<link rel="stylesheet" href="styles.css">
Meny
  • Hjem
  • Organisering, roller og ansvar i krets/korps

Organisering, roller og ansvar i krets/korps

Kretser og korps består av flere speidergrupper som sammen utgjør kretsen (geografisk) eller korpset (organisatorisk). Kretsens og korpsets hovedoppgave i tillegg til å ivareta speiderdemokratiet er å sørge for tilbud til medlemmene og støtte til speidergruppene.
Foto: Petter Stenstadvold

Kretsen består av speidergruppene i et geografisk område og et kretsapparat som ivaretar kretsens ansvar og oppgaver. Speidergruppenes representanter i kretstinget velger et kretsstyre som leder kretsen mellom kretstingene. Det er 25 kretser i Norges speiderforbund.

Et korps består av speidergrupper som er tilknyttet samme kirkesamfunn/organisasjon og er organisert sammen i et korps. Det er fem korps i Norges speiderforbund.

Kretsstyret/korpsstyret

Kretstyret/korpsstyret har det overordnede ansvaret for at alle kretsens/korpset ansvarsområder og oppgaver er ivaretatt og medlemmene har et godt tilbud. Det er viktig å ha god oversikt over alle oppgavene for å være i stand til å fordele ansvaret seg imellom og vurdere hvilke oppgaver som skal delegeres videre. Det er en fordel at styret består av mennesker med forskjellige evner, interesser, kompetanse og erfaringer.

Valgkomiteen har en viktig rolle i dette, og må ha en god dialog med det sittende styret om hva slags kandidater som trenges ved neste valg og hvilke egenskaper som er nyttige. Det er likevel ikke alltid man har så mange å velge mellom, og derfor er det like viktig å ha en god prosess når man skal fordele oppgavene i et nyvalgt styre. Dette må gjøres slik at de enkeltes erfaringer og kompetanse blir utnyttet på best mulig måte.

Organisering av kretsapparatet

Det er mange arbeidsoppgaver og ansvarsområder som er tillagt kretsen, og du finner oversikten over dem i vedlegget Roller i kretsen. For å sikre god oppfølging av alle disse områdene, bør noe delegeres til andre frivillige i kretsen. 

Kretsapparatet kan bestå av:

  • ledertrenere

  • ombud

  • komiteer

  • arbeidsgrupper

  • prosjektgrupper

  • enkeltpersoner med ansvar for spesifikke oppgaver

  • kretsansatt(e)

Frivillige i kretsapparatet oppnevnes som regel av kretsstyret. 

Fordeling av oppgaver i kretsapparatet

Kretsstyret har ansvaret for at kretsen følger opp alle sine ansvarsområdet. Det er allikevel ikke slik at kretsstyret må utføre alle oppgavene som ligger til kretsen. Det er ulike måter å fordele oppgavene på. Her kommer noen forslag.

Ofte delegeres en del administrativt og praktisk arbeid til en ansatt, f.eks. posthåndtering, utsendelser, påmeldinger, innkjøp med mer. Dette kan også legges til en frivillig kretssekretær. Regnskapsrelaterte tjenester kan med fordel kjøpes fra et regnskapsfirma.

Arrangementer

Alle arrangementer uavhengig av størrelse bør ha en prosjektgruppe, og gjerne en egen teknisk stab. En prosjektgruppe kan gjerne bestå av så få som to personer, og disse kan hvis nødvendig være medlemmer av kretsstyret. Men poenget med å ha navngitte ansvarlige er at noen tar hovedansvaret for at noe skjer, mens de andre i kretsstyret får lov til å konsentrere seg om andre oppgaver.

Kretser som har en fungerende ombudsordning delegerer ofte ansvaret for en del målgruppespesifikke arrangementer til kretsens ombud. Les mer om ombud lenger ned.

Arrangementer som kretskonkurransen, småspeiderdager eller lignende faste, felles arrangementer for kretsen, kan også gå på rundgang mellom gruppene, gjerne to-tre grupper sammen. Da er det fint å sette opp lista for lang tid framover, slik at gruppene kan legge inn dette på planen sin. En slik ordning kan gjøres enda mer forutsigbar ved at man lager faste kretspatruljer, som er tre til fem grupper i kretsen som samarbeider om å ha ansvar for tildelte kretsarrangementer. Da blir det mindre sårbart dersom en gruppe har få ledere eller mindre kapasitet en periode. 

Hvis kretsen velger å tildele ansvaret for arrangementene til gruppene er det viktig å avklare følgende:

  • ønskede mål og rammer og tilgjengelig økonomi for arrangementet

  • hva gruppen(e) har ansvar for (teknisk, program eller begge deler)

  • hvem som er kontaktperson i kretsstyret og kan ved behov støtte gruppene i forberedelsene

  • hva annet kretsen kan bidra med, for eksempel utstyr, lokaler, informasjon, verving av stab osv

Ansvarsfordeling ifm ledertreningen

Kretsen har ansvar for å arrangere forbundets grunntrening: Lederstart, Trinn 1, Trinn 2, Trinn 3, og Peffkurs 1 og 2. I tillegg kan kretsen på eget initiativ tilby annen ledertrening til sine medlemmer, for eksempel emne- og fordypningskurs, fagkvelder, motivasjonssamlinger og seminarer. Ansvaret for ledertreningen i kretsen er fordelt mellom ledertrenere og kretsstyret, og et eventuelt lederombud, der kretsstyret har ansvaret for tilretteleggingen og kan komme med ønsker og føringer.

Som minimum skal kretsen sørge for at det tilbys Lederstart til alle nye ledere i speidergruppene i kretsen. Dette skal være gjennomført før lederne kan begynne på grunntreningen. Lederstart består av introkurset, som lederne tar ved egenlæring, og ledersamtalen som gjennomføres i kretsen. Ledersamtalen kan gjennomføres av ledertrenere eller medlemmer av kretsstyret. I enkelte tilfeller kan kretsstyret velge å delegere bort ansvaret for ledersamtalen til gruppene (gruppestyrene).

Ombud

Kretsen kan ha ombud som får ansvar for sine egne arbeidsområder og jobber på vegne av kretsstyret for å tilby gode kurs og aktiviteter og støtte til speidergruppene og medlemmene i kretsen. Et ombud kan bestå av én eller flere personer. Ombudene jobber i samarbeid med kretsstyret.

Ombudet arbeider i tråd med det “mandatet” det har fått av kretsstyret. Ombudets arbeid koordineres og ledes av en ombudsleder.

Ombudets oppgaver:

  • Utvikle arbeidet i kretsen innenfor ombudets ansvarsområde.

  • Gi støtte og hjelp til gruppene/medlemmene i kretsen innenfor ombudets ansvarsområde.

  • Bidra til at tilbud utviklet av forbundet nasjonalt innenfor ombudets ansvarsområde, blir til nytte for alle kretsens medlemmer.

  • Arbeide med et godt tilbud til målgruppen i kretsen, og bidra til aktiviteter som støtter opp rundt den enkelte speiders egen utvikling.

  • Være rådgiver for og gi innspill til kretsstyret innenfor ombudets ansvars- og kompetanseområde.

  • Holde god kontakt med relevante målgrupper/ledere i gruppene.

Det kan være ulike ombud, og her er noen eksempler: