– Vi var 94 friluftsglade speidere fra Nord-Trøndelag som hadde en fantastisk topptur til Snøhetta i august. Den yngste var bare sju år! Den eldstes alder kan vi ikke nevne, men han var sist på toppen i 1960, så han er et godt forbilde for oss alle, forteller Richard Kolberg fra Egge speidergruppe.
Speiderne startet turen med å overnatte i telt rundt Snøheim Turisthytte, som ligger mellom Hjerkinn og Snøhetta. Etter en god natts søvn og en god frokost gikk alle den 5,5 km lange turen opp til Stortoppen på Snøhetta.
– I starten var stigningen rolig og jevn, men det ble veldig krevende i siste halvdel, da klatret vi opp 600 høydemeter, forteller Caroline Skogaker i Sandvollan speidergruppe.
Fysisk krevende
Været var på speidernes side, med mye sol og noe vind. De brukte mellom 6,5 og 9 timer på turen, og forteller om en særdeles motivert og positiv gruppe.
– For noen var dette første tur i høyfjellet på over 2 000 meter over havet. Selve toppen er 2268 m høy. Det var en fantastisk opplevelse og svært imponerende å se at så mange valgte å bli med. Dette er en fysisk veldig krevende tur, og vi får virkelig kjenne på hvor våre egne grenser går, sier Kolberg.
På vinglete sti
På toppen var det klar sikt, med fantastisk utsikt til Jotunheimen, Trollheimen og Sylene. Dette var litt uventet for speiderne, da alle disse stedene ligger flere mil unna toppen på Snøhetta. Turen ned ble veldig vinglete, på en sti som består av steiner og berg.
– Jeg tror det er sunt for båre store og små at vi våger å utfordre oss selv en gang i blant på områder der vi er litt utenfor komfortsonen. Det var et helt utrolig samhold i gruppa, og det var mange som viste stort ansvar for at alle skulle ha det bra, forteller Kolberg, som er nyutdannet friluftslivsveileder i regi av Norges speiderforbund.
Søvnløs natt
Vel tilbake på Snøheim, fikk de servert middag på turisthytta. Senere på kvelden hadde de et fint «leirbål» hvor de samlet seg rundt et telys, da det var stor lyngbrannfare og mye vind.
Da klokka passerte elleve på kvelden hadde de fleste lagt seg i soveposene, slitne og lykkelige, etter å ha nådd sitt mål for dagen. Men natta ble ikke bli så stille som de hadde håpet på. Med til dels meget sterk vind måtte over halvparten av teltene tas ned tidlig på morgenkvisten.
– Til tross for en krevende tur opp på toppen og en, for noen, søvnløs natt, dro vi like blide og fornøyde hjem søndag morgen, oppsummerer Caroline.