<link rel="stylesheet" href="styles.css">

Myten om kroppsidealet

Det er ikke én type utseende som er «det perfekte».
Hvorfor

Deltakerne skal lære om og få en forståelse for at det kroppsidealet som har oppstått i dagens samfunn bare er en myte, et oppdiktet konsept som er umulig å oppnå, og at det ikke bare finnes én type utseende som er «det perfekte».

Bidrar til følgende mål
  • L-11Reflekter over hva som påvirker din og andres selvfølelse og forhold til egen kropp, og hvorfor det er viktig å være glad i seg selv.
Utstyr

Ark og skrivesaker, retusjerte bilder (se vedlegget Airbrushing), en klokke eller fløyte (valgfritt).

Fremgangsmåte

Dette er en oppgave hvor gruppen skal lære om og definere myten om kroppsidealet. En myte er noe som er oppdiktet og ofte ikke sant. Myten om kroppsidealet er alle de skjønnhetstrekkene som samfunnet har diktet opp at en person trenger å ha for å være «den perfekte personen». I denne oppgaven bør en leder være med for å veilede. Skal hele enheten utføre oppgaven samtidig, kan det være lurt å dele opp i patruljer under deler av oppgaven.

1) Hvem er den perfekte Gloss-gjest? (ca. 20 min)
Be deltakerne å danne små grupper (enten patruljer eller etter kjønn). Avhengig av hvor mye tid dere har, kan dere velge selv om gruppene skal fokusere på ett eller begge kjønnene.

Forklar for hver gruppe at de er arrangementsansvarlige for et helt nytt moteblad kalt Gloss. Sjefen har bedt dem om å organisere en eksklusiv lanseringsfest og å finne gjester med "perfekt utseende". Glossbladets festgjester skal passe inn i vårt samfunns ide om den "perfekte" kvinne og mann. Speiderne skal komme opp med så lang liste med “perfekte” fysiske egenskaper/trekk som mulig (for eksempel beskrivelsen av håret, kroppen, høyden og ansiktet).

Gi hver gruppe et utvalg av magasiner de kan bla gjennom, for å hjelpe dem å beskrive det "perfekte" utseendet. Gi gruppene et par minutter til å titte i bladene.

Del ut ark og skrivesaker til hver patrulje. På toppen av den ene siden av arket skriver speiderne «Den perfekte jenta» og på toppen av den andre - «den perfekte gutten». Etter det får hver patrulje noen minutter på å lage en liste og en tegning over hvordan den stereotypiske perfekte jenta/kvinnen og/eller den perfekte gutten/mannen ser ut.

Hvilke trekk må en person ha for å bli sett på som «perfekt» i vårt samfunn? Tenk på alle delene av kroppen fra hår og fjes, til kroppsform, høyde, bein, hender, hud osv. Det kan være ting som for eksempel store muskler, rett hår, blå øyne. Og vær gjerne veldig detaljert.

Tips: Det er viktig å være tydelig overfor speiderne på at hvis noen passer til noen av de idealene som blir nevnt, er det selvfølgelig helt i orden! Vi er alle en del av mangfoldet av utseender i samfunnet, uansett hvordan vi ser ut.

Mens gruppene lager sine lister, henger du opp to store ark der alle kan se dem, og skriver på toppen av det ene arket “Den "perfekte" jenta?” og på det andre - “Den "perfekte" gutten?". Når gruppene er ferdige, samle dere foran arkene og be gruppene om å lese opp de fysiske trekkene/egenskapene de kom opp med. Hver gruppe skal lese opp ett punkt av gangen, så går turen videre til neste gruppe, helt til alle egenskapene er lest opp. Oppfordre dem til å være så spesifikke og beskrivende som mulig. For eksempel, hvis noen sier "gode tenner", spør etter detaljer, f.eks. rette, hvite tenner. Istedenfor plettfri hud, skriv "uten kviser og fregner eller andre flekker".

Skriv alle trekkene ned på arket så detaljert som mulig. Påpek eventuelle uoverensstemmelser mellom punktene, som for eksempel at «den perfekte jenta» skal være veldig tynn, men samtidig ha fyldige former, eller ha lange ben, men små føtter. Denne aktiviteten blir desto mer morsom og overbevisende, jo lenger listen blir. En veldig lang liste viser hvor begrenset og uoppnåelig kroppsidealet virkelig er! Det hjelper også dine deltakere til å forstå klart at det er umulig for alle å se ut som skjønnhetsidealet. Gjør det til et spill og en ekte utfordring.

Det perfekte jenteidealet - eksempler: tynn, høy - men ikke for høy, lange ben, klar hud uten blemmer/kviser, flat mage, store pupper, små hender og føtter - men lange fingre, store øyne, rette og hvite tenner, liten nese, langt, skinnende hår.

Når du er ferdig med å lage en lang liste, les hver detalj på listen høyt.

Så den "perfekte" jenta eller gutten er ...

Forklar at “den perfekte jenta” og “den perfekte gutten” ikke eksisterer. Dette er myter som har oppstått i samfunnet, og de idealene som skapes går som oftest ikke an å oppnå.

I virkeligheten er det egentlig ikke noe slikt som "perfekt" utseende på en jente eller gutt. I stedet kaller vi dette for kroppsidealet eller skjønnhetsidealet.

Be deltakerne å fortelle deg hva et ideal er. Definisjon er: en idè som mange tror på, og ønsker å oppnå. Men den er ikke nødvendigvis riktig.

Kroppsidealet er en myte, fordi det er umulig for noen å se slik ut i virkeligheten. Ingen har alle disse trekkene fra naturens side.

Gjør en stor sak ut av å stryke over " den perfekte jente/gutt?” på arket ditt og erstatte det med “myten om kroppsidealet” for å understreke poenget ditt.

Hvis en deltaker sier at det er mulig for noen å se ut som kroppsidealet, for eksempelvis en kjendis eller supermodell, minn dem på at selv kjendiser blir retusjert eller tar kosmetisk kirurgi fordi de ikke oppfyller idealet. De må også ofte arbeide hardt for å beholde utseendet sitt, noe som kan føre til at de får negativ forhold til egen kropp, for eksempel spiseforstyrrelser.

 

2) Refleksjon (7 min)

Denne delen kan med fordel gjennomføres som en postløype hvor speiderne går i de små gruppene de brukte i den forrige oppgaven. Legg ut arkene med poster i hvert sitt hjørne på gulvet. Hver post skal inneholde spørsmålet på den ene siden av arket, og svaret på den andre siden. Speiderne oppfordres til å komme med eget svar før de snur arket.

Er det mulig å ha alle trekkene på listen på en gang?

Nei! Selv når vi tror noen oppnår alle idealene på listen, som for eksempel en kjendis eller modell, er det ofte ikke sannheten. De blir ofte photoshoppet på bilder og reklamer slik at de skal se ut som den «perfekte» personen.

Tror dere at mennesker som av de fleste oppfattes som vakre alltid er fornøyd med kroppen sin og utseendet sitt?

Nei. Det er veldig vanlig å være usikker på og misfornøyd med seg selv, og selv de som vi synes virker perfekte og skulle ønske at vi liknet på, kan kjenne seg usikre og misfornøyde med sitt eget utseende.

Tror du denne listen med “perfekte trekk” har vært den samme gjennom historien?

Nei! Skjønnhetsidealet/kroppsidealet har forandret seg gjennom tidene.

Tror dere listen hadde vært den samme om vi hadde spurt jenter og gutter fra et annet land om å lage den?

Skjønnhetsidealet er ofte forskjellig fra land til land, og fra kultur til kultur, men man kan også ofte finne visse likheter. Den vestlige kulturen har sterk påvirkning på skjønnhetsidealet andre steder i verden.

Føler speiderne seg presset til å oppnå dette kroppsidealet? Hvilke ulemper og problemer forårsaker myten om kroppsidealet?

Myten kan for eksempel få deg til å føle deg bekymret eller ulykkelig, den kan få deg til å føle at du ikke er god nok, få deg til å sammenligne deg selv med andre, gi deg dårlig selvtillit osv.

Kan man endre sin oppfatning om noens utseende etter at man har blitt bedre kjent med dem? Altså synes at noen har blitt mer eller mindre attraktive på grunn av måten de er på mot andre?

Ja. Dette skjer hele tiden, uten at vi nødvendigvis legger merke til det selv.

Tips: Det er viktig å passe på at deltakerne ikke snakker om aspekter ved skjønnhetsidealet som oppfattes som positive, fordi dette kan bidra til mer kroppspress - altså det motsatte av den ønskede effekten.

 

3) Retusjerte bilder (5 min)

Fortsett gjerne denne oppgaven med å vise patruljene noen retusjerte (photoshoppede) bilder eller, hvis dere har mulighet til det, gå på Youtube og søk etter videoer som viser retusjeringen steg for steg. Bruk helst videoer om helt vanlige mennesker.

• Kan dere fange opp alle forskjellene mellom originalen og resultatet?
• Hvor ofte tror dere at bildene blir retusjert i bladene?

Svar: Retusjering er en vanlig praksis i blader og reklamer, spesielt de som omtaler skjønnhetsprodukter, klær og livsstil.

Airbrushing.jpg

4) Diskuter: Hvor kommer kropps- og skjønnhetsidealet fra? (7 min)

Ha en rask idémyldring først i par og så i plenum. En leder leser opp ett og ett spørsmål (uthevet), og ber speiderne først om å diskutere dem to og to. Ikke bruk mer enn ett minutt på hvert spørsmål. Når tiden er ute, kan lederen be deltakerne om å rope ut svar og ideer. Når du hører et vinnende svar (oppført nedenfor) ring med en bjelle, blås i en fløyte eller lag annen morsom lyd. Når du føler at deltakerne har kommet opp med hovedpoenget, gå videre til neste spørsmål for å holde energien i gang.

Spørsmål:

Hvor tror du skjønnhetsidealet kommer fra?

Mulig svar: Media; moteindustri; diett / vekttap industri; make-up selskaper ...

Hvor lærer du, hører og ser skjønnhetsidealet?

Mulig svar: venner, familie; media (tv-programmer, filmer; blader; internett; reklame); slankeindustri ...

Hvordan ser du at kroppspress påvirker folk på din alder og måten de føler rundt utseendet sitt på?

Mulig svar: Under press for å se ut på en bestemt måte-, føler at deres kropper er ikke gode nok; bekymrer seg og er misfornøyde med hvordan de ser ut.

Hva forteller media oss om vi vil kan få oss til å se ut som skjønnhetsideal/kroppsideal?

Mulig svar: Vi vil være lykkelige, vellykkede, rike, berømte, bli elsket ...

Tror du virkelig alle disse tingene vil skje hvis du ser slik ut? En annen måte å tenke på dette er: Har kjendiser, som ofte er de som kan likne mest på det skapte skjønnhetsidealet, perfekte liv?

Mulig svar: Nei! Det er usannsynlig at alle disse tingene skje, spesielt fordi skjønnhetsidealet er umulig for noen å oppnå på naturlig måte i utgangspunktet. Selv modeller og kjendiser som kanskje ser “perfekte” ut, har ikke perfekte liv. For eksempel kan de oppleve problemer i sine personlige forhold og karrierer, eller at noen invaderer privatlivet deres.

Denne aktiviteten bidrar også til å jobbe for FNs bærekraftsmål:

Les mer om FNs bærekraftsmål på fn.no

Referanser

Foto: Kira auf der Heide, Unsplash

  • Publisert: 29.11.2018
  • Forfatter: NSF
  • Trygge møter
  • Verdier
  • Stifinner
  • Vandrer
  • Livskvalitet
  • Vår
  • Sommer
  • Høst
  • Vinter
  • Aktivitet
  • 30 - 60 min
  • Ute
  • Inne