Hopp til innhold

Hele kapittelet samlet for utskrift · ca. 15 A4-sider

Kapittel i Programmet for ulike aldersgrupper

Flokk (småspeidere)

Flokken er småspeidernes arbeidsenhet.

Sist endret . Den nyeste utgaven står på speiding.no/speiderprogram/aldersgrupper/flokk-smaspeidere.

1

Om flokken

Flokken er småspeidernes arbeidsenhet.

Flokken er for 8-9-åringer (barn i 3.-4. klassetrinn), og småspeidertiden strekker seg over to år.

I noen grupper, spesielt de som bruker jungelrammen, brukes fortsatt det gamle navnet «ulvunger». Nedenfor finner du hovedtrekkene og prinsippene for småspeiderarbeidet samt oversikt over speiderprogrammet for flokken og hjelpemidlene som finnes.

Mål med arbeidet

Gjennom arbeidet med småspeiderprogrammet skal den enkelte speider:

  • Få trening i å samarbeide og løse oppgaver sammen med andre
  • Utvikle ansvarsfølelse og lære å ta ansvar for seg selv
  • Utvikle nysgjerrighet og positiv holdning til læring
  • Bli kjent med og utvikle omsorg og ansvar for naturen
  • Bli kjent med og utvikle ansvar for nærmiljøet
  • Utvikle forståelse for sosiale normer, og for hva som er rett og galt
  • Utvikle sine motoriske ferdigheter, og spesielt finmotorikken

Du finner hjelpemidler for flokken på denne siden.

Les mer

2

Prinsipper for arbeidet i flokken

Speiderarbeidet i flokk har småspeiderprogrammet som grunnmur og en fantasiverden som ramme. Hovedrammen kan være "Jungelboka" av R. Kipling eller "Dyreskogen" av Collin Dann. Andre mulige rammer er sjøspeiding, Ole Brumm, Indianer, Kardemomme by, Ronja Røverdatter.

Stikkord

Ta utgangspunkt i disse stikkordene når du planlegger møter og turer: motivere, konkretisere, variere og aktivisere. Spesielt er det viktig å aktivisere. Det er småspeiderne som skal gjøre ting, ikke lederne. Småspeidertiden skal være preget av lek og egenaktivitet, passe store fysiske utfordringer som bidrar til å utvikle motorikken, korte og konkrete oppgaver som kan gi mestringsfølelse, og samarbeidsoppgaver som utvikler sosiale ferdigheter.

Leken

Leken er en viktig del av alle rammene og et viktig hjelpemiddel i flokken. Det er viktig at småspeiderne opplever tiden i flokken som morsom og spennende. Det er ikke så lurt med mye instruksjon eller teori i flokken, da oppmerksomhetsspennet er kort og konsentrasjonsevnen er dårlig hos denne aldersgruppen.

Gjennom lek og fantasiramme kan speiderne lære noe om seg selv. Forskjellige dyr kan for eksempel være bilder på forskjellige egenskaper som er for abstrakte til at småspeiderne kan snakke om dem. Barn uttrykker også følelser gjennom lek. Dessuten er lek spennende og moro – og det skal det være i flokken.

Å lede flokken

En av dine viktigste oppgaver som leder i flokk er å lære småspeiderne å fungere i grupper, å følge felles regler og å fungere sammen med andre. De skal oppleve at problemer kan løses ved å snakke sammen.

Barn i denne alderen kan være bråkete og urolige, noe som kan gjøre det krevende å få gjennomført de planlagte aktivitetene. Men tenk også over at når vi ber barn om å oppføre seg pent, så ber vi dem ofte om å oppføre seg på en måte som er unaturlig for barn. Den frie og egenstyrte leken som småspeiderne opplever på møtene, er viktig å ta vare på, fordi den gir barna et viktig pusterom i deres voksenstyrte og gjennomorganiserte hverdag.

Tenk heller hvordan dere kan tilrettelegge og organisere aktivitetene på en måte som gir ro og hjelper småspeiderne å engasjere seg i oppgaven. Utemøter, mye fysisk aktivitet, korte økter, tydelige og trygge voksne og spennende fantasirammer vil bidra til en god stemning på møtene og turene.

3

Speidermetoden i flokken

En viktig del av speidingen er bruk av speidermetoden. Speidermetoden utgjør noe av det mest unike med speiderbevegelsen. Mye av speidernes læring og utvikling skyldes selve metodene som brukes, altså i hvordan vi gjør tingene.

Speidermetoden har 8 elementer som henger tett sammen som biter i et puslespill. Blant disse 8 elementene er det noen som brukes i småspeiderarbeidet i større grad enn andre. Lek, bruk av rammer, "learning by doing" og medbestemmelse og ansvar har stor betydning for arbeidet i flokken. Disse punktene forklares mer utdypende lenger ned.

Symbolikk rammer og lek

Bruk av rammer

Arbeidet i flokken bør ha en ramme. Med ramme mener vi en historisk eller tenkt omgivelse fra litteraturen eller andre kilder. Rammen setter fantasien i sving og er med på å skape et miljø der småspeiderne lettere tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger vi ønsker å gi. Dessuten er bruk av rammer med på å gjøre speidertiden i flokken morsommere og den er med på å skape et særpreg rundt det å være småspeider.

Historier og eventyr vil alltid sette fantasien i sving, både hos store og små. Det gir muligheter for innlevelse og videre tankeflukt, og vi kan trekke paralleller mellom personer og hendelser i historien og vår egen situasjon. Dette kan ofte gi større forståelse for både oss selv og andre.

Patruljenavn, navn på ledere, møtesteder og lignende som går igjen år etter år, gjør at småspeiderne fort føler seg hjemme i flokken og kjenner tilhørigheten i en gruppe. Bruk av rammer skaper tradisjoner som igjen gir trygghet.

Som leder vil du oppdage at en fast ramme gir deg mange ideer og mye hjelp til selve programplanleggingen. Det er mange måter å bruke rammer på.

Historien kan «dekke» hele programmet, men det kan virke anstrengende og gi liten fleksibilitet i flokkarbeidet. Dessuten kan småspeiderne eller hvert synes det blir kjedelig med den samme historien møte etter møte. Bruker du derimot rammen ved seremonier, åpninger, samlingsstund, bakgrunnshistorie ved lek og konkurranser, som motivasjon ved innlæring, som høytlesing/fortelling osv., har du større muligheter til å variere innholdet på møter og møtetyper.

Deler av historien egner seg kanskje ekstra godt som løypeopplegg eller til et spesialmøte. Den kan gi gode ideer til andre aktiviteter som hører hjemme i flokken.

Noen ganger vil du ha behov for «spesialrammer» eller temamøter enten som enkelthendelser eller som «prosjekter» over 1-3 måneder. Det er bare fint med litt variasjon og overraskelsesmomenter og det ødelegger ikke rammetradisjonen. Pass bare på å bruke rammen ved de faste postene og ved seremonier. Unntaket er opptakelsesseremonien. Ved opptagelse av nye småspeidere er det viktig at rammen legges vekk. Småspeiderne skal få en forståelse av at opptakelsen innebærer et alvorlig løfte. De må ikke oppleve opptakelsen som en lek.

Gjennom "Scouting for boys" oppfordret speidingens grunnlegger Robert Baden-Powell speiderne til å leke indianere, riddere, nybyggere eller soldater, og gjennom det tilegne seg ferdigheter og kunnskaper som skulle komme til nytte i voksenlivet. Baden-Powell spilte på gamle historier og helter (Robin Hood, Huckleberry Finn, Jungelboken osv.).

Jungelrammen basert på jungelboka er den anbefalte rammen i flokken, fordi den gir veldig mange muligheter når det gjelder aktiviteter, verdiformidling, kunnskap osv. En alternativ ramme kan brukes for en konkret aktivitet, møte eller tur. Men helheten i flokkarbeidet oppnås på en best måte gjennom «Jungelboka». En grei erstatning for «Jungelboka» kan være «Dyreskogen» av Colin Dann. Denne har en ganske lik historie, satt i nyere omgivelser, pluss at dyrene har norske navn. Denne boka kan man finne på biblioteket.

Andre egnede rammer er indianere, Ronja, Ole Brumm, Kardemomme by, eventyr osv. Dere kan også prøve ut konsepter som er populære i dag, som Harry Potter eller Ringenes Herre. Eller hva med å la småspeiderne finne på eget fantasiunivers?

Det viktigste ved bruk av rammer er at flokklederen føler at den rammen som velges brukt, er noe flokklederen kjenner seg igjen i og trives med. Da er det lettere å gi noe av seg selv og flokklederens glød og iver smitter over på småspeiderne. Med barnas fantasi på laget er småspeiderarbeidet bare moro!

Les mer om jungel som ramme i flokken lenger ned. Du finner forslag til flere rammer i Speiderbasen.

Lek

Leken er en annen viktig arbeidsmetode i flokken. Lek er ikke bare noe som kommer i tillegg til møteopplegget for å fylle tidshull. Lek er en del av småspeiderprogrammet. Mange av målene i programmet understreker lekens betydning, for eksempel programmålene innen Vennskap og Kreativitet.

Leken er den første læremester. For både mennesker og dyr er den en vei inn til det samfunnet de skal leve i. Det er gjennom leken at barna tilegner seg de grunnleggende egenskapene og ferdighetene som er viktige for å kunne fungere tilfredsstillende sammen med andre mennesker. Leken utvikler sanser, ferdigheter, kunnskap, toleranse, hensynsfullhet, fantasi, kreativitet, konsentrasjon, arbeidsevne med mer. Leken utvikler mennesket. Og nettopp det er jo målet med speiderarbeidet.

Lær å bruke leken bevisst, og ikke som et tilfeldig innslag på møtet. Tilpass lekene til ramme eller tema for møte. Varier lekene og ikke bruk opp de mest populære. Alle typer leker egner seg ikke like godt over alt. Avpass leken etter plassen som er til disposisjon. Finn forslag til leker i Speiderbasen.

Noen gode råd om leker:

  • Pass på å ha alt materiell du trenger til leken før den starter
  • Sett leken inn i en sammenheng og innled med en fortelling
  • Ha målet klart
  • Bruk leker som alle kan delta i
  • Gi klar instruksjon og vis hvordan det skal gjøres
  • Vær entusiastisk
  • Klargjør hvordan leken starter og stopper og hvor lenge den varer
  • La småspeiderne stille spørsmål
  • Ikke led dem på plass, la dem finne plassen sin selv
  • Ikke la småspeiderne vente fordi du ikke har alle tingene som trengs
  • Stopp leken i god tid før den blir kjedelig
  • Stopp leken hvis den blir for voldsom
  • Forklar resultatene hvis det er en konkurranse
  • Ikke bruk utslagsleker og individuelle konkurranser
  • Ikke gjenta en populær lek for ofte

Medbestemmelse og ansvar

Medbestemmelse er viktig i Norges speiderforbund, og det må vies mye oppmerksomhet til det allerede i flokken, selv om det er begrenset hvor mye småspeiderne kan være med å bestemme. De kan for eksempel være med å bestemme hvor flokken skal dra på tur, hvem som skal være kulleder og kullassistent (dvs. patruljefører og patruljeassistent), eller hva programmet skal dreie seg om de neste månedene.

Det er viktig at småspeiderne får anledning til å diskutere før de tar en avgjørelse. Alles meninger må få anledning til å komme fram. Kullene er en tryggere arena for meningsutveksling enn diskusjoner med hele flokken.

Rent praktisk kan beslutninger tas ved at lederne forklarer flokken hvilke alternativer de har å velge mellom (ikke tilby flere enn tre alternativer). Så kan kullene diskutere hver for seg. Kullene legger fram sin mening og flertallet avgjør.

Uansett hvilken metode man velger for involvering og medbestemmelse, er det viktig å huske at patruljene i neste enhet (tropp) blir mer selvstendige, og vi må forberede speiderne på det. Småspeiderne må få trening i å være en patrulje uten for mye voksen styring, og de må få sine første erfaringer med demokratiske avgjørelser og ledelse av jevnaldrende.

Som en forberedelse til førerpatruljearbeidet i troppen, kan kulledere (patruljeførere) (og gjerne assistenter) være med i et "eldsteråd" der de endelige avgjørelsene tas. De bør også involveres i den delen av programmet som er lederstyrt, ved at lederen gir dem informasjon om hva som skal skje på møtene før møtet begynner. Dette kan gi den enkelte følelsen av ansvar og tillit, og det kan føre til at mer ansvar under gjennomføring kan overlates til Kullene (patruljene) selv. Aktiv involvering er også med på å sikre at du som leder får noe tilbake fra speiderne.

Trening i lederskap i flokken

Også i flokken kan alle speiderne få egne oppgaver. Fordel oppgavene slik at de går på omgang.

Oppgavene kan være:

  • å finne fram utstyr før møtet
  • å rydde etter møtet
  • å holde orden på kullets materiell under møtet
  • å lede kullet i lek og annen aktivitet
  • å representere kullet
  • å instruere de andre og overbringe beskjeder
  • å stå post i en sporløype

Learning by doing

Leke- og aktivitetsmateriell

Småspeidere har vanskelig for å lære bare ved å lytte. De trenger noe håndfast å prøve seg på; noe de kan se og kjenne på. Med andre ord handler learning by doing i flokken om å involvere så mange sanser som mulig. Leker som bidrar til å øve på praktiske ferdigheter, repetere kunnskap og trene sanser er flokklederens beste hjelpemiddel.

Billedmateriell er viktig og kan brukes i flere sammenhenger. Du kan samle på gode bilder, plkater og utklipp, for eksempel av fugler, dyr, hovedsteder, brannvern osv. Det finnes selvfølgelig mange illustrasjoner å finne på nett, men pass på opphavsrettighetene.

Unngå samtidig at flokkmøtene blir som skoletimer. I mange tilfeller er det mye bedre å gjøre noe utendørs fremfor å «se på» materiell og utstyr innendørs. En del aktivitetsmateriell kan småspeiderne selv være med på å lage. På turer i skogen kan dere samle ting fra naturen, som ekornspiste kongler og annet dyremerket materiale. Lag egne plantetavler av ting dere har samlet inn.

Noen gode måter å bruke sansene på:

  • post- og sporløyper
  • bildelotto og memoryspill og lignende
  • forskjellige typer Kims lek

Mange av temaene kan gjøres morsommere og lettere å oppfatte for småspeiderne hvis vi illustrerer dem med noe håndfast. Det hjelper spesielt i teoretiske temaer som for eksempel oppbygging av speidergruppa (da kan man for eksempel bygge gruppa som et hus).

Legg til rette for motorisk trening gjennom fysiske leker. Har litt standard utstyr tilgjengelig for småspeiderne, som de kan bruke når det er ventetid, for eksempel baller, hoppetau og livliner.

Praktiske ferdigheter

La småspeiderne oppdage gleden ved å mestre ting. De må overkomme nye utfordringer for å se nytten av det de lærer. Vil du grille pølser, så trenger du et skikkelig bål og en pølsepinne. Hvis uhellet er ute når du spikker, kan du hjelpe både deg selv og andre hvis du kan sårbehandling. Kunnskap gir trygghet.

De fleste oppgavene, enten det er leker eller tilegnelse av praktiske ferdigheter, forutsetter et visst minimum av forklaringer i forkant. Du må passe på at oppgavene forklares kort, konkret og lettfattelig. Husk at det noen synes er enkelt, trenger andre kanskje mye trening for å lære. Praktiske ferdigheter krever ofte at flere ledere følger med og hjelper småspeiderne når det trenges. Få hjelp fra foreldre, rovere, større speidere og, når det er mulig, de mer erfarne speiderne i flokken. For å gi speiderne følelse av mestring, forsøk å bruke mest mulig veiledning, og minst mulig tradisjonell instruksjon («gjør sånn og sånn»). Instruksjonen må alltid inngå i en sammenheng med egenaktivitet og lek.

Barn i alderen 8 - 9 år har behov for avveksling, de har vansker med å konsentrere seg over lang tid. Bytt derfor aktivitet ofte, gjerne hvert tiende minutt. Har dere planlagt en tidkrevende aktivitet, pass på å veksle mellom det å sitte stille og å være i bevegelse. Du kan gjøre instruksjonen mer levende og interessant ved å bruke spørsmål. La alle tenke seg om, og så be noen av småspeiderne om å svare. Husk å gi en tilbakemelding på svaret. Materiell som fanger oppmerksomheten, gjør det lettere å konsentrere seg. Pass på at alle både ser og hører den som snakker, og ta bort det som kan stjele oppmerksomheten.

Når småspeideren skal lage ting selv, begynn med å vise det ferdige resultatet. Da har de et reelt mål å jobbe mot. Pass på å ha nok voksne når det er behov for individuell oppfølging av speidere, eller del opp i små grupper som får andre oppgaver, mens opplæringen foregår med en gruppe av gangen.

Repetisjon er viktig for at ikke kunnskaper og ferdigheter skal gå i "glemmeboka". Repeter gjerne med leker, konkurranser, oppgaver i sporløyper og lignende. Dessuten blir en del repetert på en naturlig måte ved at kunnskaper og ferdigheter får en praktisk anvendelse, for eksempel på tur. Repeter gjerne de samme emnene flere ganger i løpet av året, men varier aktivitetene og metodene.

Opplæring i praktiske ferdigheter kan gjerne foregå på denne måten:

  • Vis sakte, forklar, vær konkret.
  • La småspeiderne få prøve, gjerne i form av en lek.
  • Hvis det er nødvendig, forklar en gang til.
  • La småspeiderne prøve igjen.
  • Gi oppmuntring og ros.
  • Repetisjon, helst på en senere samling.

4

Særpreg og seremonier i flokken

Drakten

Småspeidere bruker speiderskjorte, og på speiderskjerfet skal de ha enhetsmarkeringen for flokk.

Enhetsmerket

Enhetsmerket symboliserer speiderveien som leder oss til oppdagelse av nye områder. I flokken oppdager vi sporene og tegnene som forteller oss at veien ligger foran oss. Sporene utfordrer oss til å følge dem og legge ut på en reise langs speiderveien. Sporene indikerer at noen går sammen med oss og gir trygghet til å starte reisen.

Speiderløftet

Småspeidere avlegger det vanlige speiderløftet. Dette lyder slik:

Jeg lover etter beste evne å

  • søke mitt livssyn,
  • hjelpe andre
  • og leve etter speiderloven

Seremonier

Seremonier er gjerne knyttet til rammen dere bruker i småspeiderarbeidet. Det er viktig at småspeiderne selv forstår hva seremoniene handler som. Flokken bruker som regel noen av disse seremoniene:

  • Åpning av et flokkmøte - avhengig av rammen
  • Opptak av nye småspeidere i flokken
  • Overgang fra flokk til tropp
  • Spesielle seremonier i forbindelse med rammen (se nedenfor)
  • Fødselsdags-seremonier
  • Begivenheter i lokalmiljøet, for eksempel flaggheising 17. mai

Seremonier med jungelramme

5

Pedagogiske trekk for barn i flokken

Flokken er stort sett avhengig av voksne ledere for å fungere, men ikke undervurder barna. De har egne meninger og ønsker som du bør la komme fram og ta hensyn til.

Barn i 3-4. klasse liker spenning og lever seg lett i fantasisituasjoner. Særlig hvis du selv prøver å leve deg inn i historien. De har ofte mange ideer til lek og kan se nye måter å gjøre ting på. Gjennom leken prøver de nye roller, de lærer å være sammen, de lærere seg nye ferdigheter og de skaffer seg kunnskap.

Gruppedynamikk

I denne alderen utvikler barna seg fra å være opptatt av egen person til å bli deltakere i grupper/gjenger. Etter litt tilvenning fungerer de fleste bra i en større gruppe, som for eksempel en flokk. Det kan være en fordel at bestevenner og bestevenninner får holde sammen i patruljer/kull. Det å lære småspeiderne til å fungere i grupper, er en del av flokkledernes utfordring. Barna må lære å følge regler og sosiale normer for å fungere sammen med andre. Problemer kan ofte løses ved å snakke sammen.

Forbilder

Småspeidere er tillitsfulle og lette å lede. Det er derfor viktig at lederne er positive forbilder. Miljøet i flokken avspeiler ofte hvordan lederne er. Det er verdt å huske på at de også tar etter negative forbilder. Du har et ansvar som voksen, som venn og som leder.

Småspeiderne er midt i «den motoriske gullalderen». Behovet for bevegelse er naturlig nedlagt i barnet, og variert bevegelseserfaring i denne alderen og tidligere barndom er av stor betydning for hjernens utvikling.

Stort spenn

Barna i denne aldersgruppen vil ha et stort utviklingsspenn. Du vil spesielt kunne se store forskjeller i den finmotoriske utviklingen. Du kan derfor ikke kreve det samme av alle småspeiderne, men må justere kravene, og oppfølgingen, utfra forutsetningene til hver enkelt.

Selv om småspeiderne i flokken er svært ulike, er det enkelte fellestrekk som kjennetegner aldersgruppen.

Intellektuell og fysisk utvikling:

  • Oppfatter seg som person som vokser, de er nysgjerrige og vitebegjærlige.
  • De har god fantasi. Kreativiteten er en drivkraft for læring.
  • De utvikler ferdigheter raskt.
  • De lærer å lese, skrive og regne, og utvikler sine praktiske ferdigheter.
  • De lærer å konsentrere seg gjennom aktivitet. Opptatt av det som skjer her og nå.
  • Bruker kreative evner, f.eks. hvordan løse en konflikt.
  • De er åpne for det som er nytt, men er samtidig engstelige for det som er ukjent.
  • Kan tenke og handle samtidig.
  • Lærer å bevege seg i all slags leker (ball-lek, svømming, sykling osv.). De er aktive.
  • Selvstendigheten er økende og de kan klare mye på egenhånd.

Moralsk og åndelig utvikling:

  • Moralen er utvikles og er viktig. Hva er rett og galt (har et svart-hvitt syn).
  • Søker logiske forklaringer.
  • Behov for klare grenser og rammer for hva en skal gjøre.
  • Deres religiøse tenking er enkel, men de er veldig undrende.
  • Vil vite årsaker, utforsker omgivelsene, søker UT.
  • Søker enkle forklaringer og fakta.

Sosial utvikling:

  • Samvær med andre, gjerne i stor gruppe foretrekkes. Gruppestoltheten er fremtredende.
  • Lærer å følge regler, og lager sine egne regler.
  • De kan være ufine mot hverandre og støte ut dem som ikke følger reglene.
  • De har behov for å frigjøre seg fra voksne. Aktiviteter skaper selvstendighet.

Betydning for aktivitetene:

  • Barna søker anerkjennelse fra voksne.
  • Konkurranser skal være morsomme; unngå å lage tapere.
  • Barnet har et potensiale for godhet, så se etter det gode.
  • Bruk humor og vennlighet, selv når barnet har sluntret unna.
  • Det er viktig med voksenkontakt.
  • Har behov for klare grenser og rammer - det betyr trygghet.
  • De trenger frihet, men også veiledning.
  • Voksne er rollemodeller og forbilder.
  • De trenger å føle at de har ansvar.
  • Ha et aktivt program av kort varighet, og mye lek.
  • Når interessen fenges, kan de være utholdende, men de har behov for å velge selv.
  • Gi rom for fantasien.
  • Bruk faste seremonier og programposter som appellerer til gruppeidentiteten.
  • Unngå mye lesing og skriving, og gi enkle og klare oppgaver.
  • Patrulje-/kulloppgaver gir motivasjon.
  • Voksne må hjelpe dem til å konsentrere seg om resonerende tenking (bruke sin intelligens).
  • I praktiske aktiviteter kan den moralske aspektet fremheves.

6

Organisering av flokken

Inndeling

Flokken tar inn nye medlemmer som åtteåringer. Småspeiderne er i flokken i to år før de går over i troppen. Speiderprogrammet kan brukes på sammen måte uansett når det tas inn nye medlemmer og hvor lenge de er i flokken.

En grei størrelse på flokken er mellom 10 og 24 medlemmer. Barn i småspeiderdrakt trenger å føle at de hører til i en mindre gruppe. Flokkens småspeidere inndeles i små enheter som vi kaller kull eller patruljer etter som det passer inn i rammen dere velger å bruke. En passe størrelse på et kull er seks til åtte medlemmer.

Kull/patruljer ledes av en kulleder og eventuelt en kullassistent (patruljefører og assistent). De kan velges av kullets medlemmer. Dette kan gå på rundgang, slik at alle skal oppleve å lede og bli ledet an andre. Kullederens og -assistentens oppgave er å hjelpe flokklederen, blant annet ved å sørge for at kullet gjør de oppgavene de har fått.

Alle i kullet skal bli behandlet likeverdig. Det kan bety at noen får mer oppmerksomhet, støtte eller voksenkontakt enn andre, for å oppnå det samme som andre.

Hvert kull bør ha sitt eget navn. I de fleste flokker bruker vi navnet på en farge. Det er viktig å kjenne småspeiderne godt før dere setter sammen kullene. Det er viktig at venner kommer sammen, at kunnskap og speidererfaring fordeles så likt som mulig mellom kullene og at det blir noenlunde lik fordeling på kjønn. Har dere få jenter, er det en fordel om jentene får være med i samme kull/patrulje.

For at kullene skal bli en sammensveiset gjeng, må de få en del tid sammen. Dere kan for eksempel sette av 10 til 15 min. på møtet som er kullets egen tid. Da kan småspeiderne prat om ting de er opptatt av eller lederen kan gi kullet i oppgave å snakke om et emne, eventuelt knyttet opp til de aktivitetene dere holder på med.

Aspiranttiden – opptagelse - overgang til tropp

Før småspeiderne tas opp som medlemmer i flokken, bør de gå gjennom en aspiranttid. Aspiranttiden bør vare i minst seks uker. I løpet av denne tiden blir alle i flokken kjent med aspirantene, og aspirantene blir bedre kjent med speiderbevegelsen. Se aspirantdelen i speiderprogrammet (introprogrammet). I aspiranttiden er det naturlig at aspirantene følger flokkens møter. Hvis dere vil, kan dere ha spesielle seremonier som bare er for opptatte småspeidere. Når aspiranttiden er over, skal de nye småspeiderne få avlegge speiderløftet.

Mot slutten av tiden i flokken er det viktig å forberede småspeiderne på overgangen til troppen. Det kan være lurt å trekke inn troppslederen. Dere bør markere både opptagelsen og overgangen på en spesiell måte. Småspeiderne skal forstå alvoret i det. Det er viktig at foreldrene får vite om begivenhetene og hva de betyr, og kanskje også bli invitert til å være med.

Foreldrekontakt

God og positiv foreldrekontakt er viktig for lederne av en småspeiderflokk. Det er på dette alderstrinnet vi kan ganske lett trekke foreldrene inn i speiderarbeidet. På turer er det ofte behov for å ha med noen foreldre til hjelp. Noen foreldre går kanskje inn i foreldrerådet eller hjelper gruppa på andre måter. Noen foreldre har yrker og hobbyer som flokklederen kan dra nytte av.

Inviter foreldrene til spesielle sammenkomster, for eksempel til opptagelse av nye småspeidere, i forbindelse med høytider, til gudstjeneste eller til familiedag med sporløype og konkurranser. Hvis dere engasjerer foreldrene, så får de både innblikk i og forståelse for speiderarbeidet. God foreldrekontakt hjelper også lederne å forstå speiderne bedre.

Kullrådet (førerpatruljen)

En samling for kulledere, -assistenter og lederne i flokken kan holdes en gang i måneden eller noen minutter før møtene. Da kan dere ta opp:

  • det som skal foregå på møtene
  • hva kan kullederne/-assistentene gjøre i form av informasjon og instruksjon til de andre småspeiderne i kullet sitt
  • litt instruksjon i hvordan lede kullet
  • småspeidernes ønsker om aktiviteter og program
  • tips og ideer til leker og annet som kulledelsen kan bruke
  • andre ting etter behov

Formålet med dette er å gi småspeiderne litt ekstra ansvar, og vise dem en arbeidsform de kommer til å møte i troppen.

7

Planlegging i flokken

Planlegging er mer enn å sette opp terminliste. Planlegging er å bestemme det som skal skje i fremtiden. Mye av det som skjer, er utenfor vår kontroll. Da er det enda viktigere å ha en plan og være forberedt på eventualiteter. Uten en plan er vi helt overlatt til tilfeldighetene. Vi planlegger samlinger og aktiviteter for å bruke tiden og kreftene på den beste måten.

Planlegging har flere hensikter. Den skal sikre:

  • sammenheng og balanse i arbeidet, både på kort og lang sikt
  • nødvendig koordinering mellom egne arrangementer og andres (gruppe, krets, forbund, nærmiljø, skole, skolemusikken osv.)
  • at speiderne og foresatte er informert i tide om arrangementer og enhetens program
  • ledernes trygghet foran møter og arrangementer
  • at småspeiderne får innflytelse på programmet

Hva planlegger vi?

  • Møter, turer og arrangementer
  • Tidspunkt for ledermøte og hovedtrekkene i dem
  • Tidspunkt for kulledermøtene
  • Arbeidsfordelingen

Man kan planlegge for forskjellige tidsperioder: plan for møte, langtidsplan og terminliste.

Terminliste

Terminliste er en halvårsplan. Den tiden du bruker på å lage en god terminliste, får du mangedobbelt igjen. I begynnelsen av hvert halvår skal lederne i flokken sette opp en terminliste hvor alle fellesarrangementene, møtene og turene er satt opp med dato og gjerne sted og tema. Bestem hvilke programområder dere skal jobbe med, hvem som skal ha hovedansvar for leker, seremonier og eventuelle andre faste oppgaver. Det er fint å bestemme hovedaktiviteten på møtene allerede når du lager terminlista. Da får du oversikt over om hver småspeider kommer gjennom alle programområdene.

For å kunne sørge for en langsiktig sammenheng og balanse, kan det av og til være lurt å tenke to år av gangen. Og siden mange av temaene vil gjentas hvert år, kan det være nyttig å se tilbake på hva man gjorde i fjor, og hvordan man gjorde det.

Både lederne, kullederne og -assistentene og de andre småspeiderne i flokken skal være involvert i planleggingen, men på forskjellige måter. Hensikten er at småspeiderne skal lære å tenke over beslutninger, finne løsninger, velge en, og så oppleve konsekvensene. For at dette skal virke, må det være vel forberedt. Valgmulighetene må være få og klare, og lederne må hjelpe til slik at småspeiderne ser konsekvensene av det de velger. DU må være villig til å godta småspeidernes valg. Planlegging sammen med småspeiderne krever at lederen har lyst til å se nye måter å gjøre ting på, å prøve og feile, og så lære av det. Småspeidere er ofte mer modne enn vi voksne tror, og kommer gjerne med godt gjennomtenkte løsninger.

Småspeiderne kan være med å planlegge ved å svare på spørsmålet: Hva har vi gjort siste halvår som vi bør gjenta neste år? Så kan de velge mellom noen likeverdige muligheter som lederne setter opp basert på innspillene.

Andre arenaer for medbestemmelse:

  • velge hva de vil begynne med og hva de vil ta til slutt
  • svare på hva de mener om et konkret aktivitets- eller temaforslag
  • velge ut programposter på en liste med mange mulige
  • velge turområde, turtype eller turmål

Plan for møte

I tillegg til dette skal det lages en detaljplan for hvert møte, som skal inneholde tema og mål for møtet, aktiviteter, tidsbruk, utstyrsliste og ansvarsfordeling.

Typiske programposter for et småspeidermøte - rekkefølgen er valgfri:

  • Åpning: spesiell seremoni/ flaggutrulling/ «det store hylet»
  • Sang/lek (sanglek, rolig lek, snikelek ute eller lek med stor aktivitet)
  • Hovedaktivitet
  • Repetisjon av noe dere har lært tidligere.
  • Kullets tid: En småspeider forteller, forklarer eller viser noe, eller kullet diskuterer for eksempel programønsker. En slik programpost passer ikke inn på alle møter.
  • Samling/ fortelling/ ord for dagen/ Scouts’ Own/ småspeiderting (det vil si samlingsstund hvor man planlegger og tar avgjørelser).
  • Tilbakemelding: En runde hvor alle etter tur sier hva de synes har vært det beste de har gjort på møtet i dag. Dette skrives ned (kommenteres ikke) og er en god pekepinn for lederen hva som har fungert bra og hva som er mindre bra. Samtidig får alle lov til å si noe om møtet og hjelper til at neste møte evt. går bedre.
  • Avslutning: spesiell seremoni/flagginnrulling med speiderbønnen

En fast åpning skaper ro og trygghet. Det er viktig at småspeiderne kjenner godt den åpningen som brukes vanligvis.

Avslutningen bør også være fast og markert. Du kan gi beskjeder da, eller først på møtet. Eller kanskje begge deler?

Dette programmet kan med fordel brukes på så vel ute- som innemøter. I alle tilfelle bør dere veksle mellom lek, sang og læring/oppgaver. Instruksjonen skal være kort, og må etterfølges av aktivitet. Ha gjerne litt ekstra opplegg på lager eller åpne for fri lek ute.

Vurdering av planene

På den siste samlingen i terminen, eller den første i neste, vurderer dere hvordan det gikk. Det bør dere gjøre både i kullrådet og dere ledere imellom.

Prøv, å være åpen og ta imot kritikk. Det hender stadig vekk at ting ikke går som planlagt. Det er viktig å benytte anledningen til å lære av det. Husk at både planlegging, gjennomføring og ikke minst vurdering er viktig for din utvikling som leder og for flokken som helhet.

8

Jungelrammen

Baden-Powell forstod tidlig at gutter helt ned i 8-årsalderen ønsket å bli speidere, men han ville gi guttene i alderen 8-10 år noe som var annerledes enn det de større guttene fikk. Ettersom han hadde beskrevet gode speidere som ulver (Wolves), var det naturlig å kalle de yngre for Wolf Cubs, eller ulvunger.

BP ønsket å gi arbeidet blant de yngste en ramme eller en fantasibakgrunn og var på utkikk etter noe som hadde både ulvenavnet, kjærlighet til naturen og idealene til speidingen.

Jungelboka

BP hadde selv fått tilnavnet «Impeesa», ulven som aldri sover da han var militær i Afrika. Han var også kjent med Indias jungel, og etter hvert kom han til å tenke på sin venn Rudyard Kiplings bok om Mowgli som vokste opp i en ulvestamme i Indias jungel. Kipling og sønnen hans, John, var veldig speiderinteresserte, og da Baden-Powell spurte om å få benytte «Jungelboka» som bakgrunn for arbeidet blant ulvungene, ga Kipling med glede sin tillatelse. «Jungelboka» er en samling tidløse historier, og det meste av handlingen har aktualitet i dagens samfunn. I «Jungelboka» får vi ikke bare spennende historier, men også kjærlighet til naturen og forståelsen av et ideal. Bak alt står jungelens lov. Baloo sammenligner den med lianer, fordi den faller ned over nakken på enhver og ingen kan unnslippe.

Det er en utvikling fra den ene ferdigheten til den andre. I alle fortellingene om Mowgli legges det vekt på trening, fysisk dyktighet, kjærlighet til naturen, godhet mot dyr, selvtillit, lydighet, lojalitet og høflighet. Alle speiderlovens paragrafer kan vi finne i Jungelboka.

Handlingen foregår i naturomgivelser som er spennende og pirrer nysgjerrigheten og fantasien. Jungelboken er kanskje litt for «tung» som høytlesning, dessuten er det enkelte avsnitt vi med fordel kan gå lett over. Du bør derfor lese boka for deg selv først, og så fortelle med egne ord det viktigste i handlingen. Betydningsfulle jungelord og sitater bør være ordrett gjengitt, og du bør bruke egennavn på dyr og mennesker i historiene.

Handlingen gir ideer til møteprogram, sporløyper, skuespill, og ting småspeidere kan lage. Den gir bakgrunn for seremonier, f.eks. hvis du gir småspeiderne navn fra boka på et «fullmånemøte». Den kan brukes som historie i tilknytning til lek og konkurranser og til hele spesialmøter. Og ikke minst «DET STORE HYLET», som de fleste «ulveflokker» bruker som fast seremoni, for å ønske noen velkommen og for å vise at flokken er beredt til innsats.

Du finner mange aktiviteter innen jungelrammen i Speiderbasen.