Hopp til innhold

Hele kapittelet samlet for utskrift · ca. 15 A4-sider

Kapittel i Programmet for ulike aldersgrupper

Tropp (stifinnere og vandrere)

Troppen er speidernes arbeidsenhet. Speiderne i tropp er i aldersgruppen 10-15 år, eller 5.-10. klassetrinn.

Sist endret . Den nyeste utgaven står på speiding.no/speiderprogram/aldersgrupper/tropp-stifinnere-og-vandrere.

1

Om troppen

Troppen er speidernes arbeidsenhet. Speiderne i tropp er i aldersgruppen 10-15 år, eller 5.-10. klassetrinn.

Dette er en tid hvor speiderne utvikler seg veldig mye og det er viktig å gi speiderne relevante utfordringer gjennom alderstilpasset program og progresjon i aktiviteter og ansvar. Speiderprogrammet for troppen er derfor delt i to - et stifinnerprogram for 5.-7. klassetrinn og et vandrerprogram for 8.-10. klassetrinn.

Arbeidet i troppen er basert på arbeid i patruljer og mer selvstendig læring. Bruk av patruljesystemet med ledere som veiledere, tilegning av praktiske ferdigheter via «learning by doing», opplevelse, variasjon, ansvarstrening og noe prosjektarbeid står sentralt i både stifinner- og vandrerprogrammet.

Organisering

Troppen kan organiseres med både blandede patruljer (stifinnere og vandrere sammen), separate stifinnerpatruljer og vandrerpatruljer eller til og med separate tropper for stifinnere og vandrere. Troppen vurderer selv ut fra størrelse, lokale forhold og praktiske hensyn hvordan dette løses. Uavhengig av organiseringsformen er det viktig at de eldste speiderne får større utfordringer enn de yngste speiderne i troppen. Les mer om dette lenger ned.

Om stifinnerarbeidet

Stifinnere er speidere i 5. -7. klassetrinn. Ordet stifinner illustrerer at denne aldersgruppen begynner virkelig å følge speiderveien og tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som er viktige for å klare seg som speider.

På disse sidene vil du finne informasjon om prinsipper og metoder for stifinnerarbeidet og aldersgruppens særtrekk samt oversikt over speiderprogrammet for troppen og hjelpemidlene som finnes.

Mål med stifinnerarbeidet

Gjennom arbeidet med stifinnerprogrammet skal den enkelte speider:

  • Utvikle praktiske ferdigheter
  • Benytte egne ferdigheter, kunnskaper og kreativitet til å løse nye oppgaver
  • Prøve seg på ledelse
  • Få erfaring med et aktivt friluftsliv, og lære å verdsette det
  • Bli kjent med samfunnet, og bli bevisst på mulighetene til å påvirke det
  • Oppleve og bidra til samarbeid og vennskap i patruljen
  • Utvikle et sunt kroppsbilde
  • Utvikle sitt moralske kompass og evnen til å se utenfor seg selv
  • Få trening i planlegging og gjennomføring av en større arbeidsoppgave
  • Få trening i prosjektarbeid ved å gå hele veien fra idé til ferdig resultat

Om vandrerarbeidet

Vandrere er speidere i 8. -10. klasse. Ordet vandrer refererer til at denne aldersgruppen er klar til å foreta en mer selvstendig vandring langs speiderveien, klar til å finne egne interesseområder og løsninger, utforske og ta initiativ til og ansvar for egen læring.

På disse sidene vil du finne informasjon om prinsipper og metoder for vandrerarbeidet og aldersgruppens særtrekk samt oversikt over speiderprogrammet for troppen og hjelpemidlene som finnes.

Mål med arbeidet

Gjennom arbeidet med vandrerprogrammet skal den enkelte speider:

  • Oppleve medbestemmelse og delta i demokratiske prosesser
  • Arbeide med egen motivasjon og utvikling
  • Få erfaring i ledelse og ta ansvar for seg selv og andre
  • Utforske nye aktiviteter og områder
  • Utforske nye aktivitetsområder og nye territorier
  • Få erfaring med et aktivt friluftsliv gjennom alle årstidene
  • Utvikle evnen til å orientere seg i samfunnet og opparbeide engasjement
  • Utvikle evnen til kritisk og selvstendig tenking
  • Utvikle egen identitet og et positivt selvbilde
  • Oppleve og bidra til samarbeid og vennskap i patruljen, troppen og speidergruppa
  • Utvikle respekt for andres livssyn og kultur
  • Utvikle eget livssyn
  • Få trening i prosjektledelse
  • Få trening i å arbeide selvstendig med en større oppgave
  • Få trening i å finne frem til relevant informasjon og å ta stilling til ulike alternativer
  • Få trening i å evaluere en arbeidsprosess, herunder egen og andres innsats, og vurdere måloppnåelsen

Gutter/jenter

Når det gjelder gutter og jenter kan troppen selv velge hva som passer for dere – blandede eller separate patruljer. Det er imidlertid viktig at troppen har ledere av begge kjønn hvis den har speidere av begge kjønn. Dette er ikke minst viktig på tur. Jenter er som regel mer villig til å henvende seg til en kvinnelig leder med sine problemer.

Les mer

2

Særpreg og seremonier i troppen

Drakten

Troppsspeidere bruker speiderskjorte, og på speiderskjerfet skal de ha enhetsmarkeringen for tropp (den samme for stifinnere og vandrere).

Enhetsmarkering

Enhetsmerket symboliserer speiderveien som leder oss til oppdagelse av nye områder. I troppen følger vi veier som andre har gått før oss, men som er nye for oss. Kanskje er veien både kronglete og bratt, med utsatte partier som gjør at vi må kjempe både oppover og nedover. Men i de bratteste oppoverbakkene vet vi at vi vil komme til en topp eller en lysning som vil vise oss både hvor vi er og hvor vi skal …

Rammer for arbeidet

Symbolikk og rammer bruker vi for å skape en felles identitet, og for at speiderne skal oppleve at de er med i en større sammenheng. Med ramme mener vi en historisk eller tenkt omgivelse fra litteraturen eller andre kilder. Det setter fantasien i sving og er med på å skape et miljø der speiderne lettere tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger vi ønsker å gi. Det er viktig at symbolikken og rammene samsvarer med speidingens verdigrunnlag.

I troppen pleier man ikke å bruke en fast ramme slik man gjør i beverkolonien og flokken (unntaket her er sjø som brukes som fast ramme av sjøspeidere). Som regel velger man å bruke ramme i troppen kun i forbindelse med enkelte arrangementer eller temaer. I slike situasjoner passer det fint å bruke en historisk ramme som for eksempel indianere eller polfarere. Historiske rammer gir mulighet til å ta tak i kunnskaper og ferdigheter som har blitt glemt i den nyere tid, eller belyse viktige øyeblikk i historien.

Seremonier

Et viktig redskap i forhold til rammer og symbolikk er seremonier. I det daglige arbeidet i troppen bruker man spesielle seremonier for å skape en fast ramme rundt møter og turer. En seremoni i speidersammenheng er en høytidelig handling, ofte med symbolsk innhold, som blir gjentatt etter samme mønster ved flere anledninger. Seremonien kan være knyttet til spesielle begivenheter i troppen eller inngå som fast innslag på møtene.

Den ytre rammen rundt seremonien gir ro og høytid. Ved sitt særpreg gir den også samhørighet og trygghet for de som deltar.

Hensikten med innholdet er å sette i gang tanker og følelser. En seremoni kan ofte være holdningsskapende. Første gang speiderne er med på en seremoni skjønner de kanskje ingenting. Men når de har vært med på det samme flere ganger, og har blitt eldre, fatter de symbolikken. En seremoni skal gi en verdifull opplevelse. Den er ofte stemningsskapende.

Ved de fleste seremonier er det naturlig med speiderdrakt. Av og til kan man bruke spesielle klær/effekter i stedet; som symboliserer noe eller for å få fram en stemning. Lederne må vurdere i forhold til stedet seremonien skal være og målet med den. Det er jo stor forskjell på en seremoni en mørk kveld langt til skogs og en flaggutrulling på et troppsmøte.

Dette er de vanligste anledningene for en seremoni:

  • Åpning og avslutning av troppsmøte
  • Opptak av nye speidere i troppen
  • Overgang fra flokk til tropp
  • Flaggheising, flaggutrulling
  • Scouts Own
  • Leirbålinnvielse
  • Utdeling av merker/utmerkelser
  • Markering av fortjenestefull innsats
  • Åpning av leir
  • Markere begynnelse og slutt på speideråret
  • Peffopptakelse
  • Begivenheter i lokalmiljøet, for eksempel flaggheising 17. mai.

Formålet med en åpnings- og avslutningsseremoni:

  • Trygghet: speideren møter noe kjent
  • Harmoni: vi skaper en hyggelig og rolig stemning som start eller slutt på møtet
  • Fellesskap og tilhørighet: seremonien gir følelse av fellesskap. Det er kun de som tilhører troppen som har anledning til å delta.
  • Tradisjon: seremonien er den samme over lang tid og tilhører troppen.

Hvordan bør en seremoni være?

  • Enkel og høytidelig
  • Symbolsk innhold
  • Lettfattelig, slik at budskapet kommer tydelig frem
  • Lett å lære
  • Kort. Hvis den trekker ut, svekkes interessen
  • Den skal samle deltakerne om noe, derfor må det være ro og konsentrasjon før dere begynner
  • Alvorsfylt i utførelsen
  • Samlende
  • Den må være godt forberedt, nøye planlagt. Ingenting må klikke
  • De som skal delta med en oppgave, må instrueres på forhånd, slik at de vet hva som skal foregå og hvordan det skal foregå
  • Bruk ikke seremonier for ofte

3

Speidermetoden i troppen

Hvordan utviklingen hos speidere skjer kan forklares gjennom speidermetoden. Speidermetoden er en sentral del i speiderprogrammet og ledertreningen i Norges speiderforbund, og den utgjør noe av det mest unike med speiderbevegelsen. Mye av speidernes trening ligger i selve metodene som brukes, altså i hvordan vi gjør tingene.

Speidermetoden har 8 elementer. Det fokuseres forskjellig på de enkelte elementene i speidermetoden i flokk, tropp og lag. Dette betyr ikke at ikke alle elementene hører hjemme i alle enheter. Dette betyr at det er noe som det legges noe mer vekt på. Det er også litt forskjell mellom stifinner og vandrer i hva det legges mest vekt på.

Speidermetoden for stifinnere

De viktigste elementene i speidermetoden for stifinnerarbeidet er:

  • Forpliktelse gjennom lov og løfte
  • Friluftsliv
  • Learning by doing
  • Patruljesystemet
  • Medbestemmelse og ansvar

Speidermetoden for vandrere

De viktigste elementene i speidermetoden for vandrerarbeidet er:

  • Learning by doing
  • Patruljesystemet
  • Friluftsliv
  • Samfunnsengasjement
  • Progresjon
  • Medbestemmelse og ansvar

På denne siden finner dere en forklaring på de elementene i speidermetoden som preger troppsarbeidet i størst grad. Les en mer utfyllende forklaring av hele speidermetoden her.

Forpliktelse gjennom lov og løfte

Speideren er en verdibasert bevegelse. Den enkelte speider må få mulighet til å ta stilling til egne verdier, og forplikte seg til disse. Denne delen i speidermetoden handler om det å hjelpe speidere til å forstå og respektere speidingens verdier, og å utvikle egne verdier gjennom bevisstgjørende aktiviteter, holdningsskapende arbeid og gjennom eksempelets makt. Lederen skal selv være et godt forbilde og synliggjøre speiderverdiene gjennom holdning og handling.

Stifinnerne trenger å reflektere rundt innhold­et i speiderløftet, speid­erloven og valgspråket. Videreutvikling av moral og holdninger er viktig. Stifinnerne trenger hjelp til å bli kjent med man­gfoldet av livssyn og religioner.

Viktige verdier for stifinnere:

  • fellesskap
  • vennskap
  • samfunns- og miljøbevissthet
  • respekt for seg selv og andre
  • medmenneskelighet
  • ansvarsbevissthet

Vandrerne trenger hjelp til å relatere verdiene i speiderløftet, speiderloven og valgspråket til livet utenfor speideren. Videre-utvikling av moral og holdninger er viktig. Vandrerne trenger støtte til å finne ut hva de selv skal tro på.

Viktige verdier for vandrere:

  • fellesskap
  • vennskap
  • selvstendighet
  • medbestemmelse
  • ansvarsbevissthet
  • kritisk sans

Formidle verdiene gjen­nom bevisstgjørende aktiviteter, egne opplev­elser/erfaringer, aktive handlinger, seremonier og gode forbilder både blant egne ledere og utenfor speideren.

Friluftsliv

Friluftsliv betyr at en vesentlig del av speiderlivet foregår i naturen på naturens egne vilkår. Friluftsliv gir speiderne stadig nye utfordringer og muligheter til å ta egne beslutninger og ta vare på seg selv og andre. Det å være ute i naturen lærer speiderne å sette mer pris på det de har til daglig og ikke legger merke til (varmt vann, strøm osv.).

Friluftslivet for stifinnere handler om oppdagerglede og kreativitet. De begynner å ferdes i forskjellige naturmiljøer, lenger borte fra hjemmet. Gjennom friluftsliv kan stifinnere bli bedre kjent med og lære å ta vare på seg selv. Stemningen i na­turen inviterer til å reflek­tere over livet, noe du som leder må legge til rette for gjennom gode samtaler. Hyggelige og stemnings­fulle naturopplevelser kan hjelpe stifinnere å føle nærhet til naturen, noe som i sin tur kan skape et virkelig miljøengasjement.

Stifinnere begynner å delta i planleggingen av turer og få større oppgaver. Gode ferdigheter er viktig for å gi dem både mestringsfølelse og tryg­ghet, noe som er viktig for at patruljene skal kunne gjennomføre egne turer. Det er viktig at alle speidere får en god tur­opplevelse. Følg prinsip­pet om tur etter evne, og å ta hensyn til de minst erfarne speiderne.

Friluftsliv trenger ikke alltid å være komplisert. Læring kan også skje rett utenfor døra.

Vandrere tester ut ulike typer friluftsliv. Friluftslivet er en arena for eventyr og utfordringer, for utvikling av egne meninger og reflek­sjon rundt spørsmål om livet. Friluftsliv kan hjelpe vandrerne å lære å kjenne og å ta vare på seg selv fysisk og mentalt.

Vandrere har gjerne nok erfaring og selvtillit til å føle seg trygge på tur uten ledere. De kan plan­legge turer og aktiviteter selvstendig, mens lederen observerer og veileder ved behov. En vellykket tur er når alle opplever mestring, samhold og nærhet til na­turen. På tur er man nødt til å ta hensyn til de mindre erfarne speiderne. Derfor trenger vandrerne også egne turer hvor de kan bli utfordret mer enn det de gjør på vanlige turer. La vandrere få oppleve at de fortsatt har mer å lære og å mestre.

Kjærlighet til naturen kan skape et ekte og varig miljøengasjement hos vandrere. Som leder må du selv være et godt forbilde i ditt forhold til naturen og legge til rette for gode hold­ningsskapende diskusjoner og naturvern i praksis.

Learning by doing

“Learning by doing” betyr at speidere lærer og utvikler seg gjennom å prøve ut ting selv, og gjennom å reflektere rundt sine egne erfaringer. Læringsprosessen er like viktig som resultatet - den gir erfaringer som speidere vokser på. En god læringsprosess vil gi speidere mestringsfølelse, og læringsutbyttet vil bli mye større og vare lenger enn ved teoretisk tilnærming. Din viktigste oppgave som leder er å gi speiderne muligheter til å lære av egne feil og suksesser, samtidig som du gir dem styring og støtte tilpasset deres behov.

I troppen skal speidere lære gjennom å ta ans­var, men de skal også ta ansvar for egen læring.

Din oppgave som leder for stifinnere er å vise dem mulighetene i program­met, og å gi dem inspiras­jon og trygghet til å lære noe nytt. Vis tillit: “Dette klarer dere!” Ved innøving av ferdigheter er det viktig å forklare og vise først. Stifinnerne må få lov til å tenke selv og prøve å finne egne løsninger. Vær tilgjengelig underveis, gi ros og oppmuntring, og hjelp dem til selv å over­komme hindre. Ha fokus på det positive, og gjør det å feile til en nyttig erfaring.

Viktige spørsmål å stille for stifinnere:

  • Hva skal jeg/vi lære/gjøre og hvorfor?
  • Hvordan få det til?
  • Nådde jeg/vi målet?
  • Hva har jeg/vi opplevd/lært?
  • Hva gikk bra /dårlig?
  • Hvordan kunne jeg/vi gjort det bedre?
  • Hva må jeg/vi huske på til neste gang?
  • Er jeg/vi fornøyd med min/vår innsats?

Vandrerlederen må være motivator som gjennom å vise entusiasme og tillit oppmuntrer speiderne til å tørre å ta fatt på nye emn­er, mål og utfordringer. Van­drere får større ansvar og større frihet enn stifinnere, og ofte kan de selv være aktivitetsledere/veiledere. Det er viktig at mål velges og oppgaver utføres av speiderne selv. Bevisstgjør dem på læringsprosessen. ved hjelp av enkle evaluer­ingsmetoder sett fokus på det positive og på læring gjennom erfaringer.

Viktige spørsmål å stille for vandrere:

  • Hva kan jeg/vi fra før?
  • Hva ønsker jeg/vi å lære/ gjøre? Hvorfor?
  • Hvordan nå målet?
  • Nådde jeg/vi målet?
  • Hva har jeg/vi opplevd/lært?
  • Hvor kan jeg/vi bruke dette?
  • Hva gikk bra og hva gikk dårlig? Hvorfor?
  • Kunne jeg/vi gjort noe annerledes?
  • Hvordan skal jeg/vi gjøre dette neste gang?

4

Utviklingstrekk hos stifinnere og vandrere

I disse to aldersgruppene går speiderne fra å være barn til å være voksne, både fysisk og psykisk. Den fysiske og den psykiske utviklingen går ikke alltid hånd i hånd, og denne perioden kan være preget av mange indre konflikter og bekymringer.

Jentene modnes som regel tidligere enn gutter, gjerne allerede i stifinneralderen, mens hos gutter skjer kjønnsmodningen ofte mellom 13 og 15 år. Det er derfor ikke alltid mulig å se gutter og jenter som en homogen aldersgruppe når de er mellom 10 og 15 år. Beskrivelsene nedenfor er derfor kun veiledende.

Felles utviklingstrekk for stifinnere og vandrere:

  • Evnen til å samarbeide med andre øker.
  • Jenter er gjerne bestevenninneorientert, mens gutter oftere orienterer seg mot vennegrupper
  • Kjønnsrollene blir viktigere.
  • De har ofte en samleinteresse, og de har mange interesser.
  • Deres forståelse av virkeligheten er økende og de er mer utadvendt og miljøbevisste.
  • Moralen utvikles, og de tenker gjennom religion og trostilhørighet.
  • Ønsker å diskutere og bli tatt på alvor.
  • Justerer tilpasninger til sosiale grupper.
  • Lederskap appellerer.
  • Trenger frihet for å utvikle kreativiteten.
  • Personlig ansvarsfølelse utvikles.

Betydning for aktivitetene:

  • Medbestemmelse og ansvar under veiledning.
  • Et allsidig og fleksibelt program.
  • Støtte fra voksne er viktig, men ikke detaljstyring.
  • Patruljen er det viktigste fellesskapet.
  • Lederne og peffene (evt. assene) samarbeider gjennom førerpatruljen

Stifinnere

Mestring og tilegnelse av ferdigheter er viktig for stifinneren. Samtidig vil selvtilliten fra småbarnsalderen avta. Og spesielt kan puberteten spille en viktig rolle i hvordan barn oppfatter seg selv og forholder seg til andre. De store endringene som skjer i kroppen på denne tiden, preger også selvbildet og utviklingen av egen identitet. Utseendet blir viktig. Barn-barn relasjonen blir helt sentral med tanke på å sammenligne seg selv med andre.

Dette er også perioden for bestevenner, og evnen til samarbeid øker. Prinsipper for vennskap diskuteres, og evnen til å se utenfor seg selv øker. De mellommenneskelige forhold utvikles. Valg av bestevenn styres av likhetsprinsippet.

Utviklingstrekk for stifinnere:

  • Mestring og tilegnelse av ferdigheter blir veldig viktig.
  • Sammenligner seg med andre, også utseendemessig.
  • Er opptatt av bestevenner. Prinsipper for vennskap diskuteres.
  • De mellommenneskelige forhold utvikles, og evnen til samarbeid og til å se utenfor seg selv øker.

Vandrere

Vennefasen legger grunnlaget for en videreutvikling av sosiale ferdigheter i denne fasen. Nå utprøves det komplekse sosiale spill og vennskapene inntar nye følelsesmessige og psykologiske dimensjoner. Det viktigste livsprosjektet er nå utvikling av en sosial identitet. Det er også viktig å bli akseptert og anerkjent av de jevnaldrende. Denne fasen kan også oppfattes som en kulturell fase hvor de jevnaldrende danner en egen ungdomskultur.

Videre ønsker vandrerne å bli akseptert som selvstendige individer, med egne meninger og behov. Moralen utvikles og de tenker gjennom religion og trostilhørighet. De frigjør seg fra foreldrene, og tenker på fremtiden som voksen.

Utviklingstrekk for vandrere:

  • Søker sosial identitet.
  • Sterkt behov for å bli akseptert og an erkjent av jevnaldrende.
  • Ønsker å bli akseptert som selvstendige individer, med egne meninger og behov.
  • Frigjør seg fra foreldrene, og tenker på fremtiden som voksen.

5

Samfunnsengasjement i troppen

Speidingens formål er å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som aktivt bidrar til å skape en bedre verden. For å oppnå dette må speiderne engas­jere seg i sine omgivelser. Samfunnsengasjement handler om at speiderne lærer å forbedre samfunnet samtidig som de utvikler seg selv gjennom å forbedre sam­funnet. Samfunnsengasjement er spesielt viktig å bruke som arbeidsmetode for vandrere, da dette er en periode hvor ungdommer begynner å finne sin plass i samfunnet.

Stifinnere begynner å skaffe seg kunnskaper og erfaringer på forskjel­lige områder og lærer å reflektere over abstrakte begreper. De arbeider med konkrete handlinger med ikke nødvendigvis synlig resultat. Oppgaver hvor stifinnere selv finner ut av ting, og personlige opplev­elser, er en god tilnærm­ingsmåte i kompliserte saker. En nyttig øvelse kan være å sette seg inn i en uvant situasjon/rolle.

Stifinnere skal jobbe med spørsmål de er opptatt av. Lederen hjelper dem å få til konkret handling. Internasjonale og globale sammenhenger er nå en naturlig del av problem­stillingene, for eksempel miljø, ressursfordeling, fred og likeverd. Stifinnere er også med på å påvirke speiderarbeidet i patruljen, troppen og gruppa.

Stifinnere begynner å bli kjent med demokratiske prinsipper i samfunnet for øvrig. De oppdager hvilke påvirkningsmuligheter som finnes, og danner seg meninger om alt som skjer rundt dem. Som leder må du hjelpe dem å utvikle holdninger og selvtillit gjennom å ta tak i saker som engasjerer dem.

Vandrere oppdager seg selv i samfunnet. De setter seg inn i nye problem­stillinger og møter nye mennesker. De samler erfaringer som de bruker til å utvikle egne stand­punkter. Vandrerne kan bli veldig personlig engasjert i saker. Som leder må du inspirere dem til å ta still­ing og hjelpe dem til å finne interesseområder, men de skal selv bestemme hva de skal jobbe med. Vandr­ernes handlinger kan gi et abstrakt resultat.

Vandrerne ser det inter­nasjonale perspektivet samtidig som de er opp­tatt av å finne egen plass i samfunnet. De treffer andre speidere og blir kjent med andre kulturer. Vandrere vil være selvstendige individer samtidig som de søker tilhørighet i mindre grupper og miljøer. Som leder må du ta dem på alvor og hjelpe dem å se eget potensial, bl.a. gjennom demokratiet i troppen og i gruppa.

Vandrere kan “brenne” skikkelig for miljøet hvis de blir motivert på riktig måte. Gode aktiviteter, forbilder og samtaler kan hjelpe vandrere å tenke over egne holdninger og vaner og å se mer kompli­serte sammenhenger.

6

Progresjon – individuell og fra stifinner til vandrer

For å ta hensyn til speidernes behov for progresjon er speiderprogrammet delt inn i et stifinner- og et vandrerprogram. Målene i de to programmene er de samme, men vandrerne har litt mer utfordrende aktiviteter under det enkelte mål i tillegg til at det stilles krav om å ha oppnådd resultater innen flere mål enn for stifinnere.

Speiderne er ganske lenge i troppen og det er derfor viktig at de føler at de har en utvikling den tiden de er i troppen. Det er også viktig å unngå at alt programmet blir en gjentakelse for de eldste speiderne og man må passe på at de får noen ekstra utfordringer. Et viktig element i dette kan være grad av lederstyring.

For å ta hensyn til speidernes utviklingsbehov er troppsprogrammet delt inn i et stifinner- og et vandrerpro­gram. I troppen må man derfor tenke både på individuell progresjon hos hver enkelte, og på forskjeller mellom disse to aldersgruppene. Det er definert egne utviklingsmål for dem, noe som bør påvirke troppsarbeidet. Les mer om dette i veiledningen om speiderprogrammet.

Individuell progresjon

Tilpasning til hver enkelt speiders nivå gjøres gjen­nom hvilke krav du stiller til hvem, og gjennom hvor mye styring og støtte du gir den enkelte. Vurder speiderens behov, modenhet og kompetanse overfor oppgaven.

Tommelfingerregel for progresjon er:

Lære noe → Gjøre selv → Mestre → Lære bort

For mange speidere vil det gi en utvikling å bli patruljefører eller patruljeassistent. Det er viktig å legge til rette for at de som har lyst, får lov til å prøve seg eller får andre tilsvarende utfordringer. Dette kan for eksempel være oppgaver knyttet til spesielle arrangement som gruppeturer, St. Georgsdag, Tenkedagen eller lignende.

Stifinner/vandrer – organisering
Gruppa/troppen selv bestemmer hvordan den organiser­er arbeidet med tanke på stifinnere og vandrere - i sam­let eller delt tropp, blandede eller rene stifinner- eller vandrerpatruljer (les mer lenger ned). Det som er viktig, er at de eldste speiderne i troppen får større utfordring­er enn de yngste. Alle skal føle at de blir utfordret hele tiden de er i troppen. Som troppsleder må du passe på å gi speiderne som kan mye fra før, andre og nye utfordringer. For vandrere vil dette innebære mer ansvar og flere selvstyrte aktiviteter og ledelsesoppgaver.

Det er mulig å dele inn troppen på følgende måter:

  • En ren stifinner tropp med bare stifinnerpatruljer og en ren vandrertropp med bare vandrerpatruljer- krever flere ledere og to forskjellige troppsprogrammer.
  • En udelt tropp med stifinnerpatruljer og vandrerpatruljer - fungerer nesten på samme måte som todelt tropp, men krever ikke like mange ledere, og programmet kan samkjøres for stifinnere og vandrere.
  • En udelt tropp med blandede patruljer (stifinnere og vandrere sammen) - det er her man må tenke ekstra nøye gjennom hvordan enhetsprogrammet må tilrettelegges for å ivareta de forskjellige behovene hos stifinnere og vandrere gjennom felles aktiviteter.

Stifinner-/vandrertilpassning av troppens aktiviteter kan gjøres på følgende måter:

  • Vandrerne får skreddersydde utfordringer i det daglige speiderarbeidet, blant annet gjennom å få ansvar for oppgaver som å være peffer/asser, forberede troppens møtelokaler, passe på troppens utstyr, være "faddere" for nye speidere, delta i planleggingen av troppens/patruljens turer osv.
  • Vandrere og stifinnere får mulighet til å jobbe med de samme kunnskapene og ferdighetene, men på hver sitt nivå, gjennom at de har felles aktiviteter, men vandrerne får ansvar for hele eller deler av forberedelsene eller gjennomføringen, eller fungerer som veiledere for stifinnere i praktiske oppgaver.
  • Vandrere og stifinnere får mulighet til å jobbe med de samme kunnskapene og ferdighetene, men på hver sitt nivå, gjennom at det stilles høyere kunnskaps- og ferdighetskrav til vandrerne. Se hvordan programmerkene er tilrettelagt med forskjellige krav for stifinnere og vandrere.
  • Vandrerne og stifinnerne får av og til delta i aldersbestemte aktiviteter, slik at man i praksis deler troppen i to i en kortere tidsperiode og gjør for eksempel spennende aktiviteter som speiderne selv var med på å velge. Dette kan gjøres både på møter og turer.

Uansett inndeling bør man alltid ha en førerpatrulje.

7

Medbestemmelse og ansvar i troppen

Den enkelte speider skal motiveres til å påta seg økende grad av ansvar. Alle speidere i enheten bør jevnlig få ledelsesoppgaver eller ansvar for praktiske oppgaver og planlegging og gjennomføring av aktiviteter (fordel oppgavene slik at de går på omgang så ingen blir sittende med en upopulær oppgave lenge). Stifinnere trenger ofte mer støtte og styring for at de skal tørre å ta på seg oppgaver enn vandrere.

I troppen skal speidere stort sett klare å utføre oppgaver med lite styring fra lederen. Til gjengjeld må du være flink til å oppmuntre og å gi ros og hjelpe speiderne å vurdere egen innsats.

I patruljen opplever speideren at det å være med på å ta beslutninger og ta ansvar, både er nødvendig og mor­somt. Dette kan bidra til å gi følelsen av at “dette klarer vi selv”. Du som leder må skape et miljø hvor det er plass til å ta egne valg og til å feile. Husk at refleksjon i etterkant er en viktig del av læringen både når patruljen får ansvar for noe sammen og når enkeltmedlemmer får ansvar for å gjøre noe av patruljen. Vis speiderne noen enkle evalueringsteknikker de kan bruke.

Det er viktig at den enkelte speider opplever og forstår hva det vil si å tilhøre en demokratisk organisasjon. Troppsting og førerpatruljen er viktige når man skal involvere speidere i troppsarbeid. Førerpatruljen gir peffer og asser mulighet til å delta i planleggingen og gjennomføringen av troppens aktiviteter. På troppstinget gjør førerpatruljen vedtak omkring troppens arbeid, som hvor troppen skal dra på leir eller hva slags utstyr trop­pen trenger.

Førerpatruljearbeid

Patruljeførerne er selve ryggraden i troppsarbeidet. Dyktige patruljeførere er en forutsetning for at patruljene og troppene skal fungere godt. I tillegg til at patruljeførernes lederutvikling har stor betydning for dem selv, bidrar patruljeførerne også til samme utvikling blant sine patruljemedlemmer. Troppslederens viktigste oppgave blir derfor å støtte patruljeførerne i deres utvikling, og å veilede dem i deres ledelse av patruljen.

Førerpatruljearbeidet er et svært nyttig verktøy i denne sammenhengen. Gjennom egen aktivitet kan patruljeførere og assistenter her få lære praktiske ferdigheter og ledelse, og oppleve samarbeid og medbestemmelse. Førerpatruljen har flere funksjoner:

  • «Treningspatrulje» som gir patruljeførere og assistenter opplæring i praktiske ferdigheter og kunnskaper slik at de har noe å lære bort til sine patruljer.
  • Arena for medbestemmelse, demokrati og planlegging
  • Sosialt: Miljøet i førerpatruljen skal gi en opplevelse av samhold og felleskap som patruljeførerne og assistentene deretter vil overføre til sin egen patrulje.

Førerpatruljearbeidet fungerer som en modell for patruljeførerens / assistentens eget patruljearbeid.

Alle troppens patruljeførere og assistenter er medlemmer av førerpatruljen. Eventuelle troppsassistenter er også med på lik linje med peffer og asser. Troppslederen er førerpatruljens patruljefører. En av troppsassistentene kan ha peffrollen hvis troppslederen ikke er i stand til å ta denne rollen selv. Men det er mest hensiktsmessig at troppslederen gjør dette selv. Det er også viktig for miljø, særpreg, trygghet og progresjon at det er kontinuitet i ledelsen av førerpatruljen.

Selv om det er kun 2 medlemmer og troppsleder i en førerpatrulje, kan man ha et førerpatruljearbeid. En måte å gjøre dette på er å møtes en halvtime eller en time i forkant eller etterkant av troppsmøtene. Her kan man gå igjennom nye ting og diskutere programmet i troppen og patruljen(e) framover.

Der det er mulig kan også grupper som ligger i nærheten av hverandre samarbeide om et førerpatruljearbeid.

Troppsting

I troppen er det mulig å gjennomføre et troppsting. I troppstinget gjør man vedtak omkring troppens arbeid eller som påvirker troppen. Det kan være interne saker i troppen eller saker som kommer til å bli diskutert på gruppetinget. I dette tilfellet vil det være lurt å gjennomføre et troppsting litt i forkant av gruppetinget, slik at også speidere som ikke har stemmerett på gruppetinget (under 12 år), kan få komme med sine meninger i saker som er relevante for dem.

Siden troppstinget er en øvelsesarena for demokratiske prosesser i organisasjonen, skal det gjennomføres formelt: med møteleder, referent og avstemninger. De viktigste avstemningene kan gjennomføres skriftlig. Førerpatruljen kan fordele ansvaret for forberedelse og ledelse av troppstinget. Troppslederens oppgave er å hjelpe troppstinget til å se mulighetene som finnes, og vurdere hva som er mest praktisk og aktuelt for troppen i øyeblikket.

Hensikten men å ha troppsting er å gi speiderne en viktig innflytelse, både i saker som direkte angår speiderarbeidet i troppen, og i saker som er viktige for hele speidergruppa. Et annet viktig poeng er at førerpatruljen får trening i å være med på å lede formelle møter.

I store tropper kan det være lettere å holde troppsting for bare førerpatruljen. I dette tilfellet bør saker til troppstinget være planlagt så lang tid i forveien, at peffen og assen får drøftet viktige ting i patruljen først.

Gruppeting

Gruppens besluttende organ er gruppetinget som består av alle betalende medlemmer fra og med det kalenderåret de fyller 12 år.

Kretsting

Minst 1/3 av gruppens representanter skal være 25 år eller yngre ved utgangen av det kalenderåret kretstinget møtes. Dersom gruppen ikke har slike representanter, mister gruppen disse stemmene.

Speiderforum

Speiderforumet skal:

  • gi speidere en mulighet til å ytre sine meninger
  • gi speidere organisasjonsskolering og trening i medbestemmelse
  • være et høringsorgan for saker som skal behandles på speiderting
  • diskutere saker av interesse for speidere
  • øke speidernes evne og lyst til å engasjere seg i NSFs demokratiske prosesser
  • gi prosjektgruppen trening i prosjektarbeid i NSF
  • velge representanter til Speidertinget

Kretsene skal velge to representanter til Speiderforum, som fortrinnsvis bør være en gutt og ei jente, og det skal velges personlige vararepresentanter. Representantene skal velges på kretsting av tilstedeværende speiderrepresentanter.

8

Foreldrekontakt i troppen

God og positiv foreldrekontakt er viktig for lederne av en tropp. Når du kjenner foreldrene og speidernes bakgrunn, er det lettere å forstå speideren.

Inviter gjerne foreldrene til spesielle sammenkomster - i forbindelse med høytider, til gudstjeneste eller til familiedag med sporløype og konkurranser.

Det er også viktig å holde foreldremøte minst en gang i halvåret – for eksempel i forbindelse med oppstart om høsten for å fortelle om troppsarbeidet, og på slutten av speideråret for å informere om eventuelle forandringer etter sommeren og sommerarrangementer. God informasjon om det som skjer i troppen gir fornøyde foreldre og gjør troppsarbeidet lettere og bedre.

Hvis dere engasjerer foreldrene, så får de både innblikk i og forståelse for arbeidet i troppen. Speiding handler jo om personlig utvikling, og de fleste foreldre er jo interessert i egne barns utvikling.

Foreldre som ressurs

I troppen er det ikke like vanlig med foreldre som hjelper til på møter som i flokken eller beveren, men lederne må være forberedt når denne situasjonen oppstår. Noen av foreldrene som begynte som foreldrehjelpere på bever- eller flokkmøter følger etter sine barn videre i troppen.

Når man tenker på hvordan man kan utnytte foreldreressursene best, er det viktig å skille på tre kategorier: tilfeldig hjelp på et enkelt møte eller tur eller enhetsassistent som er et likeverdig medlem av lederpatruljen i enheten og er med på å planlegge og gjennomføre møter og turer.

Det er viktig at foreldre som kommer inn i enheten som hjelpere og assistenter er klar over hvilken rolle de har på møter. For mange foreldre er det en vanskelig overgang fra forelder med ansvar for eget barn til hjelper/assistent med ansvar for alle barna. I enkelte situasjoner kan det være nyttig å ha en pappa eller mamma på møte hvis speideren trenger å passes på litt ekstra, men som regel er det best at foreldrehjelpere/assistenter prøver å gi alle barna like mye oppmerksomhet og hjelp, og i minst mulig grad oppføre seg som foreldre.

Det kan være lurt å ha oversikt over foreldrenes yrker, slik at man kan benytte seg av deres kunnskaper og erfaringer på områder der det er ønskelig med ekstern ekspertise.