Mikroplast - hvor kommer det fra?

Plast er et fantastisk materiale, og det finnes overalt rundt oss, dessverre også som små biter i vann, havet og i fiskemager. Alle snakker om mikroplast, alle er enige om at vi må gjøre noe med det, men hva er det, og hvor kommer alt fra?

Tekst og foto: CF Salicath

Plast lages fra olje, og består av lange molekyler – lenker av atomer. Plast ble oppfunnet rundt 1900, og vi oppdaget raskt hvor nyttig det er. Det kan formes til alt mulig rart, det leder ikke strøm, og det er utrolig holdbart. Uten plast hadde vi ikke kommet til månen, og mange liv har blitt reddet med medisinsk utstyr laget av plast. Plast blir nå brukt over alt, i vannrør, elektronikk, bygninger, klær og leker og mye mer. Plast ble etterhvert veldig billig å produsere, og vi begynte å bruke det i emballasje og ting som skal kastes med en gang – litt rart siden det er så holdbart. Plast brytes ikke ned på mange tusen år, den blir bare delt i mindre og mindre biter om den blir liggende i naturen.

Mikroplasten dukker opp

På 80-tallet oppdaget forskere i England at sanden på strendene ikke bare var rester av stein og skjell. Små mangefargede biter lyste opp: Mikroplasten. Mikroplast er det vi kaller biter av plast som er mindre enn 5 mm (en halv centimeter). Etterhvert som årene gikk, ble det bare mer og mer plast i sanden, og vi fant store havområder der havstrømmer sopte sammen store flak av plastbiter. Hvert år slippes det ut åtte millioner tonn plast i havet, og 2050 vil det være mer plast enn fisk. I havet blir plasten løst opp i mindre og mindre biter av bølger og solstråler. Bitene synker til bunns, eller spises av små krepsdyr og fisk. De blir igjen spist av større fisk og sjøfugl, og sånn havner mikroplasten i maten vår. Plast inneholder tilsetningsstoffer som for eksempel gjør den blank eller fleksibel, og du har med en viss sannsynlighet spor av disse stoffene i kroppen.

mikroplast 2.png

Hvor kommer den fra?

Det meste av plasten som vi har laget – og det er ikke rent lite – finnes ennå på Jorden. Noe er resirkulert, noe er brent, men det meste finnes i ting rundt oss, eller som søppel i naturen og på havene. Når man kjører bil sliter det av litt og litt av dekkene, og dette er den største kilden til utslipp av mikroplast i Europa.

En annen stor kilde til mikroplast i havet er fra vasking av syntetiske klær. Mange turklær er laget av materialer som skal gi strekk i stoffet, og det består ofte av plast. Når du vasker tøyet, blir små biter av stoffet med i avløpsvannet, og det klarer ikke renseverket å fjerne. Stoff som heter noe med «poly-» og stoffer som elastan, nylon, spandex, akryl og asetat består av plast. Ull er din beste turkamerat, og lin, bomull og silke er fine alternativer uten plast.

Kan vi ikke bare slutte med plast?

Ikke så fort! Plast løser mange problemer vi har, og er uunnværlig i mange sammenhenger. Alternativene til plast kan bruke mer energi og slippe ut mer CO2 enn plasten gjør. Et handlenett i bomull må for eksempel brukes 7 100 ganger for å veie opp for energien brukt til produksjon - sammenlignet med produksjonen av én plastpose. Det er hver dag i 20 år! For å fø en stadig større befolkning trenger vi å pakke inn maten i plast så den ikke blir ødelagt. Alt forbruk påvirker miljøet, og det er ikke alltid lett å vite hva som er minst skadelig for miljøet.

Det meste av mikroplasten i havet kommer fra private forbruksvarer, mens rundt en fjerdedel kommer fra industri (6). Du kan med andre ord gjøre mye selv for å redusere plast i havet.

Hva kan du gjøre for å redusere mikroplast?

  • Bruk mindre, kjøp mindre!
  • Reparer, lag ting selv eller kjøp brukt.
  • Kjør mindre bil ved å gå eller sykle til skolen, speidermøter og turer. Mikroplast kommer også fra dekk som slites. 
  • Bytt ut syntetiske klær med bomull, ull og lin. Kjøp økologisk om du kan.
  • Vask syntetiske klær i poser som fanger opp plastpartikler, for eksempel Guppybag.
  • Sjekk kosmetikk for ingredienser som heter noe med «poly-». 
  • Lever plast til resirkulering om kommunen din tar det imot – legg aldri igjen noe ute i naturen.
  • Plukk søppel i nærområdet ditt, enten det er langs skoleveien, i skogen eller på stranden.
  • Unngå engangsplast og emballert mat.
  • Når du trenger engangsbestikk – kjøp i papp eller tre, eller ha med deg en Spork i veska.
  • Det er lokalvalg neste år: Spør politikere hva de gjør for å redusere avfall i nærmiljøet og øke graden av resirkulering i kommunen. 

mikroplast 3.png

  • Publisert: 20.03.2019
  • Av: CF Salicath
  • Foto: CF Salicath

Del saken

Våre samarbeidspartnere

Studieforbundet natur og miljø
Flyktninghjelpen
Frivillighet Norge
LNU logo
Norsk friluftsliv
Vitensenterforeningen