Meny

Jakten på de burgunder roverklaffene

En speider er hjelpsom og en god venn, og rovere deler gjerne sine erfaringer i jakten på klaffene, både underveis og etter at de er oppnådd.

Denne artikkelen sto på trykk i SPEIDEREN nr. 1-2019. De som er intervjuet i saken er blitt eldre siden da og har for lengst gått løs på nye utfordringer.Tipsene deres er like aktuelle ennå.

Burgunder roverklaffer er et synlig bevis på at du er en aktiv rover. De er en «samleutmerkelse» som oppnås ved å samle poeng etter bestemte kriterier.

Hensikten med roverklaffene er å motivere roverne til å både arbeide med noe de interesserer seg for innen Speiderprogrammet og å ta på seg ansvarsoppgaver i og utenfor roverlaget. Gjennom å utføre ulike oppgaver, får du tildelt poeng, og når du har samlet 1001 poeng, kvalifiserer du deg til å få de burgunder roverklaffene.

Dette tar tid og krever innsats. Du skal blant annet gjennomføre et selvvalgt prosjekt. Det kan være utfordrende å vite hvor du skal begynne, og hvordan samler du egentlig alle disse poengene? Kanskje roverne jeg har snakket med har noen nyttige tips på veien som inspirerer akkurat deg? En av dem jobber med å ta klaffene nå, de andre har tatt dem, enten nettopp, eller for flere år siden.

Regine S. Grøtte (18 år), 1. Sandsvær speidergruppe
– Jeg startet etter at jeg fikk de grønne klaffene, men gikk ikke alvorlig inn for det før i fjor høst. Det var på tide å bytte ut de grønne, samtidig som jeg trengte en ny utfordring. Vi hadde allerede gjort mange av kravene på rovermøter, og det ble derfor ikke så overveldende eller skummelt. Hvis alt går etter planen, får jeg utdelt klaffene under seremonien på kretsens årlige pinseleir.

Mitt prosjekt har vært å promotere Roverstevnet 2018, der jeg var medlem i prosjektgruppa. Jeg lærte at å få folk til å komme på et arrangement, krever mye jobb og logistikk. Du må være villig til å «put yourself out there», slik at flest mulig har lyst til å komme. Det finnes så mange rovere der ute som er interessert i å være aktive, men som ikke nødvendigvis vet hvor det skjer.

Mitt tips: Det er gøy, du må utfordre deg selv, men det er verdt det! Og til deg som holder på: Stå på! Dette klarer vi!

Regine Foto Hanne K. Lybekk.jpg

Regine. Foto: Hanne Kristine Lybekk.

Anna Glommen (23 år), Gjøvik speidergruppe
– Jeg fullførte arbeidet med klaffene mine i slutten av 2016. Det tok en stund før jeg startet på klaffene, fordi jeg var leder i troppen, og da jeg først satte meg inn i poengsystemet, så jeg at jeg allerede hadde samlet en god del poeng. Den største utfordringen min var egentlig å holde styr på poengene, for det lå ingen mal ute for akkurat dette.

Mitt tips: Gjør ting sammen med andre rovere. Da blir det morsommere og lettere!

Anna.jpg

Anna. Foto: Privat.

Andreas Nornes (26 år), Horten MS speidergruppe
– Det startet med at vi ble enige i roverlaget om å begynne på burgunderklaffene, litt som en intern konkurranse, men også som en måte å styre hva vi skulle fylle roverlagsmøtene med. Resultatet ble at jeg ble ferdig med klaffene i desember. Det mest utfordrende, men kanskje også det mest givende, var nok å ta programmerkene. De krever en god del systematisk arbeid over tid, men det er også en veldig fin måte å innrette roverarbeidet på.

Prosjektet mitt var å arrangere korpsbannerkonkurransen for Metodistkirkens speiderkorps. Dette innebar blant annet å planlegge, utforme og bedømme forhåndsoppgaver. Som en avslutning var jeg også ansvarlig for seremonien med utdelingen av korpsbanneret.

Prosjektet krevde både organisering av frivillige og midler. Det var en spennende måte å lære om både lederskap og planlegging på, og svært nyttig også i roverarbeidet seinere.

Mitt tips: Jobb systematisk, planlegg hva du vil gjøre og husk på å skrive ned hvor mange poeng du har, slik at du hele tiden har oversikten.

Andreas.jpg

Andreas. Foto: Privat.

Charlotte Hegvold Jørgensen (18 år), Kattem speidergruppe
– Jeg begynte å ta flere av fordypningsmerkene da jeg ble tatt opp som rover i roverlaget i 2016. Det var en fin måte å jobbe målrettet mot noe, og jeg brukte dette som en ramme til enkelte speidermøter. Etterhvert utviklet det seg til at jeg satte meg flere mål, slik at jeg til slutt kunne få burgunderklaffene. Jeg hadde det ikke travelt, og var derfor ferdig i fjor sommer.

Utfordringen med burgunderklaffene, var å bestemme seg for et selvvalgt prosjekt. I begynnelsen synes jeg det var vanskelig å velge et prosjekt som kunne utfordre meg og gjøre at jeg utviklet meg videre, men etter litt idemyldring og veiledning i roverlaget, fikk jeg valgt et prosjekt.

I roverlaget har vi en aspirantperiode på ett år. I løpet av den skal man fullføre og få godkjent en roveroppgave før man skal ut på roveropptakstur. Vanligvis bestemmer roverlagsleder hva denne skal være, men for å utfordre meg kreativt, ble prosjektet mitt å bestemme, planlegge og gjennomføre roveroppgaven for neste kull. Slik fikk jeg trent på å ta ansvar. Det var mange problemstillinger jeg ble nødt til å ha en plan for løsning på, og mange praktiske ting jeg skulle ta meg av, særlig gjaldt det praktiske selve roveropptaksturen.

Mitt tips: Ikke ha det travelt. Sett deg mål og jobb aktivt med f.eks. merker og deltakelse på arrangementer, så kommer klaffene relativt fort av seg selv.

Charlotte.jpeg

Charlotte. Foto: Privat.

Signe M. Evertz Forsberg (20 år), 3.Skien speidergruppe
– Jeg og en annen rover som er ivrig til å ta merker starta rett på burgunderklaffene etter at vi fikk de grønne. Vipps, så hadde vi dem på et år.

Det er mye som skal gjøres, så det vanskeligste var å finne tid til alt på møter og turer. Men det handler om hva en prioriterer. Vi brant for dette, og da ble det omtrent bare det vi jobbet med.

Mitt tips: Det er kjempemoro og trenger ikke være vanskelig! Sett av tid og kjør på! Kos deg med det, og vær gjerne sammen om det. Ikke minst er det stas å bære klaffene etter alt arbeidet.

Signe M. Evertz Forsberg Bilde til Speidern 034 - privat.jpg

Signe. Foto: Privat.

Erling Husby (28 år), Vikhamar speidergruppe
– Jeg tok klaffene høsten 2008. Det mest utfordrende var å prøve å finne en balanse, slik at jeg fikk jobbet med mange deler av programmet, og ikke bare sanke poeng på de områdene der man kunne få rask uttelling.

Jeg var også troppsassistent, og jeg ville gjøre noe i speidergruppa, så vi ble enige om at jeg kunne ha som prosjekt å arrangere en luksustur for førerpatruljen. I utgangspunktet et lite og enkelt prosjekt, men likevel var det mange ting som skulle planlegges og koordineres.

Mitt tips: Når du endelig blir tatt opp som rover og får starte rovertida, er det så mange nye dører som åpner seg. Muligheter til å få ansvar, ta ansvar, oppleve og oppdage. Som mange andre, gikk jeg inn for å gjøre mest mulig. Det er lurt å undersøke hvilke muligheter som finnes og ellers passe på å jobbe bredt med kravene til klaffene.

Erling Husby på Patruljeløft Foto Elisabeth Sveen.jpg

Erling. Foto: Elisabeth Sveen.

 

  • Publisert: 21.12.2020
  • Av: Hanne Kristine Lybekk
  • Foto: Kristian Strøm

Del saken

Våre samarbeidspartnere

Frivillighet Norge
Studieforbundet natur og miljø
Flyktninghjelpen
LNU logo
Norsk friluftsliv