Hjem
Praktisk bruk av speiderprogrammet

Praktisk bruk av speiderprogrammet

Speiderprogrammet er bygd opp slik at det er mulig å bruke det både for den erfarne lederen som trenger ny inspirasjon, for den unge lederen som har mange ideer og trenger en måte å strukturere dem på, og for den helt ferske lederen som trenger en konkret beskrivelse av alt speiderne skal gjennom.

Speiderprogrammets mål, metoder og aktiviteter har alle sin funksjon i utviklingen av hele mennesket, og du som leder kan velge fritt blant dem, avhengig av hva du ønsker å fokusere på til enhver tid.

Speiderprogrammet som et planleggingsverktøy

Både aldersgruppenes utviklingsmål og de fem programområdene med sin bredde av mål og alderseksempler er viktige styringsverktøy. De viser i hvilken retning og på hvilket nivå arbeidet i enheten skal gjennomføres. Programmålene fungerer i praksis som et planleggingshjelpemiddel, fordi de skal danne et skjelett for enhetens terminliste. Alt dere trenger å gjøre er å velge 1-2 programmål per møte, og så fylle hvert møte med passende aktiviteter. Disse kan dere finne på selv eller hente fra Speiderbasen. Alle aktiviteter og alt fagstoff i Speiderbasen er knyttet til målene i de fem programområdene.
Ønsker dere å jobbe mer konsentrert med et programområde, kan dere angi et av dem som månedens/årstidens tema og vie flere av møtene/turene til dette temaet. Så bytter dere til et annet programområde i neste periode.
Det er mulig å prioritere noen programelementer når man jobber med én aldersgruppe, og noen andre i en annen aldersgruppe. Det samme gjelder for de fem programområdene. Speidernes interesser varierer også, så ta speiderne/patruljeførerne med på råd når dere skal legge en langtidsplan.
Sammenhengen mellom mål og aktivitet fungerer begge veier. Det er lurt å begynne med å sette mål for møtet/turen, og så finne aktiviteter som hjelper dere å nå disse målene. Har speiderne eller lederne noen konkrete aktivitetsønsker, kan dere like gjerne ta utgangspunkt i disse og finne ut hvor de passer inn i speiderprogrammet.
Speidermetoden bør være ledernes sjekkliste for å se om man gjennomfører aktiviteter på en måte som gir speiderne gode utviklingsmuligheter. Dere bør ha brukt alle de 8 delene av speidermetoden i løpet av et halvår/år. Learning by doing, progresjon, friluftsliv, patruljesystemet og symbolikk, rammer og lek kan uten problemer brukes på hvert møte.

Det finnes fem programområder som er like for alle aldersgruppene. Disse er:

Friluftsliv
Samfunnsengasjement
Vennskap
Kreativitet
Livskvalitet

Hvert programområde inneholder en rekke programmål som er felles for alle aldersgruppene. I tillegg finnes det aldersspesifikke eksempler som viser hvordan målene kan brytes ned til mer konkrete og alderstilpassede aktiviteter. Det er ønskelig at enhetens aktiviteter dekker alle de fem programområdene i løpet av en aldersperiode, for å unngå ensidig fokus på for eksempel bare friluftsliv.

Programmålene er uttrykk for ønsker. Vi ønsker for eksempel at speidere i alle aldere skal «utvikle sanser, motorikk og koordinasjonsevne» eller «få nye turerfa-ringer fra alle årstider». Målene er formulert på denne måten for å gi speidere noe å strekke seg etter, år etter år. De samme målene går nemlig igjen fra aldersprogram til aldersprogram. Man er ikke ferdig med dem etter å ha vært med på bare én aktivitet eller utført én oppgave. Progresjonen (den økende vanskelighetsgraden) ligger i hvilke aktiviteter som gjennomføres og hvor mange og hvilke emner/ferdigheter som læres, og ikke minst i hvor mye ansvar speiderne tar for selve aktiviteten, for seg selv og for andre i gjennomføringen.

Det er opp til enheten å velge hvilke aktiviteter speiderne skal være med på for å nå et mål. Når ledere (i tropp i samråd med patruljeførere) bestemmer hvilket kunnskaps- og ferdighetsnivå de skal legge seg på med egne speidere, kan de ta utgangspunkt i de eksisterende eksemplene til programmålene. Eksemplene er aldersbestemte og beskriver konkrete kunnskaper, ferdigheter, holdninger og aktiviteter som speiderne kan jobbe med innenfor hvert av målene. Det er også mulig å finne på egne aktivi-teter, så lenge de bidrar til ønsket utvikling hos speiderne.

Planlegging basert på målene
Ser man alle programmålene under ett, kan man danne seg et bilde av allsidigheten i programmet. Derfor brukes programmålene ofte som et planleggings- og styringsverktøy som hjelper speiderlederne å sette opp et variert og balansert årsopplegg.

Dere kan for eksempel jobbe med to programområder per halvår, eller dere kan variere møtetemaene slik at dere i løpet av et halvt år er innom alle de fem program-områdene. På den måten kan dere tilby speiderne deres et bredt spekter av aktiviteter som samtidig bidrar til å oppnå utviklingsmålene som er satt for aldersgruppen.

Nøyaktig hvilke programmål speiderne skal jobbe med, besluttes av lederne, eventuelt i samråd med speiderne. Alle målene kan jobbes med i alle aldre, men enkelte programmål vil oppleves som mer relevante for noen aldersgrupper enn for andre.

Hvordan måle resultatet
Speidere får et programmerke når de har arbeidet godt med et bestemt antall mål innen dette området. For eksempel må en bever i henhold til sitt nivå ha oppnådd resultater innenfor 5 av de 12 målene innen Vennskap. Antall mål man skal jobbe med øker med alderen, slik at for vandrere er kravet 8 av 12 mål i dette merket. “I henhold til sitt nivå” betyr at du må ta hensyn til speidernes ferdighets- og kunnskapsnivå, med utgangspunkt i alderen deres og i deres individuelle forutsetninger. Det er viktig å bygge på det speiderne kan fra før, så du kan ikke stille samme krav til alle speiderne i enheten.