– Vi er med fordi vi ønsker å bidra når det gjelder

Hva er Speidernes beredskap?

Mina Hatleskog (20) fra Randaberg 1. speidergruppe har alltid beredskapsekken ferdig pakket. Med litt nødproviant, et sett med ullplagg og klær til å klare seg ute, i alle fall i et døgn. – Den bruker vi ganske hyppig når vi er på leteaksjoner. – Speidernes beredskap er en gruppe med speidere som velger å sette seg ekstra godt inn i temaene beredskap og førstehjelp, og hvordan vi kan hjelpe folk som har gått seg vill eller skadet seg ute på tur. Vi deltar også på leteaksjoner. Det kan være å finne savna mennesker med demens som har gått ut av sykehjemmet der de bor, eller redningsaksjoner for noen som er psykisk dårlig. 

Hvorfor er dere med i Speidernes beredskap?

Gro Tengesdal (20) fra 1. Egersund speidergruppe er med fordi hun vil bidra når det gjelder. – Vi har opparbeidet oss mye speiderkunnskap, og får fellesskapet gjennom beredskapen. Vi har vært med fra vi var 16 år, det er da du kan bli med. Det er vel 4-5 år, sier hun.

– Vi fikk komme på besøk og få en omvisning på hovedbasen til Speidernes beredskap i Sirdalen. Det var en stor del av grunnen til at jeg ble værende i speideren. Jeg gledet meg sånn til å bli med i Speidernes beredskap og bli kjent med speidere fra forskjellige kretser. Lære mer om hvordan jeg kan hjelpe andre mennesker som trenger det.  

– Det var spennende å se hvordan de gjorde ting når det for eksempel var skader i skitrekket, og se at de bidro og brukte kunnskapen sin til å hjelpe de som var skadet, før ambulansen kom, forteller Gro. 

– Og så hadde de òg et par snøskutere som så kule ut da, legger Mina til og ler. – Ja, haha, ikke minst dét!, sier Gro.

Hvilke erfaringer får dere som kan brukes ellers i livet?

– Vi har mange kurs der vi lærer hvordan vi kan ta vare på oss selv, hvordan man klarer seg ute en vinternatt, og hvordan vi kan hjelpe andre som skader seg. Det er mye pasientkontakt og samarbeid som et team på leteaksjonene. Det tar vi med oss videre, forteller Mina.

– Vi lærer å samarbeide under press. Alle kan jo ikke gjøre samme ting, og da er det viktig at man fordeler oppgavene. Når du vet at alle kan sine egne oppgaver, så kan du fokusere bedre på dine egne, legger Gro til.

– Du lærer mye om å stole på deg selv. På at du kan det du driver med, og at du får det til, sier Mina.

– Og utfordre deg selv, skyter Gro inn.

– Ja, ikke minst, sier Mina. 

Har Speidernes beredskap påvirket valget av utdanning?

– Vi har begge valgt å studere til sykepleier. Jeg vet ikke helt med Gro, men Speiderens beredskap var hovedårsaken til at jeg fant ut at det var noe jeg hadde lyst til. 

– Å møte forskjellige mennesker og hjelpe dem når de er i en sårbar situasjon, synes jeg er veldig spennende, og da passer sykepleier fint, forteller Mina. 

– Helt enig. Vi lærer mye i beredskapen og får videreutviklet kunnskapen gjennom studiet, legger Gro til.

Påvirker det hvordan dere gjennomfører speiderturer med gruppa?

– Det kan være nyttig å lære videre kunnskapene vi opparbeider oss, slik at også andre speidere er bedre forberedt hvis uhellet skulle skje, svarer Gro.

Mina sier det påvirker pakkelisten deres. – Vi vet hva det ofte blir behov for. Jeg pakker alltid med meg et ekstra ullsett og en lue, bare i tilfelle noen har glemt det. Det er et par ganger hvor det har blitt nødvendig, og da er det alltid kjekt å ha det. Så du tar med deg mye erfaringer som du kan lære videre til andre.

Hvorfor er Speidernes beredskap viktig for Norge?

– Frivillighet er kjempeviktig for samfunnet! Mina forklarer at i Rogaland bidrar frivillige mye både til politidistriktet og redningstjenesten, og på ulike arrangementer. Samarbeidet gjør at ting går litt mer på skinner hvis uhellet skulle skje. 

Nevn tre ting dere ville hatt med dere på en øde øy! 

– Nei, det er vanskelig å svare på, mener Gro. 

– Nå liker jeg egentlig godt vinter, så da kan vi jo si at det er snø på den øya. Da hadde jeg i hvert fall tatt med litt sjokolade, en lue og kanskje en jervenduk, sier Mina.

– Ja, det høres veldig lurt ut. Noe å holde deg god og varm med. Fyrstikker for å starte et bål. Også litt mat, da, avslutter Gro. 

Denne artikkelen er hentet fra SPEIDEREN nr. 1 2026. Du kan lese bladet digitalt her.