Hopp til innhold

Hele boka samlet for utskrift · ca. 10 A4-sider

Speidermetoden

Hvordan driver vi speiding?

Sist endret . Den nyeste utgaven står på speiding.no/speiderprogram/speidermetoden.

1

Intro til speidermetoden

Speidermetoden er en sentral del i speiderprogrammet og ledertreningen i Norges speiderforbund, og den utgjør noe av det mest unike med speiderbevegelsen.

Mye av speidernes trening ligger i selve metodene som brukes, altså i hvordan vi gjør tingene. Speidermetoden, slik vi forstår den i Norges speiderforbund, ble vedtatt av Speiderstyret i 2003.

Speidermetoden består av 8 elementer:

  • Forpliktelse gjennom lov og løfte
  • Learning by doing
  • Bruk av patruljesystemet
  • Friluftsliv
  • Samfunnsengasjement
  • Symbolikk, rammer og lek
  • Progresjon i aktiviteter og ferdigheter
  • Medbestemmelse og ansvar

Hvert av disse elementene kunne godt ha stått alene. For å forstå Speidermetoden er det imidlertid viktig å se hvordan elementene arbeider sammen samt å verdsette forbindelsen og prosessen som foregår mellom dem.

Når vi forstår sammenhengen mellom de forskjellige elementene, vil vi også gradvis bli kjent med og forstå viktigheten av at disse henger sammen. Resultatet blir at metoden "sitter i ryggraden" og dette blir den naturlige måten å drive speiderarbeidet på.

2

Forpliktelse gjennom lov og løfte

NSF ønsker at speiderbevegelsens verdier kommer til uttrykk i det daglige speiderarbeidet.

Speiderledere skal fremstå som gode eksempler ved at de synliggjør speiderloven, speiderløftet og valgspråket gjennom holdning og handling. Den enkelte speider må gis mulighet til å ta stilling til egne verdier og forplikte seg til disse.

Som speiderleder skal du tilrettelegge for:

  • at speideren reflekterer over egen tro, livssyn, moral, etikk og speidingens verdigrunnlag, og blir bevisst på eget verdigrunnlag
  • at speideren tar ansvar for egen utvikling, og forstår konsekvenser av egne valg

3

Learning by doing

Med "Learning by doing" mener vi at speiderne lærer gjennom egne handlinger og får erfaringer som danner grunnlaget for personlig utvikling. Som leder velger vi metode og lederstil i overensstemmelse med speiderens modenhet overfor oppgaven.

Som speiderleder skal du tilrettelegge for:

  • at speiderne involverer seg aktivt i arbeidet og programmet
  • at speiderne gjennom egne handlinger samler seg erfaring som kan danne grunnlaget for personlig utvikling og anvendelse i andre sammenhenger
  • at speiderne utvikler og bruker egne ferdigheter og kunnskaper til å løse nye utfordringer

4

Patruljesystemet

Patruljen er en liten gruppe speidere som lærer å lede og bli ledet av hverandre. De voksne støtter og veileder, og trekker seg tilbake etter hvert som patruljen klarer mer selv.

Patruljesystemet betyr fellesskap og samhørighet i små grupper over tid. I patruljen lærer speidere å samarbeide i en gruppe, samti­dig som de utvikler seg som selvstendige individer. Speidere skal føle trygghet og få selvtillit gjennom å oppleve seg selv som en nødvendig del av patruljen. Ingen er gode til alt, men alle er gode til noe, og det er samlet patruljeinnsats som teller. Mye av læringen ligger også i å bli ledet av, og selv å lede, jevnaldrende speidervenner.

Organisering

Patruljesystemet står svært sentralt i troppsarbeidet. Speiderne i troppen deles opp i patruljer på om lag 6-8 personer og blir ledet av en eller flere av speiderne i patruljen. Lederen for patruljen er patruljefører (eller peff) og denne kan ha med seg en (eller eventuelt flere) i ledelsen som blir patruljeassistent eller ass. Patruljene har egne patruljemøter ledet av patruljeføreren og patruljeassistenten i mellom troppsmøtene.

Viktigste enheten

Patruljen er den viktigste enheten i speiderarbeidet. Baden-Powell sa «Patruljesystemet er ikke en måte å drive speiding på. Det er den eneste måten.» Han ble en banebryter for moderne pedagogiske prinsipper med denne arbeidsformen. Baden-Powell fant ut at gjennom patruljen kunne man realisere speidingens mål, gi mulighet til selvstendig arbeid, læring og sosial trening. Patruljen skal bare bestå av speidere – altså ingen voksne ledere. Når dette er satt i system mente han at speiderne lærer bedre. De skal gjøre tingene selv – lære ved egenaktivitet.

Egenutvikling

Vi snakker ofte om at speiding handler om å utvikle ansvarsbevisste og selvstendige mennesker og jobber med den personlige utviklingen hos speidere. Men også i denne egenutviklingen er patruljen utrolig viktig. Når vi snakker om personlig utvikling i speidersammenheng, så snakker vi nemlig ikke om egoutvikling, men om personlig utvikling i en sosial sammenheng, blant jevnaldrende.

Nøkkelpersonen for å få patruljesystemet til å fungere skikkelig er patruljeføreren. Som leder i troppen er det din oppgave å gi ham/henne all nødvendig støtte, oppmerksomhet og veiledning. Deretter er det han/hun som driver speidingen.

I troppen tas patruljesystemet i bruk på ordentlig. Selv om alder ikke alltid er avgjørende faktor for en peff, er det ofte slik at patruljeførere i stifinneralder kan trenge litt mer hjelp til oppgaven enn vandrerpeffer.

Veileding

Patruljer med stifinnerpeffer kan derfor ha behov for en tilstedeværende veileder. Det er imidlertid ikke meningen at veilederen skal gjøre jobben for stifinnerpeffen. Veilederen kan hjelpe peffen til å skape ro, løse konflikter og forhindre at ting sklir ut. Deretter tar peffen seg av selve gjennomføringen. I tillegg er det viktig at peffen får hjelp til planlegging og tilegnelse av nødvendig stoff som han/hun skal lære bort på møtene.

Rene vandrerpatruljer eller blandede patruljer med vandrer som peff bør kunne klare seg på egenhånd med den oppfølgingen fra troppslederen som patruljeføreren får på førerpatruljemøtene.

Bruk av patruljesystemet

Patruljesystemet betyr fellesskap og samhørighet i små grupper over tid. I patruljen lærer du både å samarbeide i en gruppe samtidig som du utvikler deg som selvstendig individ. Speideren skal føle trygghet i å oppleve seg selv som en nødvendig del av patruljen. Speideren lærer av å bli ledet av, og selv lede, jevnaldrende speidervenner.

Som speiderleder skal du tilrettelegge for:

  • at speideren føler trygghet i patruljen og opplever seg selv som en viktig del av den
  • at speideren lærer å respektere og gjøre bruk av de enkelte patruljemedlemmenes ulikheter, samt at den enkelte kan ha skiftende roller og funksjoner i patruljen i forskjellige situasjoner
  • at patruljeaktivitetene i seg selv oppleves som en del av en helhet, og at speideren kan se mening med og sammenheng i speiderarbeidet
  • at det er gjensidig påvirkning mellom barn og voksne

5

Friluftsliv

Friluftsliv betyr at en vesentlig del av speiderlivet foregår i naturen på naturens egne vilkår. Som leder må vi passe på at aktivitetene tilrettelegges slik at den enkelte speider blir glad i å ferdes i naturen. Den enkelte speider skal få god kunnskap om naturen og respekt for naturens krefter og muligheter. Friluftsliv er en metode for å utvikle speiderne til å bli selvstendige og ansvarsbevisste!

Norsk friluftslivstradisjon bygger på det enkle friluftslivet, som gir opplevelser uten å etterlate spor i naturen. Dette er en mangfoldig og rik tradisjon som vi ønsker at speiderne skal oppleve og føre videre.

Som speiderleder skal du tilrettelegge for:

  • at speideren opplever læring i og gjennom friluftsliv
  • at speideren får mulighet til å oppleve ulike typer av natur, slik at speideren opplever naturens mangfold
  • at en vesentlig del av speiderlivet foregår i naturen på naturens egne vilkår
  • at speideren får kjennskap til og respekt for naturen og dens sårbarhet
  • at speideren engasjeres aktivt i å verne naturen
  • at speiderne får oppleve stemninger og skjønnheten i naturen
  • at speiderne prøver nye friluftsaktiviteter og opplever gleden ved å være på tur

6

Samfunnsengasjement

Samfunnsengasjement betyr utvikling av selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som aktivt bidrar til å skape en bedre verden (der mennesker er likeverdige som individer og har evne til å bidra konstruktivt i samfunnet). Speideren lærer at hun er en del av samfunnet, og at hun gjennom aktiv handling kan påvirke samfunnet i positiv retning.

Som speiderleder skal du tilrettelegge for:

  • at det er gjensidig påvirkning og sammenheng mellom speidermiljøet og samfunnet for øvrig
  • at man lærer seg å ta stilling til samfunnsforhold gjennom en forståelse av samfunnet vi lever i
  • at speiderne blir kjent med hvordan mennesket er med på å påvirke naturen, og gjør noe for at balansen skal opprettholdes
  • at speiderne får kjennskap til ulike kulturer og grupper av mennesker, og arbeider med å sikre likestilling og likeverd mellom mennesker
  • at speiderne arbeider for fred og forståelse mellom mennesker

7

Symbolikk, rammer og lek

Symbolikk og rammer bruker vi for å skape en felles identitet, og for at speiderne skal oppleve at de er med i en større sammenheng. Med ramme mener vi en historisk eller tenkt omgivelse fra litteraturen eller andre kilder. Det setter fantasien i sving og er med på å skape et miljø der speiderne lettere tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger vi ønsker å gi. Det er viktig at symbolikken og rammene samsvarer med speidingens verdigrunnlag. En seremoni i speidersammenheng er en høytidelig handling, ofte med symbolsk innhold, som blir gjentatt etter samme mønster ved flere anledninger. Lek er aktivitet med mening. Det er morsomt og utvikler ferdigheter, fantasi, sansene våre, konsentrasjonsevnen og samarbeidsevnen. Gjennom leken gir vi mulighet for egenaktivitet, kroppskontakt og trening i å tåle medgang og motgang. Leken utvikler også rettferdighetssansen og evnen til å forstå og følge regler. Å leke er en prøve på livet og en anledning til å lære seg selv å kjenne.

Som speiderleder skal du tilrettelegge for:

  • at symbolikken og rammene skaper kontinuitet og er med på å gi en felles identitet for eksempel ved bruk av speiderskjorte, skjerf og speiderhilsen
  • at symbolikk og rammer støtter opp om speidingens verdigrunnlag
  • at speideren får kjennskap til bakgrunnen for den symbolikken og de rammene som benyttes
  • at rammer og symbolikk skaper spenning og nysgjerrighet hos speideren
  • at gruppens/enhetens tradisjoner og verdier ivaretas
  • at speideren utvikles gjennom aktiv bruk av lek i alle enheter

8

Progresjon i aktiviteter og ferdigheter

Progresjon betyr i denne sammenheng at aktivitetene gir en utvikling i kunnskaper, ferdigheter og opplevelser i løpet av tiden som speider. Som speiderledere skal vi bidra til å sikre at programmet er allsidig og at speideren lærer praktiske ferdigheter som er til nytte, skaper glede og danner identitet. Gjennom progresjonen i aktivitetene skal den enkelte speider få positiv livserfaring som utvikler pågangsmotet, samarbeidsevnen, kreativiteten og selvtilliten.

Som speiderleder skal du tilrettelegge for:

  • at aktivitetene bygger på speiderens interesser og kreative evner
  • at aktivitetene er allsidige, med mange forskjellige emner og med lette og vanskelige oppgaver innenfor det samme tema
  • at speideren gradvis opparbeider seg ferdigheter, problemløsing, selvmotivering, evne til samarbeid og ledelse.
  • at vi velger metoder og emner som passer til speidernes evner og ferdigheter
  • at vi bygger videre på de kunnskaper og ferdigheter som er tilegnet gjennom hele speidertiden
  • at du som leder engasjerer deg i aktivitetene og er aktiv sammen med speiderne

9

Medbestemmelse og ansvar

Medbestemmelse betyr at vi skal gi den enkelte speider innflytelse i det daglige speiderarbeidet, og trening i å ytre egne meninger. Den enkelte speider skal motiveres til å påta seg økende grad av ansvar. Det er viktig at den enkelte speider opplever og forstår hva det vil si å tilhøre et demokrati.

Som speiderleder skal du tilrettelegge for:

  • at speideren får benyttet sin rett til medbestemmelse og mulighet for å ta større ansvar for det som skjer i enheten og gruppen
  • at speideren har reelle valgmuligheter i overensstemmelse med sine interesser og evner
  • at speideren opplever og forstår konsekvensene av egne valg og handlinger
  • at speideren opplever å bli ledet og selv kunne lede andre.