammenlikn de forskjellige løsningene og prøv å se på både det positive og det negative ved hver av dem.
4. Velg løsning: Velg en løsning som alle kan være enige om.
5. Plan for veien videre: Bli enig om hvordan dere går frem med denne løsningen; Hvor lenge dere skal følge den, hvem som gjør hva og hvem som følger opp.
6. Evaluer løsningen: Snakk sammen etter avtalt tid for å se om alle er fornøyde med hvordan løsningen fungerer. Det er ikke alltid det fungerer på første forsøk, og da må man forsøke en annen løsning.

Ofte kan problemer bli større enn de egentlig er hvis vi involverer for mange i problemløsningen. Spør derfor bare om hjelp utenfra, for eksempel fra en leder, hvis dere ikke klarer å finne en løsning selv. Trenger dere hjelp, bør dere følge denne rekkefølgen i hvem dere involverer:

1. Speideren alene eller alle de involverte speiderne
2. Hele patruljen
3. Troppslederen eller andre ledere
4. Foreldrene til de involverte speiderne

Kan du alltid se konflikter?

Av og til er det bare én av de involverte speiderne som mener at det finnes et problem. Likevel er det en konflikt, og da er det god grunn for at du som peff skal engasjere deg. Eksempel på en mer usynlig konflikt er mobbing.

Det er mobbing hvis en speider ofte blir utsatt for:

• plaging
• utfrysing/utestenging fra aktiviteter
• sårende fleiping
• erting

De som mobber, ser ofte ikke at de gjør noe galt, men den som blir mobbet har vanskelig for å forsvare seg og synes ofte at dette er veldig ubehagelig. Din oppgave er derfor å være oppmerksom på tegn på mobbing og å gjøre slutt på den hvis den oppstår. Og det beste våpenet i kampen mot mobbing er å arbeide med vennskap, samarbeid og gjensidig respekt i patruljen. Les mer om dette lenger ned.

En speider er en god venn. Dette er ikke bare fine ord. For at patruljen skal fungere bra, og for at dere skal kunne ha hyggelige patruljemøter og -turer, er det viktig at det er vennskap i patruljen. Det er ikke alltid enkelt å få til dette, men her får du noen tips:

Lag et ønsketre/vennskapstre

En speider er en god venn.
Tegn et tre på et stort ark, og notér tankene deres på det mens dere snakker sammen om hvordan dere ønsker at stemningen i patruljen skal være.

Begynn med røttene. Hver speider tenker på en situasjon hvor han/hun var en god venn. Notér på røttene i stikkordsform på hvilken måte de klarte å være en god venn, for eksempel sa noe hyggelig eller delte noe med noen.
Så må alle tenke på en konkret situasjon hvor en annen var en god venn mot dem. Hvordan fikk det dem til å føle seg? Notér dette på røttene også.

Når alle har kommet med sine eksempler, kan dere gå over til å fylle ut treets krone med tanker om hvordan dere ønsker at vennskapet i patruljen skal være. Hva vil det si at dere skal være gode venner for hverandre?

Se bildet for flere eksempler.

Foto: Elisabeth Paulsen

Peffens rolle

Gjennomfør aktiviteten Peffens rolle i Speiderbasen for å bli bevisste på hvordan peffen/assen kan bidra til inkludering, vennskap og respekt i patruljen. I denne aktiviteten må dere tenke over hva dere vil gjøre i forskjellige vanskelige situasjoner.

Sett dere ned sammen en gang i året og snakk om hvordan dere vil ha det i patruljen. Dere kan lage patruljens egne regler som oppsummerer det viktigste dere blir enige om. Skriv reglene opp på et fint ark eller lag et skilt. De kan henge synlig der dere pleier å ha møtene deres.

Her er et eksempel på patruljens regler, men husk at det viktigste er at dere bli enige om deres egne.

• Vi skal alltid si ifra hvis vi ikke kan komme på et møte eller en tur.
• Vi skal legge igjen mobilene utenfor patruljerommet.
• Vi er ikke redde for å si unnskyld til hverandre.
• Alle er med og rydder opp etter møter og turer.
• Mer action og mindre tull!
• Vi hjelper hverandre og passer på de yngste.
• Vi prøver nye ting!
• Vi har det gøy sammen!

Hvis dere har møter i førerpatruljen, kan dere aller først snakke om felles regler for troppen der. Etterpå kan patruljespeiderne komme med sine innspill til dette forslaget.

Nå begynner det nye speideråret, og du som peff har sikkert en del å tenke på. Hva skal vi gjøre i høst? Hvor skal vi på tur? Hvordan kan vi lage interessante møter? Mye av dette må patruljen finne ut av sammen. Og det er her hemmeligheten ligger – en god peff gjør aldri ting helt alene. Du har jo en hel patrulje til din disposisjon, og alle har noe å bidra med, både når det gjelder å bestemme hva som skal gjøres, og når oppgavene skal fordeles. Her får du noen tips til hvordan du kan involvere og engasjere alle i patruljen slik at dere får et spennende speiderår sammen.

Oppgavefordeling i patruljen

Peffen trenger ikke, og skal heller ikke, gjøre alt selv. Så når dere lager terminliste, husk å fordele oppgaver både for møtene dere planlegger og for faste oppgaver i patruljen. Speiderne vokser på det ansvaret du gir dem, men du må selvfølgeligpasse på ikke å gi noen en oppgave de ikke kan klare.

Eksempel på faste oppgaver som peffen kan delegere til andre:

• Sagaskriver – oppdatere patruljeboka
• Materialforvalter – føre oversikt over patruljens utstyr
• Kasserer – føre patruljens regnskap
• Lekleder – ha ansvar for lekene

Oppgavefordeling på tur

En vellykket tur starter med planlegging, og en god plan skal inneholde navn på de ansvarlige. Det er oppgaver nok til alle, og peffen må sørge for at alle får ansvaret for noe. Patrulje-medlemmene må gjerne fortelle hva de er flinke til og hva de helst vil gjøre. Her er noen eksempler på oppgaver:

• Patruljefører: Sørger for at alle tar sin del av forberedelsene alvorlig og hjelper/støtter når det trengs. Sørger for at avgjørelser tas på en fornuftig måte.
• Turområdesjef: Foreslår hvor turen skal gå og kommer med en gjennomføringsplan. Følger med på kartet og kompasset underveis (hvis man er to om dette, kan man kontrollere hverandre).
• Transportsjef: Finner ut hvordan dere skal komme dere dit turen skal starte. (Buss, tog, sykkel, til fots, med bil.) Gir klar beskjed til alle i patruljen om når og hvor de skal møte opp.
• Utstyrssjef: Sørger for å liste opp hva som trengs av fellesutstyr, skaffer det til veie (sjekker hvem som har hva) og fordeler det mellom patruljens medlemmer.
• Matsjef: Foreslår en meny velegnet for tilberedning på tur. Kjøper inn ingrediensene til fellesmåltider og fordeler trans­porten/bæringen av dem. Obs! Husk å ta vare på kvitteringer!
• Programsjef: Finner punkter i speiderprogrammet som kan være praktiske å gjennomføre på turen, foreslår andre sprø/artige ting å gjøre sammen i patruljen og sørger for å ha med eventuelle nødvendige saker for å gjennomføre dette.
• Leirbålssjef: Forbereder en fortelling, noen vitser, et tema for kvelden, favorittsanger e.l. Sørger for bål og nok ved for kvelden og har kanskje en godbit eller kakao på lur.

Obs! De av oppgavene som er lite populære må fordeles rettferdig så det ikke er den samme som får dem hver gang.

Lag en langsiktig plan for patruljen

I begynnelsen av året er det lurt å ta seg tid til å se litt framover. Litt planlegging i begynnelsen vil gjøre det lettere å finne på møter senere. Og ikke minst er det lurt å snakke sammen og bli enige om hva dere ønsker å jobbe med.

• Hvor står patruljen i dag? Hva har dere gjort, hvor langt har hver enkelt kommet i forhold til speiderprogrammet?
• Bli enige om mål for patruljen for den kommende perioden (for eksempel for det kommende halvåret) – hva ønsker dere å gjøre/lære?
• Ta utgangspunkt i gruppas og troppens terminliste og sett opp datoer for møter og turer.
• Finn ut hvilke elementer, punkter eller merker i speiderprogrammet som kan hjelpe dere å nå de målene dere har satt for perioden.
• Bestem tema for hvert møte/tur med utgangspunkt i det dere fant ut i forrige punkt. Så kan dere begynne å lage mer detaljert plan for hvert enkelt møte. Møteplanen bør være klar senest 1-2 uker før selve møtet.

Begynnelse på et nytt speiderår betyr ofte nye speidere, men å ta imot nye speidere i patruljen kan være en utfordring. Noen kjenner ikke speideren fra før og trenger en del hjelp i begynnelsen. Noen er unge og trenger å passes ekstra mye på. Men det er viktig å ta vare på de nye patruljemedlemmene, og hvis patruljen tar dem godt imot, vil de fort bli like ivrige og flinke som de andre i patruljen.

Når du vet at det kommer nye speidere i patruljen:

• Snakk med de andre i patruljen om hvordan dere skal ta imot dem.
• La en eller to i patruljen være fadder for den nye speideren.
• Hjelp dem som er nye med å komme inn i speiderferdigheter, og med litt hjelp vil det gå seg til etter hvert.
• Sørg for at ledere og andre speidere hilser på de nye speiderne og forteller dem navnene sine, så de føler seg velkomne og trygge.

Dette skal den nye speideren få vite:

• navn på alle i patruljen
• navn på og kontaktinformasjon til peffen og assen
• sted og tidspunkt for patruljens møter
• patruljens terminliste
• vanlig møteplagg og møteutstyr
• patruljens tradisjoner
• hva patruljen jobber med i denne perioden (måned/halvår)

Patruljesærpreg kan være prikken over i-en i patruljearbeidet. Særpreg er det som gjør at patruljen deres skiller seg ut fra andre patruljer, og det kan være med å å styrke patruljesamholdet.

Vanligvis skaper felles opplevelser i patruljen opplevelsen av tilhørighet i patruljen. Du som peff bør jobbe bevisst med å bygge opp patruljen og gjøre den mer sammensveiset, men det er ikke noe du kan få til alene. Heldigvis finnes det masse ting patruljen kan gjøre for å bygge sammen!

Noe av det første kan være å ordne eget patruljerom eller -område, skaffe eget patruljeutstyr og lage patruljeregalier - altså noe som viser hvem dere er, for eksempel patruljebanner. Nedenfor finner du tips til flere prosjekter som hjelper å bygge patruljesærpreget.

• Patruljenavn
• Egen åpning og avslutning av møter/turer
• Felles plagg
• Felles symbol (for eksempel i form av et eget patruljestempel eller bumerke)
• Patruljelogg/sagabok (patruljens historiebok)
• Patruljebanner
• Egne kallenavn (hyggelige)
• Patruljerop/-sang
• Patruljens hemmelige språk/tegn osv
• Patruljested (gjerne selvbygget hytte, gapahuk eller lignende)
• Fast arrangement på terminlista som patruljefest eller en spesiell tur
• Patruljekasse
• Patruljerom/patruljehule

PS! Bruk av speiderskjorte og -skjerf på møter er også med på å skape stemning og følelsen av tilhørighet i patruljen, så det er viktig at patruljen har en regel som handler om bruk av speiderdrakt.

Patruljeseremonier

Egne patruljeseremonier er en del av patruljens særpreg. Men de er også med på å skape forutsigbarhet og faste rammer på møter.

Slik bør en god seremoni være:

• Enkel og høytidelig
• Lettfattelig, slik at budskapet kommer tydelig frem
• Kort. Hvis det trekker ut, mister deltakerne interessen.
• Den skal samle deltakerne om noe, så det er viktig med ro og konsentrasjon før dere begynner.
• Må være godt forberedt og nøye planlagt.
• De som har en konkret oppgave under seremonien, må læres opp på forhånd.
• Ikke brukes for ofte.

Åpningsseremoni

Møtet skal begynne presis. Patruljen kan ha sin egen åpnings-seremoni som bare den kjenner og er med på. Bruk fantasien, men la det være en mening med det dere gjør. Dere kan benytte for eksempel:

• patruljeflagget
• speiderloven
• levende lys
• sang/rop

Gi patruljemedlemmene en liten oppgave som går på omgang, for eksempel å lese opp noe.

Visste du at?

Patruljer er noe vi har hatt med i speideren helt fra starten av, da speidingens grunnlegger Robert Baden-Powell i 1907 arrangerte verdens første speiderleir. Han sa at speiding er patruljesystemet og patruljesystemet er den eneste måten å drive speiding på. Det er i patruljen du skal oppleve speidingen, det er der du finner dine venner og møter spenning og moro, og får speiderkunnskaper.

Tradisjonelt har speiderpatruljer hatt dyrenavn, og patruljedyret ble ofte brukt på patruljebanner og lignende. Denne tradisjonen likner på indianernes bruk av totem – stammens dyr som beskytter stammen og representerer egenskaper viktige for den. Tidligere, da jentespeiderne var organisert i eget forbund, hadde jentepatruljer navn fra forskjellige blomster. Nå for tiden kan du møte begge deler, men det finnes også patruljer som velger utradisjonelle navn som ikke stammer fra dyre- eller plantelivet.

Patruljen har flere anledninger til å være på tur sammen. Dere kan arrangere egne patruljeturer, delta som patrulje på troppsturer eller på sommerleire. Disse tre turtypene gir patruljen, og ikke minst peffen og assen, forskjellige utfordringer. Vi ser nærmere på to av dem.

Patruljetur er det store målet og den store prøven for patruljen. Gjennom patruljeturer blir patruljen mer sammensveiset og dere får anledning til å teste ut hva dere klarer å få til sammen. Patruljetur gjennomføres tradisjonelt noen ganger i halvåret og kan enten være en overnattingstur eller en dagstur. Når dere planlegger en patruljetur, husk å ta utgangspunkt i deltakernes ferdigheter, slik at turen gir en passende utfordring, men likevel gjennomføres i trygge rammer.

Men er det gitt at dere hver gang skal dra på tur til den vanlige patruljeplassen deres? Hva med å finne på noe nytt og spennende? Patruljen kan utforske nye områder, prøve ut nye friluftsaktiviteter eller besøke lokale severdigheter. Husk at det blir enda viktigere å planlegge og informere lederne og foreldrene godt hvis dere har tenkt å gjennomføre noe utenom den vanlige turen til speiderhytta.

Visste du at?

Patruljeføreren, godt hjulpet av assistenten, skal ha følgende oppgaver på tur:

• Ha ansvar for planleggingen i patruljen og for kontakt med troppslederen angående patruljens planer.
• Sørge for at alle kjenner til sine oppgaver før, under og etter turen.
• Gi tilstrekkelig informasjon, og i god tid, om turen og spesielt om hvor og når den starter og slutter, og om utstyret.
• Følge opp utførelsen av oppgavene i forkant av og under turen.
• Sørge for at turprogrammet blir fulgt, og justere det ved behov.
• Kontrollere at pakkingen og oppryddingen er utført på en god måte når dere skal hjem.
• Forsikre deg om at alle patruljemedlemmene kommer seg hjem fra turen.
• Gi beskjed til troppslederen om at turen er avsluttet.

Patruljen på leir

Peffens og assens oppgaver på leir er litt annerledes enn på en patruljetur. Du trenger ikke å ha ansvaret for aktivitetene, men det er en del som må gjøres likevel:

• kontroll og reparasjon av utstyr
• motivering av patruljemedlemmene
• øving på ferdigheter som matlaging, leirslåing, pionering og leirbålsunderholdning

Husk! Forberedelsene til en leir kan være halvparten av gleden. De bør inngå i patruljens møteopplegg i månedene før leiren.

På selve leiren skal peffen

• være bindeleddet mellom troppsledelsen og patruljen
• holde patruljemedlemmene informert om hva som skjer
• lede utførelsen av patruljens oppgaver og fordele oppgaver innad i patruljen
• ha kontakt med speiderne og sørge for at alle trives (dette er spesielt viktig fordi dere er langt hjemmefra i en hel uke, og noen kanskje for første gang)

Førerpatruljetips - lag popkorn på bål

Tilrettelagt for Speiderbasen av Furnes Speidergruppe

Prøv denne fine aktiviteten på deres neste førerpatruljetur. Dette blir garantert et populært tillegg til den vanlige middagsmenyen.

Utstyr:

• To metallsiler. Forleng gjerne håndtaket på silene med en trepinne e.l. som surres fast med noe som tåler varme.
• Upoppet popkorn
• Noe å hå popkorn i når den er ferdig
• Ved behov olje og salt

Sikkerhet:

Håndtakene på silene blir varme, så bruk enten grytekluter eller lag håndtak av tre.

Fremgangsmåte:

Ha upoppet popkorn i den ene sila, hell gjerne litt olje over maiskornene. Bruk den andre sila som lokk, ved å snu den, slik at det blir nærmest som en nettingball. Holdes forsiktig over bålet til det blir popkorn. Vær forsiktig så maiskornene ikke brenner seg.

Erfaringer:

Man kan også bruke en stor blikkboks, men da må man ta mindre popkorn.

På leir i sommer? Hvis ja, er det stor sjanse for at patruljen skal på haik i løpet av leiren. Med disse tipsene er det gode muligheter for at den blir helt topp!

Haik er en overnattingstur for patruljen på sommerleir. Ofte skal patruljen gå eller padle et stykke til et planlagt overnattingsstedet, slå leir for natta og dra tilbake til leiren neste dag. Haiken er en bra test av samarbeidet i patruljen, så det er viktig at dere er godt samkjørt før leiren. Og så er det noen ting du som er peff/ass kan passe på for at haiken skal bli bra for alle i patruljen.

Hvordan sikre at humøret holder:

• Ta med muleposer til haiken (en liten tøypose fylt av nøtter og sjokolade som dere småspiser av underveis)
• Lek en lek («Mitt skip er lastet med ...» e.l.)
• Syng sanger (lag og ta med et lite sanghefte med selvvalgte sanger, eller bruk speidersangboka)
• Diskuter et stort spørsmål, for eksempel om det finnes liv på andre planeter, eller hvilket pålegg som er best på brødskiva
• Bytt på hvem som går fremst og bakerst
• Ta jevnlige pauser og avtal hvor lang pausen er. Ikke dra videre før alle har fått hvilt
• Ta dere tid til å la alle i patruljen få se hvor dere er på kartet underveis
• Husk å drikke litt og ofte. Fyll drikkeflaskene når dere kan.
• Ha med ekstra solkrem og plaster mot gnagsår

Mulepose = egentlig en foringspose for hester på tur. Det er mange år siden speidere begynte å kalle en pose med tursnacks for mulepose. Andre navn er energipose eller snackpose. Den kan sys, lages av lær, strikkes eller hekles. Du kan finne oppskrift i Speiderbasen eller finne på en selv.