Topptur x ni

To rovere fra Oppdal 2 Pionerene speidergruppe var i høst på en fire dager lang topptur. Det krevde god planlegging, sterk vilje og solid kameratskap.

Topptrim Oppdal er et opplegg hvor målet er å gå ni topper i oppdalsområdet. Du får et klippekort som du tar med deg på toppene for registrering. Toppene er delt inn i gull, sølv og bronse etter vanskelighetsgrad, turlengde og høydemeter. Du må nå alle tre toppene i hver kategori for å få det tilsvarende merket.

Ideen
Da jeg, Tom Kristoffer Olsen (24), ofte kalt Krille, kjøpte meg ny sykkel og ville ta en lengre tur med den, kom ideen: Alle Topptrim-toppene på én tur, på sykkel og til fots, i løpet av fire dager. Med litt planlegging og noen å gjøre det sammen med, burde det være mulig.

Tanken ble luftet for flere rovere. Noen sa de var «gira», men gjennomføringsevnen var ikke der, det krevde litt for mye dedikasjon. Så snakket jeg med Inge Moene (20). Vi to går «way back», begge har alltid vært eventyrlystne. Inge tente kjapt på ideen.

Før alt begynner, på trollet Topptrim.jpgKrille (t.v.) og Inge klare til start fra Oppdal sentrum på dag 1. Ni topper venter!

Planlegging
Vi møttes flere ganger for å snakke om hva vi trengte til turen og hvordan vi kunne få tak i alt, og vi skaffet oss en sponsor, Intersport Oppdal.  

Trening
Noen uker før turen tok vi vår første treningstur med bagasje på syklene.

På vei hjem mistet Inge kontrollen, og falt ganske stygt, men slapp greit unna med noen skrubbsår og et vondt ribbein.

Vi ble enige om at vi måtte trene mer, i hvert fall fire femmilsturer til før vi dro. Det ble bare én.


Strategi
Vi fikk gode tilbud fra Intersport, og speidergruppa sponset oss med mat og lånte oss en del utstyr. Vi bestemte oss for å ha tre leirdepoter – matrasjoner, telt, øks og godis – på strategiske plasser langs ruten. Det ville bli altfor tungt å sykle med alt vi trengte. Vi planla rute og rekkefølge på toppene for å spare mest mulig tid og krefter.

Tur opp Gammelsæterberget_Topptrim.jpgFra turen opp Gammelsæterberget.


Selve turen
Dag 1: Vi startet fra sentrum i Oppdal med syklene og turutstyr, snacks, bananer og vann. Vi sykla ut til Vinstradalen, og tok gulltoppen Kolfatberga. Så sykla vi videre til Sæter og trillet opp Sæterfjellet. Der fant vi første leirdepot, og tok en bronsetopp, Storberget. Vi ville ta en gulltopp til, men det ble for mørkt, og vi hadde ikke nok tørre klær igjen.

Dag 2: Etter en god frokost, gikk vi til Fremste Åmotshytten, turens høyeste topp. Den var tung etter gårdagens etappe, vi brukte ca. fire og en halv time. Så dro vi tilbake til Oppdal sentrum og tok bronsetoppen Svarthaugen, før vi sykla til Skaret og depotet ved Vognildsetra. Her kjempet vi mot mørket, men kom fram i tide og slo leir.

Dag 3: Rett ved leiren lå sølvtoppen Gammelsæterberget. Etter denne, sykla vi til Langodden i Gjevilvassdalen. Her var siste leirplass. Men vi var ikke ferdige for dagen. Vi gikk til fots over Oklafjella til Korgtjønntangen. Dermed hadde vi alle tre gulltoppene! Så fulgte vi stien til sølvtoppen Bårdsgardskammen. Solen var på vei ned da vi nådde toppen.

Nå ble vi nødt til å improvisere, for vi var 14 km unna leirplassen og ville ikke gå tilbake over fjellet i mørket. Vi ønsket heller ikke å bli hentet av et Sea King. Etter litt snakk med lokalkjent mor, gikk vi til den selvbetjente turisthytta Vassendsetra. Der tok vi inn, stuptrøtte og utmattet. Heldigvis hadde vi med oss en dobbel porsjon Real turmat, uten den ville stemningen vært annerledes.

Speiding handler ikke bare om å bygge en gapahuk og synes det er tøft, men om å være løsningsorientert. Det klarte vi i denne situasjonen. Vi ville ikke spille helter og leke Bear Grylls. Det var belgmørkt, vi var slitne og leie, og trengte en god opplevelse. Hadde vi ikke funnet hytta, hadde vi nok kastet inn håndkleet og gitt opp.

Dag 4: Vi spiste det vi hadde igjen av mat, og labbet de 11 kilometerne tilbake til leiren, med sår på føttene, i myr og over stein og langs dårlig sti Det krevde mye av oss! Vi var lettet da vi kom fram, der ventet det selvsagt middag. I tillegg hadde vi lagt igjen dobbel dose brus her, som vi hadde glemt! Stor glede!

Nå syklet vi til sentrum igjen for å ta bronsetoppen Våttåhaugen. Den var beinhard oppover, selv om vi trilla nesten til toppen. Nå kjente vi oss helt kjørt.

Bare sølvtoppen Høgvarden gjensto. Det var den vi trente på noen uker før, og vi visste akkurat hvor langt og bratt det var dit, det hjalp! Det blåste mye, så turen var tung. Men vi klarte det og gikk det siste stykket til fots, strakte hendene i været og jublet!

Deretter bar det ned til sentrum, 83 timer etter startskuddet. Inge veltet ikke denne gangen, nå var det Krilles tur! Men alt gikk bra og det hele var veldig komisk!

Dagen etter gikk vi til Sport 1 for å hente merkene våre. Seier!

Korgtjønntangen, toppen_Topptrim.jpg
Korgtjønntangen er besteget.

Hva vi lærte
Inge:
Tankene mine er noe av det viktigste for å kunne fullføre målet jeg har satt meg. Du kan ha verdens beste utstyr og verdens sterkeste kropp, men har du ikke har riktig tankesett og er sta nok, hjelper det ikke.

Det er ikke alltid behagelig å nå et mål, det er veldig lett å gi opp når en innser at det blir lite mat en god stund fremover, og en er usikker på om en i det hele tatt får tak over hodet den natten. Å kjenne på dette har gitt meg et glimt av hvordan flyktninger og hjemløse kan ha det. Jeg har fått nye tanker og ny respekt for dem.

Du innser ikke verdien av en god turkamerat før du er i en situasjon der du ikke klarer å motivere deg selv godt nok. Krille er en som alltid gjør sitt beste for å nå målet. Han er sta og gir alt for å få deg med seg til toppen!

Krille:
Kroppen tåler mye mer enn man tror og aner. Det var også gøy å kunne sette seg et mål og gjennomføre det. Å stå på øverst på den siste toppen, var ubeskrivelig! Det at hele greia ikke bare var en fantastisk tanke, men et gjennomførbart mål. Det var nydelig å få oppleve!

Om du “er beredt”, skal det mange uhell til før du sliter skikkelig, spesielt når du er i kjent terreng. Det finnes mange løsninger i norske fjell. Hytter, setre, tilgjengelige veier, alt mulig. Bruk hodet, bruk fjellvettreglene. Er du godt forberedt, kjenner deg selv, været, forhold, kart og kompass, hele pakka, går det faktisk bra! For oss var det ikke noe nederlag å ta inn på en hytte. Det var det smarteste vi kunne gjort.

Vi skal ikke stresse gjennom skaperverket. Vi skal oppleve det, være i nuet, ha det kos på tur. Inge og jeg hadde det fint, men det var ingen kosetur. Vi fikk ikke lagd til bål én gang, vi hadde det for travelt. Enten måtte vi komme oss videre, eller komme oss i seng! Vi skulle nå et mål, og det tar blikket vekk fra det som er omkring deg.

Jeg lærte også at Inge er tidenes turkamerat. Han klager aldri, har alltid godt humør (nesten), og er sta som et beist når det gjelder å presse seg selv.

Fakta om Krille og Inges Topptrim

  • Ni topper fra 954 til 1 481 m.o.h.
  • Omtrent 250 km totalt.
  • 150 km på sykkel.
  • 100 km til fots.
  • 83 timer.
  • Lengste avstand i luftlinje på en dag: Vassendsætra - Høgvarden: 38 km.
  • Publisert: 21.12.2017
  • Av: Tom Kristoffer Olsen og Inge Moene
  • Foto: Tom Kristoffer Olsen og Inge Moene
  • Friluftsliv

Del saken

Våre samarbeidspartnere

Camp Villmark
Flyktninghjelpen
Frivillighet Norge
LNU logo
Norsk friluftsliv
Vitensenterforeningen