Introprogrammet - gjennomføringsforslag for tropp

Del 1. Tilhørighet

Velkommen som aspirant i troppen. Troppene er stifinnerspeiderne og vandrerspeidernes enhet. For å bli et fullverdig medlem i troppen må du gjennomføre ”introprogrammet”. Gjennom introprogrammet blir du kjent med troppen og speideren.

Introprogrammet består av 6 deler som du kommer til å jobbe med på speidermøtene framover.

• Del 1 handler om tilhørighet (egen gruppe, ledere, medspeidere, organisasjonskunnskap osv.)
• Del 2 («kodeknekkern») handler om enhetens særpreg, seremonier og tradisjoner (regler, symboler, handlinger, ritualer)
• Del 3 handler om hvorfor vi er speidere og hvordan vi har tenkt til å nå målet vårt (formål og speiderprogram)
• Del 4 handler om enhetens programtilbud og hvilke muligheter som finnes (arrangement, turer, kurs)
• Del 5 handler om speidingens historie
• Del 6 handler om lov og løfte (innhold og betydning)

 

Introprogrammet/aspirantperioden avsluttes med en høytidelig speideropptakelse. Da får du et grønt enhetsmerke til å sy på speiderskjerfet. Grønt er troppens farge, og merke forteller andre speidere at du er medlem i en tropp.

Enhetsmerket symboliserer speiderveien som leder oss til oppdagelse av nye områder.

I troppen følger vi veier som andre har gått før oss, men som er nye for oss. Kanskje er veien både kronglete og bratt, med utsatte partier som gjør at vi må kjempe både oppover og nedover. Men i de bratteste oppoverbakkene vet vi at vi vil komme til en topp eller en lysning som vil vise oss både hvor vi er og hvor vi skal…

Noter svarene på det du lærer gjennom introprogrammet, for eksempel i loggboka, hvis du har den, eller i skjemaet nedenfor.

 

Min tropp

Her kan du fylle inn noen opplysninger om troppen din:

Troppen min heter:_______ vi er en del av ______speidergruppe

Vi er medlemmer i _______________________ krets i Norges speiderforbund.

 

Her kan du skrive inn hvem som er ledere i troppen:

Troppsleder:________________________ Telefon:_________________________

Troppsassistent:________________________ Telefon:_________________________

Troppsassistent:________________________ Telefon:_________________________

 

Vi har møte på ______________________dager fra kl.______ til kl______

Oppmøtested for våre møter er: _______________________ Tlf:___________

 

Min krets/ mitt korps

Slik ser kretsmerket (og eventuelt korpsmerket) vårt ut:

 

NSF

Slik ser merket til Norges speiderforbund ut:

Patruljen

I speideren jobber vi i små grupper eller som vi sier i speideren, patruljer. En slik patrulje består vanligvis av 4-8 speidere. Grunnen til at vi er så opptatt av å jobbe i patruljer i speideren er at en patrulje klarer mye mer enn en enkelt speider. I patruljen er man aldri alene, man hjelper hverandre og viktigst av alt: man kan lære av hverandre.

 

Troppen din er delt inn i _______ patruljer.

Disse patruljene er:

 

Lederne dine vil hjelpe deg med å bli kjent med de andre speiderne i troppen.

 

Del 2. Kodeknekkeren

Troppens åpnings og avslutningsseremonier

Det er vanlig at møter og turer i troppen starter og slutter på en spesiell måte. Dette kalles for åpningsseremoni og avslutningsseremoni. Disse seremoniene markerer start og slutt på møtene og er med på å skape felleskap og tilhørighet til troppen.

Vær med på seremoniene og snakk gjerne med lederne dine om hvorfor dette gjøres på akkurat denne måten i din tropp.

For å kunne delta aktivt i seremoniene må du lære deg speiderhilsen, speidernes valgspråk og speiderbønnen eller eventuelle andre sanger dere bruker.

 

Del 3. Hvorfor er vi speidere?

Speideren har et formål:

Norges speiderforbund er en barne- og ungdomsorganisasjon som har et formål, eller en hensikt. Det betyr at det er en spesiell grunn til at vi driver med speiding.

Formålet er:

Norges speiderforbund utvikler mennesker til selvstendighet og til å ta aktivt ansvar i samfunnet i samsvar med idealene fra speiderløftet og speiderloven.

 

Snakk med lederne dine om dette:

• Hva betyr det å utvikle seg?
• Hva betyr det å være selvstendig?
• Hva betyr det å ta ansvar i samfunnet?
• Hva er idealer og hvilke idealer er det snakk om?
• Hva føler du når du tenker over formålet med speiderarbeidet?

 

Del 4. Program og aktiviteter i troppen

For å nå formålet har speideren et eget speiderprogram. Speiderprogrammet er et program som skal trene deg opp til å bli selvstendig og ansvarsbevisst, og i stand til å skape en bedre verden. På speiderturer og speidermøter vil du derfor bli stilt overfor utfordrende og spennende oppgaver og aktiviteter som gir deg mulighet til utvikling.

Når du er ferdig med introprogrammet begynner du på dette speiderprogrammet. Speiderprogrammet finner du på www.speiding.no og i loggboka Min stifinnerlogg/ Min vandrerlogg. I den er det meningen at du skal skrive ned alt du har gjort i speiderprogrammet.

Snakk med lederne dine om hva dere skal gjøre i speideren framover.

• Hva er en terminliste, og hva står på den?
• Hva kan du få være med på?
• Hvilke turer skal dere på?
• Hvilke oppgaver kan du komme til å få?
• Hvilke merker kan du ta?

 

Del 5. Speidingens historie

Grunnleggeren av speiderbevegelsen var Robert Stephenson Smyth Baden-Powell, eller forkortet BP. Allerede da han var liten, var BP mye ute i naturen og fikk mye friluftserfaring og mange ferdigheter. Dette kom godt med senere da han tjenestegjorde i den britiske hæren i India og Sør-Afrika.

I militæret ble BP for første gang klar over hva unge mennesker kunne utrette når de fikk ansvar. Gutter ble brukt som budbringere og til andre oppgaver og ble kalt speidere.  BP håpet at dette kunne overføres til det vanlige livet hjemme i England. BP ville la unge mennesker lære og utvikle seg etter den metoden han selv hadde skaffet seg så mye kunnskap og erfaring gjennom. Slik kom han på ideen om speiding i fredstid.

Baden-Powell ønsket å forandre den oppvoksende generasjonen gjennom å utvikle mot, intelligens, initiativ og eventyrlyst hos gutter. I stedet for gymnastiske øvelser for å fremme guttenes fysikk foreslo han vandreturer og leir, båltenning, primitiv matlaging og orientering.

I små grupper, patruljer, trentes evnen til samarbeid og patruljekameratene lærte av hverandre. I stedet for å lese eller høre om ting mente BP at den beste måten å lære på var gjennom å gjøre. I tillegg understreket han at fredens speiding skulle være morsom, leken og preget av eventyr.

For å gjøre et praktisk forsøk, samlet han 20 gutter fra forskjellige samfunnslag til en leir på Brownsea Island i den engelske kanal i august 1907. Leiren ble en stor suksess, og metodene BP brukte, ble godt mottatt blant guttene. Etter denne leiren var Baden-PoweIl overbevist om at han var inne på riktig spor. Han skrev boka «Scouting for Boys», som ble grunnlaget for speiderbevegelsen. Baden-Powells mening var at boka skulle være et arbeidsprogram for foreninger som allerede var i arbeid. Men etter hvert som han reiste rundt i England, holdt foredrag, instruerte nye ledere og snakket til guttene, grodde speidertroppene opp som paddehatter, og han ble så å si «tvunget» til å lage en egen speiderorganisasjon.

I 1910 forlot Baden-Powell militærlivet til fordel for speiderarbeidet. Hans ideer hadde også fenget sterkt hos piker. Baden-Powell utarbeidet derfor et program spesielt for dem. Som navn på pikenes bevegelse valgte han betegnelsen Girl Guide etter et berømt korps av veivisere i India. Korpset var kjent for sin praktiske sans og selvhjulpenhet. Sammen med sin søster, Agnes Baden-Powell, stiftet han i 1910 det engelske speiderpikeforbundet.

Baden-Powells unge kone Olave var også sterkt sosialt interessert, og hun tok aktivt del i speiderarbeidet. Hennes store innsats gjorde at hun ble den første landsleder for speiderpikene i England og drivkraften i oppbyggingen av speiderpikeforbundet. Lady Baden-Powell fortsatte sitt iherdige arbeid for speidersaken etter sin manns død. Gjennom utallige reiser til speiderarrangementer over hele verden knyttet hun sammen ringen av speidere, og hun var aktiv like til sin død i 1977.

Mange av de grunntankene som Baden-Powell introduserte i begynnelsen av det forrige århundre, er fortsatt aktuelle for dagens speidere, blant annet metodene han brukte og selve målet med bevegelsen. Ansvar, forpliktelse, friluftsliv, patruljer, erfaringslæring og lek og eventyr er alle elementer eller punkter i det vi i dag kaller for speidermetoden.

«Av navnet speiderbevegelse kan en høre at vi ikke bare skal gjøre slik vi alltid har gjort. Arbeidet skal til stadighet utvikles og tilpasses speiderne og samfunnet.»

Robert Baden-Powel

 

Starten i Norge

I 1910 ble Norske Gutters Speiderkorps (NGSK) startet, og i 1911 - Norsk Speidergutt-Forbund (NSF). NGSK gikk etter hvert inn i NSF. Norsk Speiderpikeforbund ble stiftet i 1921. Norges Kristelige Ungdomsforbund opprettet egen speiderorganisasjon i 1920 - Norges KFUK-speidere. I 1978 slo Norsk Speiderpikeforbund og Norsk Speidergutt-Forbund seg sammen og ble til Norges speiderforbund.

Dagens situasjon

I 2003 fusjonerte KFUK-speidere og KFUM-speidere til ett forbund - Norges KFUK-KFUM-speidere. Samtidig ble Speidernes fellesorganisasjon etablert som et samarbeidsorgan for de to speiderforbundene i Norge. Speidernes fellesorganisasjon skal sikre en felles internasjonal tilknytning til verdensspeiderforbundene WOSM (World Organization of the Scout Movement) og WAGGGS (World Association of Girl Guides and Girl Scouts). I 2018 var det ca. 30 000 speidere i Norge, hvorav ca. 11 500 er medlemmer i Norges Bilde: Lord og Lady Baden-Powell KFUK-KFUM-speidere og ca. 19 000 er medlemmer i Norges speiderforbund.

 

Del 6: Lov og løfte

Speiderloven

Dersom vi speidere skal skape en bedre verden for alle, så må vi starte med oss selv. Speiderloven gir deg noen gode retningslinjer for hvordan en speider er. Du finner speiderloven i loggboka eller på speiding.no.

Speiderløftet

Speiderløftet handler om vår vilje til å gjøre verden til et bedre sted å være. Gjennom å avlegge speiderløftet i en speideropptakelse forplikter hver enkelt speider seg til å gjøre sitt beste. Du finner speiderløftet i loggboka eller på speiding.no.