Roverlag (rovere)

Det finnes ikke én enkelt fasit på hva rovering er, og på hva du gjør som rover. Til det er rovering alt for omfattende og forskjellig fra roverlag til roverlag.

Men bruk likevel litt tid på å se gjennom programmet og roversidene. Det vil øke kunnskapen din om rovering og hva det dreier seg om, og det vil helt sikkert gi deg noen ideer.

Det viktigste er ikke hva dere gjør som rovere, men at dere gjør noe dere har lyst til. Bruk programmet som en inspirasjon og som et lite kart med stor målestokk og finn detaljene og veien selv. Alt er mulig!

I rovering har vi nesten ubegrenset antall og variasjoner i aktiviteter og muligheter. Når vi som rovere gjør aktiviteter, er ikke målet med å kunne kart og kompass at vi skal bli gode orienteringsløpere. Målet er heller ikke at vi skal komme oss lett frem i skog og mark. Dette er bare metoder som skal hjelpe oss å nå det egentlige, det overordnede målet med rovering, slik at vi fortsetter å utvikle oss til ansvarsbevisste og selvstendige mennesker som kan være med og skape en bedre verden.

Dette er formålet med all speideraktivitet, slik Norges speiderforbund har definert det. For å nå dette målet bruker vi ulike elementer, for eksempel friluftsliv, utfordringer, at vi blir engasjert i samfunnet, at vi opparbeider oss en internasjonal forståelse og at vi opplever og erfarer speiderloven og -løftet gjennom handling. I tillegg får vi rovere både ansvar og gode muligheter for medbestemmelse, slik at vi påvirker vår egen utvikling. Ved siden av dette har vi en åndelig ballast som skal hjelpe oss å utvikle livssynet vårt. Å bruke speidermetoden er med andre ord viktigere enn å velge "de riktige speideraktivitetene".

Aktiv rovering - DITT VALG! 
Det å være rover innebærer mye ansvar, noe som også gir deg mange valgmuligheter. Rovering handler mye om deg som et unikt individ med mange gode ressurser. Det er opp til deg selv å ikke bli den som alltid dilter etter andre, etter den som alltid kjører sin egen egotripp. Ta bevisste valg! Vær klar over hvordan du vil ha det, hva du gjør og hvorfor. Det å ikke velge er også et valg.

Laget som helhet er kjempeviktig, men også byggesteinene i det, altså hver enkelt rover i laget. Det finnes en balansegang mellom det å gjøre aktiviteter sammen med hele laget, sammen med noen få og helt alene. På den måten er prosjektarbeid ypperlig, samtidig som det er fullt mulig "å padle sin egen kano". Det å styre kanoen er både spennende og lærerikt, men kan også være slitsomt. Da er det godt å kunne vende tilbake til det trygge laget igjen. Tenk på at din egen utvikling er næring for hele roverlaget. Derfor må laget gi rom for at alle roverne kan gjøre erfaringer på egen hånd.

Det å stille krav til seg selv og laget er viktig for framgangen deres. Som speider har du vært aspirant, speider og kanskje patruljefører og stadig fått nye utfordringer. Du vil vel ikke at det skal stoppe nå? Dere kan alltid bli tøffere, lære mer, bli bedre og heve dere enda ett hakk høyere.

Men husk at det som er tøft for noen ikke nødvendigvis er tøft for alle, se det også ut fra din egen situasjon: Vær ærlige og gi dere selv reale utfordringer ut fra hver enkelts forutsetninger. De gode opplevelsene ligger ofte i det å utfordre seg selv. Og det er når du møter motgang og må kjempe for å takle den at du blir kjent med deg selv og dem du er sammen med. Og for en herlig følelse det gir å bli bedre kjent med sine egne grenser og hva en tåler. Brutte barrierer åpner for nye muligheter!

Ha ambisjoner, for det er de som er pådrivere for de gode aktivitetene: Hva vil vi oppnå? Hva er det vi bare MÅ gjøre? Engasjer dere og bruk hverandres ressurser. På den måten kan dere inspirere og motivere hverandre.

Det sies at speiding er en livsstil, og som rovere er dere kanskje blitt så gamle at dere erfarer dette selv, at det ikke lenger bare er en frase. Dere kan reflektere over egne holdninger og idealer og oppdage at mange av grunnverdiene stammer fra det dere har opplevd og erfart i speideren. Mye av den ballasten har nytteverdi også utenfor speideren, for eksempel i arbeidslivet.

I speideren har dere vært avhengige av eldre ledere som har lagt til rette for dere og gitt av sin fritid for å gi dere et tilbud. Da er det vel både inspirerende og rettferdig å bringe det dere har lært videre til dem som er yngre enn dere, og er avhengige av de store tøffe roverne? Speidingen gir personlig utvikling hele veien, og den stopper ikke når dere blir rovere, men dere har selv ansvaret for at utviklingen fortsetter.

Enhetsmarkering 
Enhetsmerket symboliserer speiderveien som leder oss til oppdagelse av nye områder. I roverlaget åpner terrenget seg og vi kan se at verden ligger foran oss. Da gjelder det å ha kompasset klart slik at vi kan stake ut vår egen kurs, og ikke la oss lede inn på blindveier. Med et stødig blikk på horisonten følger vi den kursen vi setter for oss selv, enten vi må bestige de høyeste fjell eller krysse de største hav på vår søken etter nye oppdagelser og lærdom.

Roverklaffer
Rovere som er tatt opp i laget, bruker grønne roverklaffer. Disse kan erstattes med burgunder roverklaffer for de roverne som har samlet minimum 1001 poeng etter å ha jobbet med speiderprogrammet for rovere.

Seremonier 
Seremonier er viktig i roverarbeidet. Seremonier skaper en stemning og ramme av høytid rundt spesielle aktiviteter. De fleste roverlag har egne åpnings- og avslutningsseremonier. I tillegg er det nærmest helt nødvendig å ha en egen, dypt hemmelig opptaksseremoni. Seremoniene skapes av laget selv og skal bidra til stemning og fellesskapsfølelse.

Roverlagets særpreg
Selv om det ikke er spesielt vektlagt er det ofte mye symbolikk, rammer og lek i roverarbeidet. Rovere er som oftest veldig glad i å leke. Dette må ikke undervurderes. Sette av tid til lek og moro, gjerne i form av leker man kan lære litt av. Mange roverlag har sine egne symboler, hvor betydningen kun er kjent av medlemmene av laget. I tillegg brukes det ofte mye symbolikk i forbindelse med roveropptakelser og andre seremonier i laget.

Hvert roverlag har sitt eget særpreg. Navn, antrekk, sjargong, program, måter å gjøre ting på, tradisjoner og seremonier er med på å gi roverlaget et særpreg. Det gir laget en identitet, det er avgjørende for lagets miljø, og ikke minst gjør særpreget laget synlig utad. Roverlaget må jobbe for at deres særpreg skal være positivt for miljøet i laget. Det er klart bedre for roverlaget TAFATT å være kjent for pågangsmot framfor passivitet. Fellesskapet i roverlaget bygger på de aktiviteter og opplevelser man har sammen. Pass på at særpreget ikke virker ekskluderende. Roverlaget må jobbe for et miljø der alle medlemmene blir akseptert og føler seg trygge nok til å utfolde seg. Poenget med særpreget er at det skal skape en felles tilhørighet og en god gruppefølelse både for eksisterende medlemmer og nye aspiranter.

Ved valg av særpreg må laget ha speiderbevegelsens idealer i bakhodet. Ikke velg et særpreg som ikke har noe med rovering å gjøre. Et godt særpreg virker samlende innad og gir en positiv markedsføring utad.

Det er vanlig at møter, turer og andre arrangement i roverlaget starter og slutter med spesielle åpnings- og avslutningsseremonier. Disse seremoniene markerer start og slutt på møtene og er med på å skape felleskap og tilhørighet til roverlaget. Seremoniene er ofte hemmelige for alle andre enn roverlagets medlemmer.

For å bli tatt opp som rover må du være med på en opptakelsesseremoni. Dette er en litt høytidelig markering av at du velger "å gå speiderveien" og dermed blir en del av de andre roverne. Denne seremonien får du være med på etter at du har fullført aspirantperioden og introprogrammet.

Roverlaget kan også ha noen andre seremonier som brukes ved spesielle anledninger.

Speiderhilsen, speidernes valgspråk og speiderbønnen bruker ofte å være en del av seremoniene.

Tradisjoner
Tradisjoner er viktig for et roverlag. En tur eller en spesiell måte å gjøre en ting på blir en tradisjon når den er gjentatt tilstrekkelig mange ganger. Begivenheten blir gjerne forbedret fra år til år. En tradisjon skaper forventninger om hva som kommer, og det skaper sterke bånd mellom de som har fått ta del i tradisjonene og mellom generasjonene. Det er dette som lager roverlagets historie.Hør bare: "Du skal vel være med på den tradisjonelle måneskinnsturen?" Alle roverlag med respekt for seg selv har en eller flere slike tradisjonelle turer hvor gamle rovere fra både nær og fjern dukker opp for å få det med seg bare en gang til ...

Slike tradisjoner skaper sterke bånd mellom medlemmene i et roverlag og mellom generasjonene i laget.

Tips: Dersom roverlaget er nyoppstartet, og det ikke finnes særpreg og seremonier, vil det være en fin aspirantoppgave å utforme dette.

Det er lagleder som har hovedansvaret for å informere den/de nye aspirantene om roverlagets særpreg og hjelpe ham/henne til å skli inn i miljøet. Pass på at særpreget ikke blir for internt for nye medlemmer eller virker ekskluderende. Det er også viktig at de nye medlemmene etter hvert får være med på å utvikle særpreg, seremonier og tradisjoner. Det er bare til det positive at noe gammelt forsvinner til fordel for noe nytt. Et for sterkt og fastlagt særpreg vil virke mot sin hensikt.

Tjeneste 
”Tjeneste” er et ord som beskriver rollen som var tiltenkt laget fra starten av. Ungdommens glød, pågangsmot og entusiasme bør være viktige ressurser både for speiderarbeidet lokalt og i det øvrige samfunnet.

Hvordan og hvorvidt roverne vil yte tjeneste, er det selvfølgelig de selv som bestemmer. Men mulighetene er mange. Man kan støtte gruppa ved å engasjere seg i en enhet eller en prosjektgruppe, eller søke nye utfordringer på krets og forbundsnivå. Dette gir også roverne en mulighet til å realisere sine drømmer og utforske nye områder, noe som er i tråd med målene for roverarbeidet.

Når man tenker tjeneste i samfunnet, så er engasjement viktig både som ramme og selve målet for roverarbeidet. Samfunnsengasjement betyr utvikling av selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som aktivt bidrar til å skape en bedre verden, der mennesker er likeverdige som individer og har evne til å bidra konstruktivt i samfunnet. Speideren lærer at hun er en del av samfunnet, og at hun gjennom aktiv handling kan påvirke samfunnet i positiv retning.

«Prøv å forlate denne verden litt bedre enn du fant den» sier Baden-Powell i sin siste hilsen til speiderne. Helt fra starten av var begrepet tjeneste sentralt i speiderarbeidet. Baden-Powell brukte ord som «tjenestevillig» og «evnen til å gjøre nytte for seg». «Hele speidertreningen har til hensikt å føre gutten bort fra egoismen, som er den største lasten i verden i dag,» mente Baden-Powell for snart 100 år siden. Hvordan? Gjennom den daglige «gode tørn». Fra denne enkle og tilsynelatende ubetydelige handlingen så han muligheten til å utvikle speidernes holdninger til verdier som pliktfølelse og omtanke for andre.

Engasjement handler om å ha en bevissthet om, og et ønske om å forandre noe, og at dette ønsket blir omsatt i handling. Holdninger, kunnskap og ferdighet er viktig for å kunne omsette et ønske til handling. Speiderprogrammet er en hjelp for at speiderne skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som kan hjelpe dem å omsette ønsker om forandring til handling.

Det vi lover i speiderløftet - etter beste evne å hjelpe andre, - og det NSF sine grunnregler sier om at NSF arbeider for å påvirke samfunnet rundt oss, er eksempler på et ønske og en målsetning om å handle - omsette holdninger til handlinger. Engasjement innebærer å gå fra et ønske om forandring til å gjøre noe aktivt for å fremme denne forandringen.

På dette feltet er det kanskje ikke alltid så synlig hva vi som speidere og organisasjon gjør. Det synes når vi har Speideraksjonen eller andre konkrete tiltak, men synes det ellers? På speidertingene i 2000 og 2002 ble det vedtatt at vi har lov til å bruke speiderskjorta (og slik vise oss som speidere og gruppe) i demonstrasjonstog. Vi har lov til å vise at vi står for noe! Men hvor ofte gjør vi det? Andre måter å markere standpunkter på er kanskje vel så viktige som det å gå i demonstrasjonstog. Handlinger er ofte mer virkningsfulle enn ord også når vi vil markere hva vi står for. Hva er mest virkningsfullt - skrive et leserinnlegg i lokalavisen om at vi burde bli flinkere til å besøke ensomme mennesker i bygda/ byen, eller å ta initiativ til eller melde seg til en besøkstjeneste? 

Speidermetoden er en sentral del i speiderprogrammet og ledertreningen i Norges speiderforbund, og den utgjør noe av det mest unike med speiderbevegelsen. Mye av speidernes trening ligger i selve metodene som brukes, altså i hvordan vi gjør tingene. Baden-Powell nevnte en gang at det ikke egentlig var så viktig hva speideren gjorde så lenge de benyttet seg av speidermetoden.

Det fokuseres forskjellig på de enkelte elementene i speidermetoden i flokk, tropp og lag. Dette betyr ikke at ikke alle elementene hører hjemme i alle enheter. Dette betyr at det er noe som det legges noe mer vekt på. De viktigste elementene i speidermetoden for lagsarbeidet er:

• Forpliktelse gjennom lov og løfte
• Friluftsliv
• Samfunnsengasjement
• Medbestemmelse og ansvar

Du kan lese mer om alle elementene i Speidermetoden her.

Medbestemmelse og ansvar
Rovering handler om ansvar, egenutvikling og samarbeid. Som rover tar du ansvar for deg selv og laget. Det er roverne selv som bestemmer hva laget skal holde på med, og det er roverne selv som har ansvar for at målene som settes nås. Dette er noe av speidermetoden for rovere.

Rovere skal med andre ord ha frihet til å definere sine egne mål, aktiviteter og prosjekter. Ansvar og medbestemmelse er viktigere i roverlaget enn noen gang. Rovere skal gi seg selv utfordringer, eller som Baden-Powell sa: "Rovere skal utforske nye territorier". Dette betyr ikke bare å dra til nye steder, men også å prøve nye ting og sette seg selv overfor nye utfordringer av alle slag.

Det å være rover innebærer mye ansvar, men bli ikke redd av den grunn. Rovering handler også mye om deg som et unikt individ full av ressurser. Det er opp til deg selv å ikke bli den som alltid dulter etter, etter den som alltid kjører din egen egotripp. Ta derfor bevisste valg! Vær klar over hvordan du vil ha det, hva du gjør og hvorfor. Det å ikke velge er også et valg.

Du er med på å påvirke hvordan rovering blir praktisert og sett på i gruppa di. Hvilket ansvar har hver enkelt rover for at lagmøtene og arrangementene blir bra? Hva skjer når noen av roverne ikke deltar på møtene?

Mange aktive rovere er også speiderledere. Som rover i 16-20 årene trenger man ikke nødvendigvis ha hovedansvaret for verken troppen eller flokken. Man kan få mange utfordringer som medhjelper eller assistent i enheten, med en eldre leder som støttespiller og veileder.

Men som rover er du verdifull for gruppa di også når du ikke er leder, men bare driver aktiv rovering. Et aktivt og synlig roverlag gjør det mer spennende for speidere å fortsette i troppen og gjør at de har noe å glede seg til i framtiden.

Laget er en viktig ressurs for gruppa. Det kan ta ansvar for enkeltstående prosjekter/oppgaver og ta i et tak der det trengs mest akkurat nå. Roverne kan ha ansvar for enkelte aktiviteter eller arrangementer for enheter eller hele gruppa som, for eksempel, å arrangere en skikkelig kul tur for troppen eller arrangere patrulje- eller troppskonkurranse.

Rovere kan også være aktive i beslutningsprosessen på gruppe-, krets- og nasjonalplan. De kan påvirke beslutningene gjennom deltakelse på gruppeting, kretsting og speiderting. På disse arrangementer er det krav om at et visst antall representanter er under 25 år gamle som gir roverne en enestående mulighet til å gjøre seg hørt.

Roverne kan f.eks. delta på Roverforum eller Speiderting i Norges speiderforbund og lære mer om demokratiske prosesser.

Gruppeting
Gruppens besluttende organ er gruppetinget som består av:

a) alle betalende medlemmer fra og med det kalenderåret de fyller 12 år.

b) en representant for hver påbegynt 10. betalende medlem blant speidere i tropp som ikke fyller 12 år eller mer i løpet av kalenderåret. Stemmerett ved valget har bare valgbare fremmøtte medlemmer.

Kretsting
Gruppenes representanter til kretsting:

Minst 1/3 av gruppens representanter skal være speidere eller rovere. Med rovere i denne sammenheng menes medlemmer som er 25 år eller yngre ved utgangen av det kalenderåret kretstinget møtes. Dersom gruppen ikke har slike representanter, mister gruppen disse stemmene.

Speiderting
Speidertinget er forbundets øverste myndighet.

Det består av speiderstyrets medlemmer, to valgte representanter for ansatte i forbundet og kretsene, kretsledere og valgte representanter fra kretsene.

Kretsenes og korpsenes representanter:

For kretser/korps som kan velge 2 eller flere representanter, skal minst én av representantene være 25 år eller yngre ved utgangen av det kalenderåret speidertinget møtes. Dersom kretsen/korpset ikke har en slik representant mister kretsen/korpset denne ene stemmen.

Roverforum

Roverforumet skal:

• gi unge rovere en mulighet til å ytre sine meninger
• gi unge rovere organisasjonsskolering og trening i medbestemmelse
• være et høringsorgan for aktuelle speidertingsaker
• diskutere saker av interesse for roverne
• gi prosjektgruppen trening i prosjektarbeid i NSF
• være et supplement til rovernes mulighet for deltagelse på Speiderting som
• kretsens representanter, jfr. NSFs lover § 2-5-1
• øke rovernes evne og lyst til å engasjere seg i NSFs demokratiske prosesser
• velge representanter til Speidertinget

Kretsene skal velge to representanter til Roverforum, som fortrinnsvis bør være en gutt og ei jente, og det skal velges personlige vararepresentanter.

Representantene velges på kretsting, av kretstingets aktive rovere i alderen 16 - 25 år ved utgangen av det kalenderåret roverforumet holdes. Valgbare er aktive rovere i kretsen som er i alderen 16 - 25 år ved utgangen av det kalenderåret roverforumet holdes.

Kretsen betaler utgifter til reise og opphold for sine representanter i henhold til NSF sine retningslinjer.

Målene som er beskrevet punktvis her kan gi deg og roverlaget ideer til hva dere vil fylle rovertida med. Nederst får du tips til hvordan. 

Gjennom arbeidet med speiderprogrammet skal du som er rover:

• Få forståelse for hvilken verdi friluftslivet har for samfunnet.
   
• Kunne gjøre noe lokalt for å ta vare på miljøet.
   
• Oppleve å være en del av fellesskapet. Engasjere deg i samfunnet, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.
   
• Få forståelse for internasjonale spørsmål. Bidra til samarbeid og vennskap på tvers av landegrenser og kulturer.
   
• Reflektere rundt og kunne gi uttrykk for eget livssyn og egne verdier og holdninger.
   
• Være hensynsfull overfor andre, og respektere andres verdighet og verdier.
   
• Sette deg inn i andre menneskers livssituasjon, bakgrunn og synspunkter.
   
• Kunne samarbeide, og kunne gi uttrykk for at du setter pris på andres bidrag og innsats.
   
• Handle selvstendig ut fra dine egne overbevisninger, og forstå og ta konsekvensene av egne valg.
   
• Forstå hva vennskap betyr for livskvaliteten din.
   
• Få trening i å gjøre ideer om til egne prosjekter. Planlegge, gjennomføre og evaluere prosjektene.

  
Hvordan kan du/dere nå målene?

• Legg opp deres eget program, det styrer seg selv, uten voksne ledere. 
• Jobb med selvvalgte prosjekter med utgangspunkt i deres egne ønsker og drømmer.
• Driv et aktivt friluftsliv i roverlaget, men forsøk også å sette dere inn i hvorfor vi driver med friluftsliv i speideren. Hvorfor er friluftsliv positivt i et samfunnsperspektiv? Er det noe vi gjør bare for vår egen del?
• Bidra der det trengs: i troppen, på speiderhytta, på skolen, hjemme og ellers i lokalsamfunnet. 
• Delta på internasjonale speiderarrangementer.
• Diskuter temaer knyttet til livssyn og religion, for eksempel rundt leirbålet.

Som rover har du også mulighet til å arbeide med speiderprogrammet. De fleste aktiviteter dere gjør i laget kan passe inn under et eller annet mål eller merke så lenge man har et bevisst forhold til hva man gjør som rover. 

Men du skal ikke gjøre det samme som du gjorde i troppen. Som rover vil stor del av læringen og utviklingen ligge i det å forberede og gjennomføre sine egne aktiviteter og prosjekter. Måten du fører oversikt over din fremgang på, er også annerledes i roverlaget. Alle aktivitetene og prosjektene du forbereder eller er med på, gir deg et visst antall poeng. For å nå et programmerke må man oppnå gode resultater innen et gitt antall mål for det aktuelle programområdet.

Det langsiktige målet for aktive rovere er å oppnå Burgunder roverklaffer som er en "samleutmerkelse" for rovere som jobber med hele bredden i speiderprogrammet. Du kan lese mer om dette under Programelementer.

Det finnes følgende programelementer for rovere: 

• «Jeg er beredt»-merket
• Utfordringen
• Programmerker
• Fordypningsmerker
• Prosjekter
• Burgunder roverklaffer
• Speidersjefens topputmerkelse

Fra ferdige aktiviteter til prosjektarbeid
Når du begynner som rover har du ofte en lang karriere bak deg fra troppen og patruljen. Som stifinner og vandrer har du jobbet med programmerker og vært med på massevis av speideraktiviteter. Som regel har troppslederen eller peffen din hatt et ferdig aktivitetsopplegg for deg. Kanskje har du selv vært peff? Da har du sikkert planlagt aktiviteter som passer å gjennomføre på ett møte eller på én tur. Slike "ferdige" og kortere aktiviteter utgjør en stor del av speiderprogrammet for stifinnere og vandrere. Hensikten med disse aktivitetene er å nå visse mål som for eksempel å bli kjent med naturen, eller lære seg å samarbeide. Disse målene gjelder også for rovere, men initiativet og ansvaret er flyttet til deg selv.

Som rover skal du fullt og helt drive med det du selv vil på bakgrunn av drømmer og fantasier. Programmerkene finnes fortsatt, men de utfordrer deg i større grad til å delta i planleggingen og gjennomføringen av aktivitetene i laget. Prosjekter og Utfordringen er de viktigste programelementene for rovere.

Prosjekter er den viktigste arbeidsrammen i roverlaget - det å sette seg mål, finne en måte å nå målene på og deretter å gjøre det! Du kan lese mer om hvordan man gjennomfører prosjekter under Programelementer i venstremenyen. 

Finnes det ingen ferdige aktiviteter eller merker? I Speiderbasen finnes det mange ferdige fordypningsmerker innen forskjellige interesseområder.

I tillegg finnes det mange varierte aktivitetsforslag utarbeidet av roverlagene selv. Roverarbeidet handler i stor grad om å ha det morsomt. Mange av de virkelig gode roveropplevelsene kommer ved hjelp av innfallsmetoden og kreativ galskap. Kanskje har ditt roverlag en spesiell aktivitet som er morsom. Da er det vel helt naturlig at man legger inn denne i Speiderbasen og på den måten deler den gode ideen med andre rovere.

Aldersgruppens utviklingstrekk er definert for alderen 16 - 20 år. Denne alderen kjennetegnes av at det skjer en videreutvikling av de egenskapene og evnene som begynte å ta form i puberteten.

• Følelser og selvtillit stabiliseres.
• De føler seg voksne, og har et stort behov for å markere sin selvstendighet.
• De blir tryggere på egen identitet, og har fokus på personlig verdighet og selvfølelse.
• De er opptatt av sosial rettferdighet, og det sosiale ansvaret forsterkes.
• De har et sterkt behov for forbindelser og fellesskap.
• Evnen til å tenke framover og vurdere konsekvenser styrkes, men er ikke på langt nær ferdig utviklet.
• De kan være selvsentrerte og overvurdere sine egne evner.
• Evnen til intimitet, nærhet og fortrolighet utvikles, noe som gjør dem klare på mer modne forhold.
• Livssynet utvikles.
• De utvikler moralsk modenhet. Normer og verdier blir gjort til ens egne.
• De søker "sannheten". Evnen til abstrakt tenkning og til å se en sak fra flere sider styrkes ytterligere.
• Forberedelse til valg av livsvei begynner.

Noe bør også sies om endringene som har skjedd i ungdommenes liv, delvis som et resultat av den teknologiske utviklingen de siste to tiårene.

Ifølge rapporten TheTruth About Youth, som kom ut i 2011, finnes det noen felles kjennetegn hos dagens ungdommer. De tre viktigste motivasjonsfaktorene for ungdommene over hele verden var ifølge rapporten disse:

1. Fellesskap: behov for forbindelser, relasjoner og samfunnet.
2. Rettferdighet: behov for sosial og personlig rettferdighet, å gjøre det som er riktig og å være aktivist.
3. Ekthet/autentitet: behov for å se ting som de er.

Et annet kjennetegn er at teknologien har blitt en enda viktigere påvirkning i unges liv, og den er sentral i alle de tre motivasjonsfaktorene beskrevet ovenfor.

Som resultat av dette er også vennskapsbegrepet og tilhørighetsbehovet noe forandret sammenlignet med tidligere. Et godt og ekte vennskap står fortsatt sterkt hos ungdommene, men det er ikke lenger behov for å identifisere seg med bare én liten gruppe likesinnede venner, når man gjennom sosiale nettverk kan opprettholde relasjoner til flere forskjellige vennegrupperinger. Man går fra å ha en tilhørighet til å ha mange forbindelser/kontakter.

Før man kan bli tatt opp som rover må man gjennomgår en aspirantperiode i roverlaget. Roveropptakelsen er avslutningen på aspirantperioden og markerer begynnelsen på tiden som rover. Man må være fylt 16 år for å bli tatt opp som rover. 

  Aspirantperioden består av:

1. Introprogrammet som gir rett til å bære enhetsmerke for lag. Introprogrammet er en introduksjon til alle nye medlemmer om:
   • Hva er speiding?
   • Hvordan speider vi?
   • Hvorfor driver vi med speiding?
      
2. En 4-6 måneders periode som roveraspirant i laget med "aspirantprøve" og roveropptakelse som gir rett til å bære grønne roverklaffer. Det er roverlagene selv som utformer innholdet i denne delen.

•  Les mer om aspirantperioden

Tips til utforming av aspirantperioden

For mange vil roveraspirantperioden være det første virkelige møtet med roverlaget. De fleste har nok sett rovere før, på turer og leirer der hele gruppa har deltatt, men få vet hva rovertiden egentlig innebærer før de har vært aspiranter en stund. For andre igjen vil roveraspirantperioden være det første møtet med speiderbevegelsen. For begge typer roveraspiranter er det viktig å tilegne seg tilstrekkelige kunnskaper om speiderbevegelsen, gruppa, kretsen og forbundet. Introprogrammet er en hjelp til dette. Det er også gjennom aspirantperioden de nye roverne blir kjent med lagets miljø, tradisjoner og arbeidsform.

Opptakstur og roveropptakelse
Roveropptakelsen må skje utendørs, helst om natten. De aller fleste roverlag har spesielle seremonier som aspirantene må igjennom under opptakelsen. Dette er tradisjoner som er viktige særpreg i et roverlag.

Hvordan kan en tradisjonell opptakelse foregå?

Som regel skjer det i løpet av en opptakelsestur. Roverlaget gir aspiranten oppgaver av fysisk og åndelig karakter som må løses på turen, men forut for opptakelsen. Det er viktig at oppgavene er noe krevende. Dette er fordi man skal kunne se at det har foregått en progresjon i løpet av aspirantperioden. I tillegg bør man kunne forvente litt av en ekte rover.

Man kan servere aspiranten «det siste måltid», eller la aspiranten tilberede dette selv.

Kanskje må aspiranten fjerne troppsmarkeringer og peffstriper fra speiderdrakten. Eller hva med å la aspirantens gamle speiderpatrulje ta farvel med aspiranten som vil bli rover. Denne delen av opptakelsen har flere hensikter. Aspiranten må gå videre fra det å være vanlig speider. Man avslutter på en måte sin «karriere» i troppen, for å gå videre på speiderveien. Dette har symboleffekt. Man viser også de yngre speiderne at det finnes et «liv» i speideren etter fylte 15.

Den siste aspirantsamtalen

Her bør det komme frem hva som forventes av den som nå vil bli rover. Veilederne (de eldre roverne) kan sammen med aspiranten reflektere over hva det innebærer å være rover, hva «aspiranten» kan forvente seg og hva roverlaget forventer av «den nye». Det kan være på sin plass og mimre over de utfordringer som aspiranten har gjennomført i løpet av aspiranttiden. Ikke bare om resultatet ble flott, men også litt om måten oppgavene ble løst på.

Samtalen bør videre inneholde en tenkeoppgave til "overgangsvandringen".

Overgangsvandringen er rett og slett en "ensom vandring" som aspiranten må gjennomføre på egenhånd. Under denne turen må aspiranten tenke på om han eller hun vil bli rover.

Det kan være på sin plass at aspiranten tenker over hvilke verdier speiderbevegelsen står for. Hva menes egentlig med speiderløftet? Kan jeg identifisere meg med de verdier som speiderloven står for? Hva står speiderloven for, egentlig? Hvordan passer disse tingene inn i mitt liv?

Forslag til opptakelsen
Selve opptakelsen må være hemmelig for utenforstående. På samme måte er roveropptakelsen i andre roverlag en seremoni som angår bare de som er rovere i de roverlagene.

Her er noen stikkord:

• Man skal under opptakelsen avgi speiderløftet ovenfor roverlaget.
• Opptakelsen skjer ute i friluft. Helst nattestid.
• Overgangen bør være av en slik karakter at den merkes på kroppen.
• Etter opptakelsen er man en fullverdig rover, på lik linje med alle andre i roverlaget. Man kan nyte de samme privilegier, og man må kunne yte i like stor grad.

Dette er ingen mal. Mange roverlag har egne og helt spesielle tradisjoner i forbindelse med roveropptakelse.

Roverlaget består av medlemmer fra 16 år og oppover som er tatt opp som rover. Laget kan også ha aspiranter som er fra 15 år. Laget er en selvstendig enhet som driver seg selv og velger sine egne ledere.

Roverlaget kan bestå av alt fra to-tre rovere til bortimot 50. For de små lagene vil det være mulig å engasjere seg i felles program og prosjekter. Større lag kan danne patruljer ut fra felles interesser, eller ut fra at laget har behov for å få utført visse oppgaver eller prosjekter f.eks. vedlikehold av lagets gamme eller båt.

Ha en guru
Roverlaget ledes av en lagleder (og en assistent) som er valgt blant roverlagts egne medlemmer. Rovere trenger ikke voksne ledere til å styre og stelle for seg, men roverlaget kan gjerne ha en «guru» til å hjelpe seg i visse sammenhenger.

En guru trenger ikke alltid å være den samme for hver anledning. Laget kan godt ha en på lur bak hvert tre. Gå ut bak et tre og plukk en guru når dere behøver det!

Hva skal guruen brukes til? Han bør i alle fall ikke misbrukes. Men er ypperlig å ha for å lede an i leirbålssamtaler og diskusjoner, der han vil ha en veiledende rolle. Aktuelle tema er:

• rovernes betydning som forbilder! Eksempelets makt!
• hva er rovering i forhold til speiding?
• ansvarsområder: bør roverne yte noe til gruppa i form av lederressurser?
• rusmidler: hvordan forholder vi oss?
• konfliktløsning: å tenke på det før vi står der!
• idealer: lov, løfte, motto
• speiderbevegelsen nasjonalt og internasjonalt
• gutt\jente - forskjeller, likheter, behov,
• kristen\humanetiker? hva står vi for?
• holdninger, verdier, ridderlighet, moral
• motivasjon

Å starte roverlag 
Ikke alle plasser finnes det et roverlag som speidere ferdig med troppen kan gå over til. I mange tilfeller kan det være slik at det har vært et roverlag i gruppa, men er nå lagt ned fordi roverne har flyttet eller lignende. I andre grupper har det rett og slett ikke vært noe roverlag.

Dersom roverlaget bare ligger brakk for en periode er det gode muligheter for at utstyr, tradisjoner og lokaler finnes. Gruppelederen kan sannsynligvis henvise til tidligere rovere som kan sitte på informasjon om hvordan roverlaget har blitt drevet før. Det kan være lurt å invitere en tidligere rover som kan forklare litt om hvordan laget fungerte før, hva de gjorde, litt om aspiranttiden og så videre. Etter et slikt informasjonsmøte vil det bli litt mer kunnskaper om hvordan det er å være rover.

Dersom det ikke finnes noe roverlag fra før, så eksisterer det flere alternativer! Et alternativ er å snakke med gruppeleder eller kretsleder om det finnes noe roverlag i nærheten, og spørre om noen av de kan komme en tur for å fortelle om rovering, hvilke aktiviteter en kan gjøre, litt om særpreg og prosedyrer for å gå frem ovenfor gruppen. I kretser og korps finnes det også roverombud som kan bistå med midler og kunnskap. Ta kontakt med gruppe/ kretsleder for å få navnet på denne personen.

Skal man starte et roverlag må man opparbeide seg en del særpreg innad i laget. Lagsnavn, seremonier, valg av aktiviteter er eksempler på sider ved laget som er med å danne deres særpreg. Rovering er tross alt mye mer enn det som vises på nattestid i roverleiren på sommeren.

Aspiranttiden til rovere bør følges av en person som har vært eller er rover. Denne roveren bør være en sparringspartner for det første kullet med aspiranter i et nytt roverlag. Dette er for at roverne skal få hjelp til å modnes som aspiranter på en god måte. Også under selve opptagelsen og ved seremonier bør en person med erfaring bistå aspirantene. Etter gjennomført aspirantperiode burde de nye roverne kunne ta imot aspiranter på egen hånd, slik at den utenforstående kan trekke seg ut, om ønskelig.

I alle tilfeller må start av roverlag i en gruppe koordineres med gruppeledelsen slik at alle parter er informert om hva som skjer.

Som en del av ei speidergruppe så er det jo naturlig å samarbeide med de andre enhetene. Roverlaget må ikke isolere seg utenfor speidergruppa. Roverne har ofte en del ansvar i gruppa og det kan ofte være slik at når roverne er en del av gruppa så er det når de arrangerer noe for de yngre enhetene. Hvorfor ikke la de "gamle" lederne arrangere en tur for roverne eller motsatt.

Kretsen og evt. korpset er også en naturlig samarbeidspartner. Kretsen kan gi roverlaget oppgaver og prosjekter å jobbe med. Roverlaget kan stille opp og arrangere småspeiderkonkurransen eller være teknisk arrangør for kretstinget etc.

Kretsene er også økonomiske hjelpere dersom roverlaget ønsker hjelp med et spesielt prosjekt. Kretsen har kontakt med fylkets ungdoms- og miljøorganisasjoner som kan være interessert i å hjelpe roverlag med forskjellige prosjekter.

Det er som regel i kretsen man finner de andre roverlagene som man samarbeider eller konkurrerer med. Kretsen har vanligvis et roverombud som kan støtte og bidra til et godt rovermiljø, samt at det gjennomføres roverarrangement i kretsen.

Utenfor speiderorganisasjonen finnes det mange andre organisasjoner som det kan være interessant å ha et forhold til. Her er eksempel på noen som kan være aktuelle:

• kommunen
• den lokale menigheten
• lokale røde kors eller norsk folkehjelp
• Turistforeningen
• lokale bedrifter og institusjoner

En del av det å være rover handler om å yte noe for andre. Rovere skal ikke bare lukke seg inne i roverlaget og drive med sine egne ting. Man skal være til nytte for noen på en eller annen måte. En naturlig måte å yte på er å gjøre en tjeneste ovenfor speidergruppa.

Speidergruppa trenger ofte en del hjelp og folk som kan ta i et tak. Man kan si at når man yter noe i en speidergruppe så yter man også noe ovenfor samfunnet. Du er med på å utvikle flere unge mennesker til å ta et aktivt ansvar for å skape en bedre verden!

Som rover er man en sveitsisk lommekniv. Man er som regel med overalt, man er av god kvalitet, man er litt praktisk og litt smart, kjekk å ha og man kan brukes til alt!

Rover - leder
Til tross for skolepress og fritidsbehov; som rover bør man ta på seg lederoppgaver fordi dette gir deg en personlig utvikling, og man lærer å ta ansvar. I tillegg gir det uttelling i speiderprogrammet. Som rover og leder kan man ha det skikkelig kult, og speiderne setter stor pris på å ledes av rovere. Det er imidlertid svært viktig at man som ung leder husker på at man er et forbilde for speiderne. Tenk på hvordan du framtrer!

Forbundets grunntrening er et godt hjelpemiddel for deg som rover og leder. Både kretsen og enkelte korps tilbyr disse kursene. Her lærer man mye matnyttig innen speiderledelse og som garantert kommer til nytte ellers i livet. Den praksisen du har mellom kursene er grei å ha i din egen speidergruppe.

Som ung leder skal man få støtte, tilbakemelding og veiledning fra de eldre lederne i gruppa. Det er viktig å være en del av, og bidra til et godt ledermiljø i speidergruppa.

Roverlagets samlinger, turer og møter bør ikke forveksles med ledermøter. Lederoppgavene må ikke overskygge roverarbeidet.

Det å være speiderleder gir deg en kompetanse i målstyring, planlegging, samarbeid, kommunikasjon og veiledning. Kunnskaper som du vil nyte fruktene av både i skolesammenheng og i yrkeslivet.

Tjeneste i speidergruppa betyr ikke nødvendigvis at man er leder eller assistent ovenfor de yngre speiderne. Man kan ta andre oppgaver i gruppa.

Praktiske gjøremål er det sikkert nok av. Vedsjau, reparering og vedlikehold av troppsutstyr, vaktmestertjeneste på lokalene eller hytta og forarbeider i forbindelse med arrangement. (sette opp O-løype, toaletter, telt, natursti eller bygge leirbål)

Administrative oppgaver i speidergruppa krever også en del innsats. Oppfølging av økonomi, kontakt med kretsen, nærmiljøet og media er noen oppgaver.

I gruppa vil man gjerne ha gjennomført en del arrangementer. Det er som regel ingen problem å ta på seg ansvar for gjennomføring av noe av dette, eller deler av arrangementene. Som rover lager du det som et prosjekt og gjør det.

Hvert år arrangeres det flere roverarrangementer både i kretsene og i forbundet sentralt. Les mer om kommende roverarrangementer i arrangementsiden.

Roverfemkampen
Femkampen er en konkurranse der rovere fra hele landet møtes for å ha det gøy og teste ferdighetene innen orientering, woodcraft, hemmelig oppgave, teoretisk kunnskap og hinderløype. Konkurransen arrangeres i september, og deltakerne stiller i lag med tre rovere for å vinne vandretroféet Pagos sverd.

Roverstevne
Roverstevnet samler rovere fra hele landet til aktiviteter og sosialt samvær. Rammen for arrangementet varierer fra hver gang det arrangeres, og det er opp til den lokale arrangøren å finne en ramme med passende aktiviteter. Ofte er rammene inspirert av andre konsepter, og tidligere år har det vært brukt for eksempel: Eventyr, Færmen (Farmen), indianertema, Rundtom Ælva (Amazing Race), Innsatt (Fangene på fortet) m.fl.

Roverforum
Arrangeres hvert annet år, cirka en måned før Speidertinget. Målet med roverforum er å gi unge rovere organisasjonserfaring, trening i medbestemmelse og mulighet til å uttrykke sine meninger. Her får roverne mulighet til å komme med forslag til saker til Speidertinget. Roverforum består av to valgte representanter fra hver krets og korps, fortrinnsvis en gutt og ei jente. Les mer om Roverforum her.

Internasjonal rovering
Det finnes så mye å oppleve utenfor Norge, og, enda bedre: det er mange gode internasjonale arrangementer for rovere! Her er noen eksempler:

Rover Moot
Hvert fjerde år arrangeres Rover Moot. Dette er en leir der rovere fra hele verden deltar. Dette er en glimrende anledning til å bli kjent med folk fra både fjern og nær. Man må være mellom 16 og 26 år for å delta, så det er bare å starte planleggingen og finne ut når du kan være med neste gang.

Explorer Belt
Explorer Belt kommer egentlig fra England, men har spredt seg til mange land som alle arrangerer sine egne EB-ekspedisjoner. Gjennom forhåndsoppgaver, 10 dagers haik, home hospitality og utfordringer underveis skal man bli kjent med historie, politikk, natur, kultur, religion og mennesker fra et fremmed land.

Les mer om internasjonal speiding på våre internasjonale sider og følg med på arrangementsiden.

Symbolikk og rammer er viktige for rovere. Opptakssermoni, aspirantperiode, lagtradisjoner og lagtotem er med på å skape en viktig ramme rundt laget og styrke samholdet i det. Fast åpning av turer og møter skaper struktur i roverarbeidet, mens stemningsfulle seremonier og symbolbruk åpner for ettertanke. Og lek er nødvenig som det sosiale limet i roveringen. Navn, maskoter, tradisjoner og seremonier gir roverlaget en unik identitet, og er en viktig del av symbolikken og rammene i roverarbeidet. Denne identiteten skaper et felles grunnlag for roverarbeidet. Samtidig må den være inkluderende for nye lagmedlemmer. Rammen rundt roveropptakelsen en ofte det viktigste elementet i et roverlags særpreg, og opptakelsen bør framheve den nye roverens forpliktelse til speiderloven og -løftet. Lek brukes som verktøy i mange sammenhenger - for å bli kjent, bli varm, som underholdning, for å skape samhold, utforske kulturer og gi utfordringer. Lek kan både være ramme og en del av særpreget. Roveropptakelsen og andre tradisjoner og seremonier, tematurer, utforming av nytt særpreg for laget, lære nye leker, lære leker videre til andre. Vi skal leke hele livet! Å ha det moro sammen gjør at vi føler tettere båndt til hverandre.