"Rollespill "På flukt fra krig" for stifinner og vandrer - Speideraksjonen 2015"

Rollespill med friluftsramme hvor speidere skal leve seg inn i enkelte av utfordringene flyktninger kan oppleve når de er på flukt i et annet land.
Hvorfor
Forberedelse til Speideraksjonen. Speidere skal få en bedre forståelse for flyktningenes situasjon samtidig som de opplever å løse en praktisk oppgave sammen.
Bidrar til følgende mål
  • S-10 Bli kjent med ulike kulturer og grupper av mennesker, og arbeid for å sikre likeverd mellom mennesker.
  • S-9 Utvikle forståelse for forhold som bidrar til å skape samfunnsidentitet og tilhørighet.
  • V-3 Utfordre egne grenser i aktivitet med andre.
  • V-7 Utvikle evne til empati og solidaritet.
Forberedelser og forkunnskap
Det er best ikke å fortelle speiderne noe om selve rollespillet i forkant, men bruk det foregående møtet til å snakke om Speideraksjonen og å lære om situasjonen til de syriske flyktningene (les for eksempel historiene til Maha, Mohammed og Nader i dette nummeret av Speideren). Dere kan også snakke om flyktninger generelt. Det er mulig å finne en del informasjon på nett, for eksempel på sidene til Flyktninghjelpen. Bruk gjerne foreslåtte spørsmål til evaluering og refleksjon etter spillet.
Utstyr
Vanlig turutstyr (felles og personlig) og råvarer til et enkelt måltid (for eksempler en salat). Hvis rollespillet gjennomføres som en del av en overnattingstur, må utstyret og maten for resten av turen komme i tillegg.
Fremgangsmåte

Tidsbruk: 1,5-4 t

Hvor: På tur eller utendørs møte

Antall deltakere: Spillet passer bra å gjennomføre med hele troppen.

Familieinndeling (valgfritt, for å gi spillet enda en dimensjon):
Hver patrulje er en familie hvor 1-2 speidere er småbarn, 1 speider er en syk eller gammel slektning, og resten er friske voksne.

Spillstart: Flukt

Velg to leirplasser på litt avstand fra hverandre (fra noen få meter til en kilometer avhengig av ønsket hendelsesforløp i spillet), og fordel patruljene likt på disse to leirene, eventuelt med overvekt i leir 1.

Leir 1 er en by som ligger i en krigssone. Leir 2 er det trygge landet. Befolkningen i begge leirene har akkurat nok utstyr og mat til å klare seg selv.

Speiderne i leir 1 (gruppe 1) blir informert om at militante kommer om 2 min. I denne tiden skal de gå gjennom sine «hjem» og tenke på hva de vil ha med seg når de må flykte.

Det er mulig å legge inn hindre underveis:

  • De krysser grensen der de må snike seg fram usett.
  • De må ta en smuglerbåt for å komme seg fortere fram. På båten blir de frastjålet eller mister halvparten av tingene sine.

I mellomtiden får speiderne i leir 2 (gruppe 2) beskjed om at det snart vil komme mange flyktninger som vil ha behov for «humanitærhjelp» og et sted å bo. Gruppe 2 må prøve å finne ut hva de kan avse av utstyr, klær, vann og mat, og hvordan de ellers kan hjelpe flyktningene.

Alternativ spillstart (uten flukt)

Tips: Denne oppstarten passer best for et møte eller en kort dagstur.

Alle pakker til turen som vanlig, og fellesutstyr og mat fordeles i speidernes sekker. Spillet begynner ved ankomsten til leirplassen. Rett før man ankommer leirplassen, samles speiderne for å få informasjon om spillet. Der deles patruljene inn i to grupper – gruppe 1 er flyktninger som har kommet til dette trygge landet (leirplassen) på flukt fra krig, mens gruppe 2 er lokalbefolkningen som må dele sine egne knape ressurser med flyktningene. Det betyr at gruppe 2 får lov til å ha med seg det vanlige turutstyret og maten videre inn til leiren, mens i gruppe 1 må alle med unntak av én eller to speidere sette igjen sekkene sine utenfor leirområdet.

Hoveddelen: Det trygge landet

Når flyktningene har kommet til det trygge landet, må de etablere det nye hjemmet sitt. De kan bruke det lille de har med seg, samt det de får av lokalbefolkningen eller klarer å skaffe selv. Lokalbefolkningen (gruppe 2) må selv vurdere hvor mye de ønsker å gi bort/dele. Flyktningene (gruppe 1) kan prøve forskjellige taktikker for å skaffe flere/andre ting – bytte til seg, låne, noen velger kanskje til og med å stjele.

Speiderne i begge gruppene får vite at de må kunne klare seg gjennom kvelden og natten. Oppgaven deres er:

  • å lage seg et sted å bo (sette opp telt, gapahuk eller hva ellers de klarer å skaffe seg)
  • å sørge for at familien har nødvendig personlig utstyr (liggeunderlag, soveposer, klær, spiseredskaper)
  • å lage et enkelt måltid (innebærer å skaffe matvarer, vann, kokeutstyr og varmekilde)

Flyktningene kan også støtte på uventede problemer som forhindrer dem fra å utføre oppgaven sin, for eksempel:

  • vanskelige byråkratiske regler (flyktningene får tildelt et konkret sted de kan slå leir på som gjerne er litt for dårlig og for lite; eller de får ikke lov til å tenne eget bål)
  • kommunikasjonsvansker (bare «de voksne», eller bare patruljeførerne får lov til å snakke sammen; de to gruppene får bare kommunisere med hverandre i maksimum 10 minutter til sammen)
  • begrenset tilgang på viktige ressurser (som fyrstikker, kniver, økser, ved e.l.)

Avslutning av spillet

Avslutt spillet når det ser ut som læringsmålet er oppnådd, og før spillet blir for stor påkjenning for deltakerne. I ekstreme tilfeller kan spille avsluttes av sikkerhetshensyn. Målet er å gi deltakerne mulighet til å kjenne på usikkerheten, uten å utsette dem for betydelig sultfølelse, kulde eller frykt.

Underveis og etter rollespillet

En av lederne er spilleder og styrer spillet i den grad det er nødvendig, for eksempel for å forklare reglene, eller hjelpe spillet til å utvikle seg i trygge rammer. Lederen må være spesielt oppmerksom på om noen er veldig utilpass med rollen sin eller situasjonen. Det skal være mulig for enkeltspeidere når som helst å bryte ut av rollespillet. Det skal også være mulig å komme tilbake i spillet, hvis speideren ønsker det etter en samtale med leder.

Når spillet er avsluttet, får deltakerne alt det nødvendige utstyret tilbake, og resten av turen gjennomføres som normalt.

For å få utbytte av aktiviteten er det viktig å hjelpe speiderne å reflektere over det de har vært med på, og å koble det til det de har lært om Speideraksjonen. I etterkant bør speiderne delta i en felles samtale om opplevelsene de hadde underveis i spillet (eventuelt patruljevis, hvis dette oppleves tryggere eller hvis troppen er for stor til plenumssamtale). Alle skal kunne komme til ordet enten i plenum/ i patruljen eller i personlig samtale med leder.

Spørsmål til evaluering/refleksjon:

  • Hvordan opplevde du/dere spillet? Hva skjedde og hva tenker du/dere om det som skjedde?
  • Hvordan var det ikke å ha nok utstyr/overnattingsplass/mat? Hvordan var det å be om hjelp/ å få hjelp av andre?
  • Hvordan var det å se at andre sliter / mangler utstyr/klær/mat? Hva gjorde du med dette? Hvordan føltes det å hjelpe til / ikke å kunne hjelpe til?
  • Hvordan var samarbeidet mellom de to gruppene? Hva gjorde det vanskelig?
  • Hvordan tror dere at det dere har vært med på kan minne om situasjonen til virkelige flyktninger, som syriske barn i Libanon eller flyktninger som kommer til Norge? (Noen stikkord her: vanskelige regler, kommunikasjonsproblemer, dårlige boforhold, lav status osv.)


Sikkerhet
Ha førstehjelpsutstyret for hånd. Husk kniv-, øks- og sagregler. Husk bålregler og bålforbud.
Referanser
Les om Speideraksjonen. Her finner du også informasjon om Flyktninghjelpen. Les om syriske flyktninger i Speideren#1 2015.
Utfordringer og erfaringer
Å arrangere et ordentlig rollespill er krevende både for den som arrangerer og for deltakerne. Men hvis dere klarer å få det til, kan dere få en skikkelig spennende og unik opplevelse. Den store utfordringen for deltakerne er å være utenfor komfortsonen sin og å klare å leve seg inn i situasjonen samtidig som man husker at dette fortsatt er bare et spill. For arrangøren er det viktig å ha en god balansegang mellom nøye forberedelser og mer eller mindre frie tøyler under selve gjennomføringen. Det er mulig å lage egne varianter av rollespillet. Se gjerne hvordan denne aktiviteten er tilpasset for andre aldersgrupper. Kanskje dere kan hente noen idéer derfra? Men husk at poenget er å gi speiderne noe å reflektere over, så opplevelsen og utfordringen må være tilpasset deres modenhetsnivå. Blir det for lett, vil poenget kanskje forsvinne. Blir det for vanskelig, kan den negative opplevelsen ødelegge læringsprosessen. Den avsluttende runden med spørsmål er helt avgjørende for å få speiderne til å trekke gode konklusjoner av sine opplevelser.
  • Publisert: 27.02.2015
  • Forfatter: Flyktninghjelpen/NSF
  • Rammer
  • Kommunikasjon
  • Samarbeid
  • Verdier
  • Nevenyttighet
  • Lek og konkurranse

Del saken

  • Stifinner
  • Vandrer
  • Samfunnsengasjement
  • Vennskap
  • Vår
  • Sommer
  • Høst
  • Vinter
  • Aktivitet
  • 60 - 90 min
  • 90 min +++
  • Ute

Våre samarbeidspartnere

Camp Villmark
Flyktninghjelpen
Frivillighet Norge
LNU logo
Norsk friluftsliv
Vitensenterforeningen