Ekte eller falsk informasjon?

Vi blir ofte utsatt for ulike påstander, overskrifter og tekster på nett som virker for gode eller for utrolige til å være sanne. Hva kan vi tro på? Hva er egentlig sant og hva er falske påstander? Dette skal speiderne bli bedre til å avgjøre i løpet av dette møtet!

Hvorfor

For å lære å se misvisende innhold og falsk informasjon.

Forberedelser og forkunnskap

Skriv ut falske artikler til alle patruljene og les litt om temaet "Falske nyheter på nett"

Utstyr

Falske artikler (se under).
Evt. PC og/eller telefon med internett

Fremgangsmåte

Innledning: Forklar dette

“Fake news”, eller falske nyheter på norsk, er nyheter som er oppdiktet, presentert som om de skulle vært ekte. De har ofte som mål å skade omdømmet til en person eller en gruppe mennesker. Av og til lages det falske artikkeloverskrifter (falsk "click bait", eller "klikkagn") som fører deg til en side med annonser, slik at den som står bak kan tjene penger på annonseinntekter.

Falske nyheter prøver å fortelle deg hva du skal tenke. Men du har samme evne som alle andre til å avgjøre om noe er sant eller usant, og kan gjøre deg opp din egen mening om en sak, så lenge du vet hva som er de virkelige fakta. Ekte nyheter kan bidra til at du tar trygge og gode valg.

Villedende innhold er utformet for å utløse en følelsesmessig reaksjon hos mottakerne, som deretter er lett å dele på sosiale nettverk. Det kan være i form av:

Satiriske nyheter (nyheter som bruker humor for å kritisere noens dumskap, feil, mangler og holdninger)
De daglige klikkagnene i nyhetsfeeden vår i sosiale medier (algoritme-drevet og som filtrerer innholdet ut fra interessene våre).
Nyheter som viser en svært partisk skjevhet (som bare presenterer den ene siden av en sak)
Rett og slett oppfunne nyheter

Oppgave 1 - falsk eller ekte?

Del opp i patruljer og gi dem en eller flere av de falske artiklene og bildene (Surf smart s. 83-85 - Ekte eller falskt.pdf). La patruljene vurdere innholdet: Kan de avgjøre om disse er ekte eller falske?

Be dem legge merke til alt som ikke ser riktig ut, men også alt som ser troverdig ut. Hvis du har tilgang til internett på møtet, kan patruljene prøve å undersøke om det de skal vurdere er ekte eller falskt. De kan også finne sine egne eksempler på mistenkelige artikler eller bilder.

Se video om de fem C-ene for kritisk forbruk

Hvis mulig, se videoen «Hjelpe studenter å identifisere falske nyheter med de fem C-ene for kritisk forbruk» for å lære flere måter å identifisere falske nyheter på, eller se nedenfor i søkeresultater.

Alle samlet: Diskuter med utgangspunkt i oppgave 1 og tipsene under:

Spiller det noen rolle om vi kan skille de virkelige fra de falske nyhetene eller ikke?
Hvilke tegn kan vi være oppmerksomme på for å finne ut om noe vi ser, leser eller hører på nett er falskt eller nettagn (click bait)?
Hvordan kan vi forsikre oss?
Hva kan vi gjøre for å hindre at falsk informasjon sprer seg?

Nettagn er det norske ordet for click bait: Se for deg at overskriften/saken er som en fiskekrok med et fristende agn på: De som har laget saken vil gjerne at flest mulig skal "bite på agnet (og kroken)" og lese saken.

MERK at selv om det er flere måter å se forskjellen mellom falske og ekte nyheter på, er det fortsatt mulig å bli lurt.

Seks tegn på falske nyheter/nettagn (click bait):

Lav kvalitet. Sterkt overdrevne titler, som inkluderer ordene “sjokk”, “forferdelig”, “kjempebra”, “utrolig” sammen med ord med store bokstaver, med grammatiske feil, mange utropstegn eller opprørende innhold.
Forfatter. Hvis navnet på forfatteren ikke er nevnt, eller hvis "Om oss" på nettsiden ikke deler informasjon om hvem som står bak nyhetsnettstedet, bør du lure på hvorfor de ikke er åpne om det. Se også etter uvanlige nettadresser eller nettstedsnavn, inkludert dem som slutter med '.co' – disse er ikke ekte nyhetssider.
Utgivelsesdato. Hvis dato ikke er nevnt, mens du ser upresise ord som “i går”, “i forgårs”, “nylig”, så ser du kanskje på noe som er falske nyheter.
Kilder. Viser saken til konkrete fakta? Eller er det uklart om hvem som sa hva og når noe skjedde osv.? Dette er tegn på oppdiktede nyheter.
Nettagn-tegn. De inkluderer overdrevne pop-up-vinduer, bannerannonser eller forespørsler om å gjenbruke eller kjøpe produkter.
Intense følelser. Nettagn og falske nyheter er ofte basert på ekstreme reaksjoner. Hvis nyhetssaken du leser gjør deg sint eller redd, kan det være et tegn på at den er konstruert eller overdrevet.

Fire digitale strategier for å sjekke om det du har lest er sant

Finn originalen og bekreft kilden. Mange historier deles på sosiale medier. Det er viktig å finne den opprinnelige kilden, slik at du kan bestemme hvor mye du kan stole på den. Gjør et søk på nettet for å se om andre personer eller grupper stoler på det som blir presentert som fakta.
Sjekk andre kilder. Se etter andre troverdige, vanlige nyhetskanaler som rapporterer de samme nyhetene. Hvis de ikke gjør det, betyr det ikke nødvendigvis at det ikke er sant, men det betyr at du bør grave dypere og lete grundigere. Pålitelige nyhetskilder ansetter erfarne journalister som gjør en innsats for å sjekke fakta i saken nøye og er uavhengig av andre.
Sjekk dine fordommer. Påvirker dine egne meninger eller bekymringer dømmekraften din?
Bruk kilder du stoler på. Sjekk med en ekspert, en som kan mye om et bestemt emne, offisielle kilder og nettsteder som faktasjekker. For eksempel Faktisk.no, Snopes.com & FactCheck.org, omvendt sjokkerende bilder i motorer som Google. com og TinEye.com. Du kan også skrive inn påstanden i et Google-søk og legge til ordet "falsk", eller på engelsk "hoax".

Diskuter

Spør speiderne om hva de tror man skal gjøre dersom man finner noe som er falskt på nett.

Hva gjør du med falsk informasjon du kommer over på internett?

Rapporter det.
Ikke del
Ikke lik
Ikke kommenter – selv ikke med et sint ansikt.

Enhver av disse handlingene får algoritmen til å behandle informasjonen som viktig, og slik vil flere nettbrukere få se den i sin nyhetsstrøm/feed.

Diskuter

Spør speiderne om hva de tror man skal gjøre hvis en venn eller en de kjenner deler falske nyheter.

Hva gjør du hvis en venn eller en du kjenner deler falske nyheter

Hvis du skal snakke med den som har gjort det, husk dette:

Snakk med respekt. Ikke beskyld dem for å spre feilinformasjon. Påpek i stedet for dem at historien eller rådene de delte ikke ser ut som de kom fra en pålitelig kilde ELLER at den ikke er den mest nøyaktige.
Ta det opp med dem privat. Det kan være lurt å kontakte dem privat først – personlig eller via direktemelding. Det er mer sannsynlig at de er mottakelige for innspill hvis de ikke opplever at de har blitt uthengt offentlig.
Gi dem et annet alternativ til oppfatning om saken. Vis dem pålitelige og troverdige kilder.
Bruk spørsmål til å hjelpe dem med å undersøke sitt eget argument nærmere for å se om det fortsatt er slik de mener.
Innse at noen mennesker ikke vil endre seg, uansett fakta.
Hvis diskusjonen blir opphetet og du blir sint, er det bare å avbryte. Det vil verken gi deg eller den andre parten noe positivt utbytte av samtalen. Hvis du skal fortsette å prate med personen uten å bli uvenner, prøv å bytte tema for å snakke om noe helt annet i stedet.

Oppgave (Hvis det blir tid)

Hvis du har tilgang til PC, eller speiderne har telefoner med internettilgang, kan en og en patrulje gå sammen om å søke etter falske nyheter på nett. Snakk sammen om hva dere fant og hvorfor dette er falske nyheter eller ikke.

Finn egne eksempelbilder

Du kan bruke eksemplene som er gitt her eller finne falske nyheter på morsmålet ditt ved å søke på nett "Eksempler på falske nyheter" eller "Skjermbilder av falske nyheter" og søke i Bilder. Bruk utklippsverktøyet på PC’n for å klippe ut bildet og skrive det ut direkte eller lime det inn i et Word-dokument.