Kretsting

Saker og saksliste
En saksliste skal inneholde alle saker som skal behandles av kretstinget, gjerne med saksnummer, så det er lett å finne fram i saksdokumentene. Det kan ikke gjøres vedtak i saker som ikke står i sakslista innen fristen for utsendelse (to uker før møtet).

Det er kretsstyret, kretstingets medlemmer og gruppeting som kan fremme saker til kretstinget. Sakene skal være innsendt senest en måned før kretstinget møtes, hvis ikke annen frist er satt av kretstinget.
 

Kretstinget skal behandle følgende saker:

• Konstituering av kretstinget
  • Valg av ordstyrer(e), tellekorps, referent(er) og to personer til å underskrive protokollen
  • godkjenning av innkalling
  • godkjenning av saksliste
  • godkjenning av forretningsorden
• Saker:
  • godkjenning av årsmelding
  • godkjenning av regnskap og revisjonsberetning
  • godkjenning av arbeidsplan
  • godkjenning av budsjett
  • fastsette gruppekontingentsats(er)
  • eventuelle andre innsendte saker
• Valg:
  • kretsleder
  • visekretsleder
  • kretsstyremedlemmer og ev. varamedlemmer
  • valgkomite
  • revisor
  • kretsens representanter og vararepresentanter til Speidertinget
  • kretsens representanter til Speiderforum. Ved dette valget har bare kretstingets speiderrepresentanter stemmerett.
  • kretsens representanter til Roverforum. Ved dette valget har bare kretstingets roverrepresentanter stemmerett.
  • andre valg

Saksdokumenter
Med sakslista bør det også følge litt mer utfyllende saksdokumenter. Det kan være forslag til forretningsorden, kandidater på valg, litt om bakgrunnen for sakene med mer. Det bør også stå hvem som er forslagsstiller, forslag til vedtak i hver enkelt sak og kretsstyrets innstilling til vedtak.

Det er kretstingets medlemmer som har stemmerett. Det vil si kretsstyrets medlemmer, alle gruppeledere og valgte representanter for speidergruppa (skal velges av gruppetinget). Minimum 1/3 av representantene skal være under 26 år ved utgangen av året kretstinget avholdes. Gruppestyrets medlemmer er vara for gruppeleder.

I forretningsordenen står det hvem som har møterett, talerett og stemmerett. Kretstinget kan velge å gi møte- og talerett til andre enn kretstingets medlemmer. Leder for komiteer oppnevnt av kretsstyret har møte- og talerett på kretstingets møter. Valgkomiteen, regnskapsfører og revisor har talerett ved behandling av relevante saker.

• Møterett: Den som bare har møterett, kan komme på møtet og observere diskusjonene, men får ikke ta ordet eller stemme.
• Talerett: Den som har talerett kan delta i diskusjonene, men ikke stemme.
• Stemmerett: Den som har stemmerett har også møte- og talerett, kan komme på møtet, ta ordet og avgi stemme.

Det skal føres protokoll fra alle møter i kretstinget. Protokollen skal være en oversikt over alle saker som ble behandlet og hva kretstinget ble enige om i hver sak (vedtak). Det kan også stå de viktigste punktene fra diskusjonene.

Protokollen skal inneholde alle saker som ble behandlet med saksnummer, forslag til vedtak, ev. kretsstyrets innstilling og endelig vedtak. Saker som omhandler valg skal inneholde kandidater, valgkomiteens innstilling og hvem som ble valgt. Protokollen bør gjøres tilgjengelig for alle kretstingets medlemmer og alle kretsens grupper når den er godkjent (f.eks. sendes ut på e-post eller publiseres på kretsens nettside).

Protokollunderskrivere:
Kretstinget velger to personer til underskrive protokollen. Disse to skal lese protokollen og sjekke at det som står der stemmer med det som skjedde i møtet og som kretstinget ble enige om.

Mal/eksempel på protokoll fra et kretsting. Denne kan du kopiere og bruke som mal til eget kretsting.