Å tenne opp bål

Ved

Det er skogeier som eier trærne, noe man må ta hensyn til når man leter etter ved til bålet. Den alminnelige oppfatning er nok at helt verdiløst brensel som eieren ikke kan ventes å ville utnytte, kan tur- og friluftsfolk fritt bruke til kaffekoking og annet, når det ellers er lov å gjøre opp ild. Det er dermed ikke sagt at det er fritt fram for å hogge tørre trær i skogen. Disse trærne har ofte stor verdi for naturmangfoldet, og har til og med estetisk verdi. Det beste er derfor å bruke tørre kvister og greiner man klarer å finne på bakken eller på tærne. Tørr ved finnes nederst på grantrærne og på småbjerk. Tørr furu kan også brukes.

Hva kan brukes? Lær vedtypene å kjenne, og finn ut hvilke typer som passer best til de forskjellige formål. De tre formål er opptenning, koking og baking. Opptenningsved må være tynn og lett å få fyr på. Ved til koking må brenne fort og med liten flamme. Ved til baking må gi gode, varige glør. Grilling er best når bålet har brent ned til glør.

Dvergbjørk brenner godt, selv i fersk og frossen tilstand. Den har brennbar olje i bladene, og denne oljen drives ut ved fuktighet og oppheting. Men du må passe på å ha rikelig med never, god undervarme og trekk.

Frossen bjørk kan også brukes, bare du har noe mer brennbart å sette opp farten med. Rå or brenner også. Den beste veden er tørr harpiksholdig furu, dvs tyrived. Men den soter ille.

Når du skal bake eller steke på spidd, så husk at løvved, særlig bjørk og hardere tresorter, gir langt bedre og mer varig glo enn barved. Granved er fin til steking i panne, fordi den brenner fort og gir fra seg varmen hurtigere enn hardved.

Sørg for å ha rikelig med ved og dekk den til. Du bør ha et ordentlig vedforråd, så du ikke behøver å stikke ut midt på svarte natta for å snuse etter mer ved.

Opptenning

Legg bålet på stengrunn (ikke bart fjell) eller jord. Bruk stener rundt og under bålplassen. I områder der turtrafikken er stor, bør dere bruke de allerede etablerte bålplassene. Sørg for at bålet har "frie luftveier". Bruk gjerne liggeunderlaget som skjerm mot vind og regn når du tenner bålet. Bruk evt et sitteunderlag eller et kjelelokk til å vifte med til ilden har tatt skikkelig.

Fyrstikker er bra. Tørre fyrstikker er bedre! En filmboks eller liten flaske med tykt glass og bred hals er fint å oppbevare fyrstikker på. Brett fystikkeskelokket med ripeflatene inn og putt det ned i filmboksen/flasken.

Det beste du kan nøre opp med, er bjørkenever som er revet i smale strimler, finspikkede fliser av tyri eller tørr ved, oppfyringspatroner laget av avispapir dyppet i smeltet stearin, en blanding av sagmugg og parafin, papir, lysstump, tørt gras eller ganske tynn tørr kvist (særlig den skjeggete småkvisten på grana).

I regnvær finner du ofte tørr kvist innved stammen på gran, i einer eller lyngbusker eller under vindfall. I hule trær eller nedfallsstammer kan veden være tørr, selv om den utenpå ser ut til å være rå. Tykke pinner fenger lettere når du banker dem med en stein så fibrene løsner. Ha litt tørr never liggende i sekken, så sparer du tid til oppnøring. Når det har vært langvarig regn, og det ikke finnes tørr ved, lønner det seg ofte å brenne helt fersk kvist av lyng, einer, gran, bjørk o.l.

Står du uten fyrstikker, kan du få varme på andre måter: Er det sol, kan du bruke lupe, briller eller kikkertlinse. Flintstein er det ikke så greit å ha for hånden støtt, men du får bruke det du har og huske at før greide de seg med fyrstål og knusk. Knusk er det indre hvite, læraktige marglaget i den hatteformede knusksoppen på morkne bjørkestammer.

Vanlige båltyper

Pyramidebål: Start med fliser, småved og never. Tykkere pinner ytterst. Tennes nedenfra.

Pagodebål: Tenn bålet fra toppen. Glørne fra de brennende småflisene vil drysse ned og tørke veden under slik at den tennes lettere. Lag av rå ved gjør at bålet brenner saktere. Pagodebål gir jevn varme. Passer til koking.

Nying: Brenner lenge. kan bygges rundt et allerede tent bål.