Da speidermetoden satte dagsorden i media

Haiken, en 24-timers patruljetur langs planlagte ruter, tilpasset speidernes forutsetninger, er et vanlig innslag i programmet på en landsleir, slik var det også i 2013. Patruljene ble fraktet i buss til ulike startpunkter i området rundt Stavanger, og med turutstyr og proviant for et døgn skulle de finne fram til hentested dagen etter ved hjelp av kart og kompass.

Gikk seg bort

Under haiken fra tirsdag til onsdag i leiruka gikk en av patruljene seg bort i terrenget. Speiderne meldte fra til lederne sine rundt midnatt om at de var våte og kalde og ikke visste hvor de var. En leteaksjon ble satt i gang, samtidig som speiderne gjorde som de hadde lært. Da de ble funnet av et redningshelikopter rett før klokka åtte onsdag morgen, var de trøtte og slitne, men i god behold.

Bekymrede foreldre

I forkant av leiren var det kommet uventet mange meldinger fra bekymrede foreldre. – Vi opplever mange henvendelser fra foreldre som er opptatt av at barna først og fremst skal beskyttes mot fysisk ubehag, enten det er å bli våt og kald, kutte seg på kniv, få skrubbsår eller å ha fysiske utfordringer i naturen, sa leirsjef i Stavanger, Ingrid Nordbø, til NRK etter leteaksjonen.

Så smalt det i media: – NORSKE FORELDRE FOR PYSETE! Den som kom med utsagnet til VGs reportasjeleder, var Geir Gjervan, pressesjef på landsleiren. Det var noe langt mer enn et uttrykk for frustrasjon der og da. – Ett år før landsleiren gjennomførte Norstat en spørreundersøkelse for oss, forteller Geir, ti år etter. – Vi antok at det ville kunne bli en leteaksjon i løpet av leiren, og i forberedelsene ble det diskutert hvor vidt foreldre er pysete. Derfor gikk vi ut og spurte folk, 420 respondenter, og fikk den hypotesen bekreftet. Resultatet av undersøkelsen lå klart gjennom hele vinteren og våren.

Landsleirens pressesjef Geir Gjervan på forsiden av VG 11. juli 2013.

Samfunnsoppdraget

Ingrid Nordbø deltok i NRK radio sin aktualitetssending «Her og nå» etter VG-oppslaget, og mange aviser, fra Haugesund Avis i sør til Harstad Tidende i nord, applauderte speidermetoden på lederplass: «Heldigvis er det gjort viktige og nødvendige framskritt når det gjelder sikkerhet og trygghet for barn. Men noe kan ha gått tapt underveis. Speiderledelsen varsler nye tiltak, blant annet med å gi foreldrene mer og bedre informasjon. Det lyder fornuftig. Og her trengs både toveis kommunikasjon med foreldre og bidrag til et viktig tema i samfunnsdebatten.»

Timingen var oppsiktsvekkende god for leirens fagkonferanse onsdag i leiruka. Den hadde tittelen «Ganske imponerende eller ganske uansvarlig?» og handlet om å sende speidere på tur uten voksne. På konferansen deltok en rekke fagpersoner, i tillegg til speidersjef, landsleirsjef og andre speiderledere og speidere.

Ingrid Nordbø understreket verdien av patruljeturer med overnatting: – Å bevare haiken som en plass der patruljen er aleine og stoler på hverandre er den beste muligheten vi har til å gi barn mulighet til å klare seg sjøl, som er vårt hovedformål. Tar vi vekk haiken, fratar vi organisasjonen og speiderne en fantastisk arena for å lære det. Vårt samfunnsoppdrag er viktigere enn noen gang. Samfunnet trenger en stemme som tar til orde for at barn skal få prøve seg, at de skal få utfolde seg i naturen, uten voksne. Det er viktig at vi står støtt i dette.

Overbeviste hovedredningssentralen

Også under landsleiren i Bodø i 2017 ble det krevende værforhold under haiken. Knapt 60 rovere måtte avbryte turen og hentes ut med helikopter. Speidersjef Peer-Johan Ødegaard var leirsjef i Bodø: – Der så vi verdien av måten vi jobber på. Det ble en del utfordringer på en av haikerutene, men speiderne visste hva de skulle gjøre, og det formidlet vi til Hovedredningssentralen og til mediene: Dette er beviset på at det fungerer som det skal. Speiderne handlet slik de har lært at de skal, de tok vare på hverandre og delte mat, soveposer og tørre klær og innså at de trengte hjelp utenfra. De fikk også mye skryt av redningsmannskapene, forteller Peer-Johan, som selv er helikopterpilot i Redningshelikoptertjenesten.

– Selv om man er speider, har man ikke superkrefter. Man må innse når situasjonen er så krevende at man ikke selv kan løse den, men må få støtte utenfra, kanskje også ringe et nødnummer. Det var det ganske mange som gjorde den natta. Men da Hovedredningssentralen på et tidspunkt ville evakuere alle som var på haik i fjellet, protesterte vi og forklarte at de speiderne vi ikke har hørt fra, de har det bra. Vi skal ikke «plage» dem.

Å bygge tillit i det daglige

Speidersjefen understreker at fokuset først og fremst bør være på det som skjer mellom to landsleirer: – Én ting er foreldrenes tillit til at det er trygt å delta på store arrangementer som landsleir, men det er minst like viktig når det gjelder patruljeturer. For de store arrangementene har vi bygget opp beredskapen, men også i det daglige speiderarbeidet er det grunnleggende at foreldre og speidere føler seg trygge.

– Vi må få foreldrene, og mediene, til å forstå at vi ikke sender patruljene ut uten trening. Jeg er beredt-merket for de ulike aldersgruppene gir speiderne grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen turplanlegging, sikkerhet og førstehjelp. Gjennom Sikkerhet på tur-heftene har vi solide rutiner og sjekklister. For oss som ledere og foreldre handler det om tørre å gi tillit på flere nivåer. Speiderlederne bygger opp slik tillit hos foreldrene over tid, blant annet gjennom god dialog med dem og foreldremøter.

Dropp stammespråket

Geir Gjervan, pressesjefen fra VG-forsiden, har jobbet med kommunikasjon i det daglige i en årrekke: – I det informasjonssamfunnet vi lever i er det kjempevanskelig å trenge gjennom den «lydmuren» av informasjon som er rundt oss, enten det er i speideren, i fotballgruppa, på skolen eller i andre sammenhenger. Noe av det aller vanskeligste man kan prøve å gjøre som kommunikasjonsrådgiver, er å få folk til å endre holdninger og atferd.

– I all kommunikasjon handler det om å ta utgangspunkt i mottakernes behov for informasjon, ikke ditt eget behov for å fortelle. Du bommer som oftest hvis du går på scenen og sier det du har lyst til å fortelle og ikke tar tilstrekkelig hensyn til den målgruppa du har foran deg, minner han om.

– Så er det i speideren som i alle andre organisasjoner, stammespråket vårt står i veien for en fruktbar kommunikasjon mellom speiderledere og foreldre. En del foreldre har bakgrunn fra speideren og kan tolke det språket. Men det er mange som ikke har den bakgrunnen. Hvis du som speiderleder snakker stammespråket ditt, og tar for gitt at alle er på det samme erfaringsnivået, når du ikke fram til foreldre som er usikre og som ikke forstår dette, eller som har et «emosjonelt filter» som gjør at de helst ikke vil høre på det øret.

Denne artikkelen sto først på trykk i SPEIDEREN nr. 2-2023. Du finner de fem siste årgangene av SPEIDEREN i elektronisk versjon her.