Hopp til innhold

Hele boka samlet for utskrift · ca. 75 A4-sider

Programmet for ulike aldersgrupper

For introprogrammet, bevere, småspeidere, stifinnere, vandrere og rovere.

Sist endret . Den nyeste utgaven står på speiding.no/speiderprogram/aldersgrupper.

Kapittel 1

For alle

1.1

Introduksjon

Siden barn og ungdom gjennomgår en del forskjellige stadier i sin utvikling, hvor de har helt spesielle og forskjellige behov, ønsker og interesser, har Norges speiderforbund valgt å lage et femdelt speiderprogram.

Denne femdelingen bygger på en alderstilpasning og ikke en enhetsinndeling. Programmet er fleksibelt, og kan tilpasses ulike modeller for enhetsinndeling i gruppene.

Slik speiderprogrammet er bygget opp, med stigende vanskelighetsgrad, sikres progresjonen og sammenhengen i metodene og aktivitetene i enhetene.

  • Beverprogrammet er tilpasset speidere som går i 1. og 2. klasse. Lek og bruk av beverrammen står sentralt i dette programmet.
  • Småspeiderprogrammet er tilpasset speidere som går i 3. og 4. klasse. Lek, bruk av rammer, tilegning av praktiske ferdigheter gjennom "learning by doing" og enkelt prosjektarbeid står sentralt i dette programmet.
  • Stifinnerprogrammet er tilpasset speidere på 5.-7. klassetrinn. Bruk av patruljesystemet med voksen veileder, tilegning av praktiske ferdigheter via "learning by doing", opplevelse, variasjon, ansvarstrening og noe prosjektarbeid står sentralt i dette programmet.
  • Vandrerprogrammet er tilpasset speidere på 8.-10. klassetrinn. Patruljesystemet, ledertrening, prosjektarbeid, utfordringer, aktivt friluftsliv/villmarksliv, medbestemmelse og veiledning står sentralt i dette programmet.
  • Roverprogrammet er tilpasset speidere i videregående skole. Frihet, utforsking av nye territorier, prosjektarbeid, målsetting og målstyring, veiledning og medbestemmelse står sentralt i dette programmet.

1.2

Introprogrammet og aspiranttid

Introprogrammet er ment å utgjøre en del av enhetens aspirantperiode, et slags minimumskrav til faglig innhold i aspirantperioden.

Introprogrammet skal være en introduksjon til alle nye medlemmer om følgende spørsmål:

  • Hva er speiding?
  • Hvorfor driver vi med speiding?
  • Hvordan speider vi?

Introprogrammet

Hva er introprogrammet

Introprogrammet for alle enheter er delt inn i 6 deler.

  • Del 1 handler om tilhørighet (egen gruppe, ledere, medspeidere, organisasjonskunnskap osv.)
  • Del 2 («kodeknekkern») handler om enhetens særpreg, seremonier og tradisjoner (regler, symboler, handlinger, ritualer)
  • Del 3 handler om hvorfor vi er speidere og hvordan vi har tenkt til å nå målet vårt (formål og speiderprogram)
  • Del 4 handler om enhetens programtilbud og hvilke muligheter som finnes (arrangement, turer, kurs)
  • Del 5 handler om speidingens historie
  • Del 6 handler om lov og løfte (innhold og betydning)

Introprogrammet/aspirantperioden avsluttes med en høytidelig speideropptakelse med løfteavleggelse og overrekkelse av enhetsmarkeringen.

Hvorfor har vi et introprogram?

Hensikten med en aspirantperiode er å gjøre aspiranten kjent med hva det innebærer å være speider, og hva det vil si å avlegge speiderløftet. Introprogrammet er altså som navnet sier, en introduksjon til speidingen og enhetens arbeid. Formålet er å bli kjent med speidingens mål og de andre speiderne i enheten.

Introprogrammet skal i tillegg hjelpe de nye speiderne til å "knekke kodene" knyttet til enheten, gruppas og speidingens særpreg og rituelle handlinger. Introprogrammet handler om speiding. Innlæring av grunnleggende speiderferdigheter (bruk av kniv, enkel førstehjelp etc.) og deltakelse på tur/overnattingstur ivaretas av speiderprogrammet. Det er imidlertid ikke noe i veien for at gruppene selv kan utarbeide en aspirantperiode for de nye speiderne hvor det også stilles krav til slike ferdigheter og turer. Her er det viktig at gruppene tar vare på, eller skaper, sine egne tradisjoner. I slike tilfeller inngår introprogrammet som en del av aspirantperioden.

Etter aspirantperioden tas aspiranten opp som speider i enheten. Speideropptakelsen skal være en høytidelig seremoni hvor aspiranten avlegger speiderløftet og dermed forplikter seg til å følge speiderloven og arbeide for å nå speidingens mål. Under opptakelsesseremonien får den nye speideren enhetsmarkeringen som symboliserer at han/hun har valgt å følge speiderveien.

Overgang fra enhet til enhet: Det er viktig at eksisterende medlemmer gis en bevisstgjøring omkring speidingens idé med jevne mellomrom, for eksempel ved overgang fra en enhet til en annen. Hensikten er å jevnlig øke den enkeltes kunnskap og forståelse om speidingen og speiderbevegelsen i takt med modenhetsnivået.

Hvordan bruke introprogrammet

Introprogrammet er et individuelt program – og gjennomføres før speideren tar fatt på speiderprogrammet.

Introprogrammet er et individuelt program som henvender seg til den enkelte speider. Det kan med andre ord hentes fram hver eneste gang vi får en ny speider, uavhengig av status for de andre speiderne og programmet ellers i enheten. Samtidig kan flere speidere gjennomgå programmet i fellesskap når det kommer mange nye speidere til enheten samtidig. Rent praktisk kan man ta de nye aspirantene til side en 10 minutters tid på hvert av de første møtene, eller i etterkant/forkant av møtene dersom man ønsker at aspirantene skal delta på hele møtet.

Før speiderprogrammet

Introprogrammet gjennomgås før speideren tar fatt på speiderprogrammet. Etter gjennomgått introprogram tildeles enhetsmarkeringen som sys på speiderskjerfet. Enhetsmarkeringen symboliserer speiderveien fra beveren/småspeideren som følger i andres fotspor til roveren som har hele verden for sine føtter.

Før nye medlemmer tas opp som speidere i enheten er de aspiranter. I løpet av aspiranttiden skal som et minimum, introprogrammet gjennomføres. I tillegg bør aspirantene få oppleve et felleskap i enheten hvor alle er nyttige og verdifulle. Dersom man ønsker å ha en egen aspirantpatrulje eller et helt eget opplegg for aspirantene bør de, i alle fall av og til, få være med på aktiviteter og opplevelser sammen med de andre speiderne.

Øvrig innhold i aspirantperioden som for eksempel eventuelle speiderfaglige ferdighetskrav, og lengde på aspirantperioden tilpasses og utformes av gruppene selv. Aspirantperioden behøver ikke arte seg likt for en speider som starter om høsten sammen med flere andre aspiranter, og en som kommer alene i februar.

Forslag til gjennomføring

Opplegg for aspiranter i tropp

Les mer

1.3

Overgang mellom enheter

Overgang fra én enhet til den neste kan være både spennende og utfordrende for speidere og ledere.

Nye mennesker, nye ledere, kanskje litt annerledes opplegg og nye ting å forholde seg til. God planlegging, samarbeid og noen enkle grep speidergruppa kan ta, kan lette denne fasen.

Seremoni ved bålet
Foto: Jörg Michael Tiedemann

For noen kan det å forlate venner man har fått i enheten være vanskelig. For andre kan det være litt vel spennende med nye mennesker og ny organisering, og noen kan føle seg utrygge. God informasjon, kjennskap til de andre enhetene og lederne er viktig for å oppleve oppgangen som trygg og spennende, og gi forventninger til det som skal komme. Her kommer noen tips.

Gruppearrangementer

Mange speidergrupper har tradisjoner med felles gruppeturer, sommeravslutninger, dugnader, turer eller annet som er for hele gruppa. På den måten blir speiderne kjent med hverandre på tvers av enhetene og får en følelse av å være del av noe større enn bare enheten. Slik får også lederne se flere av medlemmene, og speiderne får bedre innblikk i hva de andre enhetene driver med. De minste får se hva de har å glede seg til når de blir større, noe som kan skape forventninger og motivasjon for å fortsette. Kanskje roverne kan ha den årlige gruppeturen som sitt prosjekt?

Fellesarrangementer mellom flokk og tropp

På våren kan man ha noen møter og/eller turer der enten både flokken og troppen reiser sammen, der de som skal opp i troppen er sammen med troppen og kjente ledere fra flokken slik at de kan bli kjent og få en smakebit av troppslivet i trygge rammer. Dette gir også lederne i troppen en mulighet til å bli bedre kjent med småspeiderne som kommer, og sørge for at de blir plassert i patruljer hvor de vil trives.

Samarbeid mellom lederne

Når småspeiderne skal fordeles på patruljene i troppen, er det lurt at lederne i flokken og troppen snakker sammen slik at de som bør og gjerne vil komme sammen, får det. Vennskap er en viktig del av speidingen, og for noen kan det å bli skilt fra vennen sin bidra til at de slutter.

Aspirantpatrulje

En del tropper velger å ha aspirantene i en egen patrulje det første halvåret. En av lederne i flokken kan gjerne bidra her den første tiden til speiderne føler seg trygge og er kommet inn i troppen. Man kan også sette av noe tid på hvert møte de første månedene som er for aspirantene alene, slik at de kan få en innføring i ny enhet og hva det vil si å avlegge speiderløftet. Introprogrammet er laget for dette formålet. Les mer om introprogrammet og hvordan dette kan brukes. Noen grupper bruker også Jeg er beredt-merket som en del av aspirantperioden, men dette merket kan også tas ved å ha et variert program med f.eks. førstehjelp, turregler, sikker knivbruk, forsvarlig båltenning og mye mer. Merket viser at speideren har skaffet seg grunnleggende kunnskap og ferdigheter innen turplanlegging, førstehjelp og sikkerhet.

Gi lederne variert erfaring

Det er bra for alle om lederne har erfaring fra flere ulike enheter. Da ser de lettere hva som passer for ulike aldersgrupper, og kontinuiteten og progresjonen i speidingen. Når ledere fra troppen deltar på møter i flokken, vil også småspeiderne bli kjent med ledere de møter igjen senere.

Gjennomfør overgangsseremonier

Det kan være fint for speiderne å bli sendt videre til neste enhet med en seremoni. Når aspirantperioden er over, tas speiderne opp i enheten i en opptakelsesseremoni der speiderløftet avlegges. Se eksempler i Speiderbasen.

Overganger mellom ulike enheter

  • Overgang fra beverkoloni til flokk: Beverne blir større og skal over i flokk. Det er nye mennesker, men fortsatt en ganske voksenstyrt aktivitet. Spennende med noe nytt, men trygghet er viktig. Trygge voksne, god kontakt med foreldrene og god informasjon om hva som skal skje.
  • Overgang fra flokk til tropp: Mye er nytt. Fra en mer voksenstyrt aktivitet i flokken, jobber speiderne i patruljer og har mer påvirkning på aktiviteten selv. Fra å være størst i flokken, blir speiderne de minste i troppen, og aldersspennet er stort. Det kan være både spennende og litt skummelt. Det er viktig å trygge speiderne, gi dem en god innføring i hvordan patruljesystemet fungerer og hva som skjer i troppen. God opplæring av førerpatruljen er også lurt.
  • Overgang fra tropp til roverlag: Mange speidere gleder seg til å bli rovere og ser opp til roverne. Det er mye egenstyrt aktivitet og større ansvar for at det blir noe morsomt og lærerikt som skjer. Istedenfor at voksne ledere i gruppa tar over eller blander seg inn, bør roverne få støtte og få muligheten til å be om hjelp, tips og råd eller stille spørsmål når de trenger det. Kanskje kan roverne spørres om et konkret prosjekt, slik at de både har noe gøy og lærerikt å holde på med og er til nytte og glede for de andre speiderne i gruppa. I tillegg får de vist hvor gøy det er å være rover.
  • Fra speider til leder: Ikke alle har lyst til å bli ledere. Noen synes det er spennende og en morsom erfaring å ha med seg. Andre har nok med å lede seg selv og vil gjerne ha det moro med venner og finne på morsomme og kanskje mer utfordrende aktiviteter. Begge deler er verdifullt for gruppa. Både rovere og ledere er forbilder for de yngre i gruppa.

Tipsene er blant annet hentet fra denne artikkelen i SPEIDEREN #3/2019 om hvordan noen av våre speidergrupper jobber med overganger: Bedre overganger.

Kapittel 2

Beverkoloni (bevere)

2.1

Om beverkolonien

Enheten kalles beverkoloni og aldersgruppen kalles bevere.

Beverarbeidet er for barn på 6-7-år (1. og 2. klassetrinn), og bevertiden strekker seg over to år.

På beversidene vil du finne beskrivelse av hovedtrekkene ved beverarbeidet, oversikten over speiderprogrammet for bevere og hjelpemidlene som finnes.

Ikke alle speidergrupper har beverkoloni, lurer du på om det finnes i en gruppe i nærheten av der du bor kan du finner nærmeste speidergruppe her.

Beverarbeidet gir tilbud om å starte som speider allerede som 6-åring (fra 1. klassetrinn). Allerede i 6-årsalderen har barn en klar opplevelse av vennskap og samhold. Gjennom opplevelse av fellesskapet i beverkolonien starter den enkeltes utvikling av ansvar og selvstendighet.

Tilbudet må være tilpasset aldersgruppens utviklingstrekk. På disse sidene vil du finne de viktigste særtrekk og prinsipper for arbeidet i beverkolonien.

Mål med arbeidet

Gjennom arbeidet med beverprogrammet skal den enkelte speider:

  • Oppleve vennskap og tilhørighet
  • Få et positivt forhold til naturen
  • Få et positivt forhold til speiding

Du finner hjelpemidler for beverarbeidet på denne siden.

Les mer

2.2

Prinsipper for arbeidet i kolonien

For beverarbeidet gjelder speiderforbundets prinsipper for program. Les mer om dette her. De mer konkrete prinsippene for beverarbeidet kan beskrives på følgende måte:

Opplevelse og lek

Beverarbeidet må skille seg klart fra småspeiderarbeidet, slik at det understøtter og motiverer til småspeidertiden. Aktiviteten i kolonien baseres i hovedsak på opplevelse, lek og fortellinger.

For en beverleder er det viktig å skape opplevelser som vil vise beverne hva som er gøy med speiding. Samtidig har man mindre fokus på kunnskap, og mer fokus på utvikling av sosiale og motoriske ferdigheter. For bevere kan det være utfordrende nok å delta i en aktivitet, uten at det stilles noen prestasjonskrav.

Friluftsliv, sanger og historiefortellinger er viktige virkemidler. Kunnskapslæring gjennom instruksjon er lite egnet for denne aldersgruppen som har vanskelig for å følge med på teoretiske forklaringer. Men bevere er veldig ivrige. Vis enkelt og raskt hva de skal gjøre, og la dem prøve seg litt selv eller med litt hjelp fra lederne. I denne alderen skjer læringen i stor grad gjennom lek. Enkle huskeregler, spennende eller morsomme historier, sanger og bilder kan hjelpe beverne å sette seg inn i oppgaven og å huske det de har lært.

Som beverleder må du spille på barnas nysgjerrighet og ta deres undring på alvor. Du må være forberedt på å ta ting på sparket og forholde deg til det barna er opptatt av der og da. Hvis dere for eksempel går tur i skogen og kommer over et skadet dyr eller en kjempestor maurtue som sluker barnas interesse, kan du med stor fordel ta tak i dette, selv om du egentlig hadde tenkt å fokusere på noe helt annet.

Vennskap

Allerede i 6-årsalderen har barn en klar opplevelse av vennskap og samhold. Gjennom opplevelse av fellesskapet i beverkolonien starter den enkeltes utvikling av ansvar og selvstendighet.

For å hjelpe beverne til å tilpasse seg fellesskapet og lære å ta hensyn til andre kan det være lurt å lage et sett med noen få enkle koloniregler/beverregler. Dere kan for eksempel ta utgangspunkt i bevernes levemåte fra Bevereventyret: Bevere arbeider, leker og deler med hverandre.

2.3

Speidermetoden i kolonien

En viktig del av speidingen er bruk av speidermetoden. Speidermetoden utgjør noe av det mest unike med speiderbevegelsen. Mye av speidernes læring og utvikling skyldes selve metodene som brukes, altså i hvordan vi gjør tingene.

Speidermetoden har 8 elementer som henger tett sammen som biter i et puslespill. Blant disse 8 elementene er det noen som brukes i beverarbeidet i større grad enn andre, selv om alle 8 er til stede. Nedenfor viser vi hva som kjennetegner bruk av speidermetoden i beverkolonien.

Progresjon

Progresjon er et viktig prinsipp for speiderarbeidet og en del av speidermetoden. Det skal være progresjon hele veien fra bever til rover. Når man bruker speiderprogrammet i egen enhet, må målene og aktivitetene alltid vurderes i forhold til aldersgruppens utviklingstrekk og speidernes erfaringsnivå. Pass på å ikke foregripe begivenhetenes gang, men la gjerne beverne få et innblikk i hva de kan få lov til å oppleve når de blir større. Da får de noe å se fram til.

Beverarbeidet skiller seg fra småspeiderarbeidet ved at:

  • Bevere bruker et forenklet speiderløfte
  • Større grad av voksenkontakt ved at familien ledes av en voksen leder
  • Lite fokus på kunnskap og ferdigheter. Fokus ligger på positive opplevelser.
  • Individuelle konkurranser og utslagsleker unngås.
  • Friluftslivet begrenser seg primært til utemøter og dagsturer. Overnattingsturer forbeholdes i større grad flokken.

Symbolikk, rammer og lek

Når det gjelder selve programmet i kolonien, er det spesielt lek, fantasi og bevegelse som kjennetegner aktivitetene. Gjennom lek og fantasirammen kan speiderne lære om seg selv, om andre og om samfunnet for øvrig. Forskjellige dyr kan for eksempel være bilder på forskjellige egenskaper som er for abstrakte til at beverspeidere kan snakke om dem. Eventyr og historier formidler holdninger og verdier. Barn uttrykker også følelser gjennom lek og fortelling. Dessuten er både lek og fortelling spennende og moro, og beverarbeidet skal nettopp være mye moro.

Arbeidet med de yngste speiderne bør derfor ha en fantasiramme. En ramme i speidersammenheng er en historisk eller tenkt omgivelse fra litteraturen eller andre kilder. Rammen setter fantasien i sving og er med på å skape et miljø der speideren lettere tilegner seg kunnskap, ferdigheter og spesielt holdninger vi ønsker å formidle. Dessuten er bruk av rammer med på å gjøre speidingen morsommere, og den den er med på å skape et særpreg rundt det å være speider.

Beverspeiding handler om opplevelse, vennskap og lek, og bever er valgt som en ramme for aktivitetene på grunn av nettopp disse verdiene. Beverammen fokuserer på vennskap og er med på å binde beverne sammen på en helt spesiell måte. Alle beverne er venner, de har ingen uvenner. De arbeider mot et felles mål, de arbeider sammen, de leker sammen og de hviler sammen. Samarbeid og vennskap er viktig i beverspeiding. Dette kommer også fram i beverløftet. Dette kommer også fram i beverløftet. Beverrammen består av egne seremonier, sanger, leker og Bevereventyret med tilhørende programaktiviteter.

Denne rammen skal danne grunnlaget for seremonier, og gi medlemmene en identitet ved at dette er noe helt enestående for denne arbeidsgrenen/enheten. Les mer om beverseremonier i menypunktet Særpreg. Du finner mange beverleker, beveraktiviteter og fagstoff om beverrammen i Speiderbasen.

Det er viktig å leke i beverkolonien, både alminnelig fri lek uten voksen innblanding og planlagte leker med lederne. Både ledere og bevere har godt av pauser innimellom. Dette er greie tidspunkt for fri lek. Fri lek gir beverne mulighet for selv å velge med hvem og hva de vil leke, og hvor mange de vil leke sammen med. Fri lek gir også beverne mulighet for å lære hverandre å kjenne uten at det virker påtvunget. Barns hverdag er som regel voksenstyrt og gjennomorganisert, og den fire leken gir dem et sjeldent og verdifullt pusterom og en mulighet til å styre egne aktivitet uten voksen innblanding – rett og slett til å være barn.

Leken er den første læremester. For både mennesker og dyr er den en vei inn til det samfunnet de skal leve i. Det er gjennom leken at barna tilegner seg de grunnleggende egenskapene og ferdighetene som er viktige for å kunne fungere tilfredsstillende sammen med andre mennesker. Leken utvikler sanser, ferdigheter, kunnskap, toleranse, hensynsfullhet, fantasi, kreativitet, konsentrasjon, arbeidsevne med mer. Uten leken stopper utviklingen.

Lær å bruke leken bevisst, og ikke som et tilfeldig innslag på møtet. Tilpass lekene til ramme eller tema for møte. Varier lekene og ikke bruk opp de mest populære. Alle typer leker egner seg ikke like godt over alt. Avpass leken etter plassen som er til disposisjon. Du kan finne leker i Speiderbasen.

Noen gode råd om leker:

  • Pass på å ha alt materiell du trenger til leken før den starter
  • Sett leken inn i en sammenheng og innled med en fortelling
  • Ha målet klart
  • Bruk leker som alle kan delta i
  • Gi klar instruksjon og vis hvordan det skal gjøres
  • Vær entusiastisk
  • Klargjør hvordan leken starter og stopper og hvor lenge den varer
  • La beverne stille spørsmål
  • Ikke led dem på plass, la dem finne plassen sin sjøl
  • Ikke la beverne vente fordi du ikke har alle tingene som trengs
  • Stopp leken i god tid før den blir kjedelig
  • Stopp leken hvis den blir for voldsom
  • Forklar resultatene hvis det er en konkurranse, og unngår individuelle konkurranser
  • Ikke bruk utslagsleker; la heller beveren få en klesklype, snu skjerfet eller liknende - beverne er dårlige tapere
  • Ikke gjenta en populær lek for ofte

Friluftsliv

En bever er glad i naturen. Lær beveren å se, oppdage, ta vare på og bli glad i naturen.

Respekten for alt levende, ønsket om å verne naturen, er ikke medfødt. Her, som i alle andre situasjoner, tar barnet etter de voksne og må oppfordres til å respektere og å interessere seg. Derfor må lederen gi bevere mulighet til å møte naturen, utforske den og oppleve dens mangfold.

Utemøter er både praktiske for ledere og mer spennende for beverne selv. Har dere et tilrettelagt, fint uteområde som dere kan bruke fast, er det en fordel. Da lærer beverne å være i aktivitet i alle slags vær, å oppdage naturens små hemmeligheter, og kan følge med på endringene i naturen i forbindelse med årstidene.

Når det gjelder friluftsliv for bevere, så handler det i stor grad om å oppleve forskjellige enkle friluftsaktiviteter – båltenning, dagstur, grilling av pølser, spikking.

Det er ikke alle speidergrupper som har like lett tilgang til naturen. Derfor er det viktig at "urbane" bevere drar på tur ofte. I byer er det alltid parker eller andre former for grøntarealer hvor naturens kretsløp kan studeres. Dere vil alltid finne mose, gress og trær i byen, som bryter seg opp gjennom asfalten. Det finnes faktisk dyreliv i byene også. Duer og gråspurv er ofte å se, og ikke minst insekter som det er morsomt å studere.

Innendørs kan man arbeide med naturen ved å:

  • Så karse og andre frø som dere har i vinduskarmen.
  • Se på naturfilmer eller lese realistiske dyrehistorier
  • Ta inn grener fra trær om våren og la dem stå til det får små blader.
  • Lære å stelle kjæledyr
  • Lage kongledyr, avtrykk av blader eller naturcollage av filt og papir
  • Studere omgivelsene og oppdage ting som er laget av naturmaterialer
  • Lære om allemannsretten og miljøvern

2.4

Særpreg og seremonier i kolonien

Beverdrakten

Bevernes drakt er en blå genser eller t-skjorte og speiderskjerf med brunt enhetsmerke. Forbundsmerket kan eventuelt sys på venstre side av genseren (gjelder ikke offisielle profilgensere og t-skjorter som allerede har et forbundsmerke på seg). Speider-sport.no selger profilklær, merker og annet utstyr.

Enhetsmerket

Enhetsmerket symboliserer speiderveien som leder oss til oppdagelse av nye områder. I beveren oppdager vi sporene og tegnene som forteller oss at veien ligger foran oss. Sporene utfordrer oss til å følge dem og legge ut på en reise langs speiderveien. Sporene indikerer at noen går samme vei som oss og gir trygghet til å starte reisen.

Beverløftet

Det kan være vanskelig for beverne å forstå ordlyden i speiderløftet. Et løfte har ingen verdi hvis de som skal avlegge det ikke forstår hva de sier. Beverkolonien bruker derfor et forenklet speiderløfte (vedtatt av speiderstyret juni 1995). Dette lyder slik:

Jeg lover:

  • å gjøre mitt beste
  • å hjelpe andre
  • og å være en god venn

Beversang

Mel: Tyven, tyven

Beverspeider, beverspeider,
Kom bli med til dammen vår.
Her er sang og lek og turer,
Mye rart som foregår.
Er du søt og snill,
Eller ganske vill,
Kom og bli med i vår beverkoloni.

Åpningsseremoni

Lederen (med armene i ring foran seg): «Bevere, bygg dammen!»

Beverne samler seg i ring sammen med lederen. Lederen tar armene ned, og beverne setter seg på huk, holder armene opp og lager to klør med pekefingeren og langfingeren (se illustrasjonen).

Som en del av åpningsseremonien kan dere tenne tre lys. Lysene symboliserer de tre beverreglene:

  • bevere arbeider sammen
  • bevere leker sammen
  • bevere deler med hverandre

Åpningssang:
Mel: Torskevisa

Kom bygg vår dam så fin og bra,
For nå skal vi det moro ha.
(Beverne hopper opp)

Jeg er bever, jeg,
Jeg er bever, jeg,
Og jeg slår med halen min.
(På ordet «slår» klapper beverne med hendene, overflaten på den ene hånden opp mot underflaten på den andre hånden - dette betyr bever på indianernes tegnspråk).

Beverropet

Ledere: «Hvem er vi og hva vil vi?»
Bevere: «Vi er bevere og vi vil, være venner og hjelpe til!»

Avslutt eventuelt også med speiderbønnen.

Hvis du vil vite mer om seremonier generelt, hva som er målet med dem, og hvordan de kan gjennomføres, kan du delta på kurs i grunntreningen eller lese Beverhåndboka.

2.5

Pedagogiske trekk for 6–7-åringer

Det skjer store forandringer med barn i denne alderen både fysisk og psykisk. Alderen er derfor turbulent og kan på den måten sam­menliknes med puberteten.

Hva kjennetegner 6-7 åringene?

Fysisk: 6-7-åringer trenger mye bevegelse og variasjon. Møter ute med mye fysisk aktivitet er derfor å foretrekke. 6-7-åringene er fulle av energi, selv om de ikke får til alt på grunn av sin klossethet. Barn i denne alderen er i kraftig vekst, og dette virker inn på koordinasjonen. Finmotorisk mestring og koordinasjonsevnen er ofte ikke så god som da de var 5 år, og gjør at 6-7-åringene blir mer klumsete, søler mer og virker mer urolig i kroppen. Derfor er det viktig med aktiviteter som stimulerer motorikken og gir mulighet for fysisk utfoldelse.

Psykisk: 6-7-åringer har enorme ressurser og er lærevillige, samtidig som de lett lar seg avlede. Derfor er det viktig at lederen klarer å fange oppmerksomheten deres. De er som svamper som suger til seg av fakta, de husker og er spørrelystne. De er veldig opptatt av sammenhengsforklaringer og meningen med alle ting. I denne alderen begynner barn å tenke abstrakt og kan etter hvert resonnere seg frem til løsninger. Men de er flinkere til å jobbe med ting de ser foran seg eller har erfaring med.

6-7-åringer har et sterkt behov for utfoldelse. De klarer godt utfordringer og trenger å kjenne mestringsfølelse, men vær obs på at de kan være kritiske til seg selv og ikke så flinke til å takle nederlag.

6-7-åringer trenger å bli sett. De ser ting fra sin egen synsvinkel og setter seg selv i sentrum. Akkurat som tenåringer er de ofte nærtagende, sårbare og har vekslende humør. 6-7-åringer har et stort behov for ømhet og kjærlighet, selv om de ofte fremstår som små tøffinger.

Hvordan takle 6-7 åringene?

6-7-åringer trenger trygge rammer. Man må ha faste rutiner på begynnelse og slutt av møtet. Faste rutiner og tydelige voksne skaper trygghet. Ikke minst er det viktig at lederne er samstemte i sine reaksjoner og oppførsel. Hvis dere har mulighet til å ha én fast, ansvarlig leder per beverfamilie, vil det skape ytterligere trygghet og stabilitet.

Her er noen flere nyttige tips:

  • Ta barna på alvor.
  • Hver enkelt må bli sett.
  • Vis ekte interesse.
  • Ha mye varme og humor.
  • Lær alle navnene og bruk dem mye. Det er også viktig at barna lærer hverandres navn. (Bruk gjerne navneskilt og leker til dette.)
  • Vær tydelig, ha kontroll, og vit selv hvordan du vil ha det.
  • Vær spesifikk ved grensesetting og irettesettelse. Pass på å ha øyekontakt og gjerne en hånd på skulderen til den du snakker med.

2.6

Organisering av kolonien

Beverarbeidet er for barn på 6-7-år (1.-2. klassetrinn). Enheten kalles beverkoloni. Et passende antall medlemmer i beverkolonien, i tillegg til lederne, er 7-15. Mye av aktivitetene kan gjennomføres i mindre grupper – patruljer – på samme måte som i de andre enhetene.

Patruljene i beverkolonien kalles familier (tilsvarende kull i småspeiderflokken) og bør ikke bestå av flere en 5-6 bevere. Beverfamiliene har ikke den samme selvstendigheten som patruljer i troppen eller kull i flokken fordi beverne trenger styring og hjelp i det meste av det de gjør.

Beverkolonien ledes av en beverleder, og hver familie ledes av en beverassistent, altså en voksen leder. Dette avhenger naturlig nok litt av det totale antallet ledere i kolonien, men en bør ideelt sett ha én leder per fem bevere.

Familiene

Patruljene i beverkolonien kalles familier og består av 5 - 6 bevere. Familiene kan gjerne være sammensatt av begge kjønn, men lederne bør ta hensyn til forskjeller mellom gutter og jenter i denne alderen. Guttene er mer flokkorienterte, mens jentene har sin «bestevenninne». Er det få jenter i en koloni, bør de være i samme familie. Blir de spredt, kan de mistrives og velge å slutte.

Familiene kan ta navn etter treslagene som beverne liker, eller andre elementer fra naturen. Familiene kan ha egne merker i passende farger. For eksempel: bjørk - gul, rogn - rød, selje - grønn, eik - brun, osp - oransje. Fargene kan også brukes ellers, for eksempel i konkurranser eller leker.

2.7

Planlegging i kolonien

Et bevermøte varer vanligvis fra én til halvannen time og inneholder poster som:

  • Fortellinger
  • Sanger
  • Dagens tema
  • Leker
  • Samlingsstund
  • Seremonier

Hvordan bygge opp et møte?

  • Ca. 10 minutter - åpning. Åpningsseremoni, fortelling i relasjon til dagens møte eller ord for dagen. Hvis beverne ikke klarer å sitte stille i begynnelsen av møtet, kan man bytte om på de to første programpostene.
  • Ca. 10 minutter - lek. Aktiv lek for å få ut energien eller rolig lek for å roe ned.
  • 45-60 minutter - full aktivitet. Her har vi hovedaktivitetene.
  • Ca. 10 minutter - avslutning. Denne delen består av oppsummering og avslutningsseremoni.

Det er en fordel at møtene har en rød tråd eller et tema som går igjen i hele møtet. Det er viktig med en fast ramme rundt møtene, hvor seremoniene gir noen faste holdepunkter. Møtene åpnes og avsluttes med en seremoni. Etter åpningen blir gjerne dagens tema presentert gjennom en fortelling.

Etter det kan kolonien dele seg opp og hver familie fortsetter å jobbe med temaet eller løse oppgaver. Resten av møteprogrammet kan legges opp etter temaet i fortellingen eller det som ble sagt i begynnelsen av møtet. Som beverleder er det imidlertid viktig at du kan ta ting på sparket og endre programmet dersom du føler det blir mer riktig.

Beverspeiding er mye lek, og leken behøver ikke være organisert. Fri lek er vel så viktig, den stimulerer egenaktivitet og kreativitet.

Unngå skriving og typiske klippe- og limeoppgaver, men la gjerne beverne prøve seg på andre kreative oppgaver (tegne/male, lage noe av naturmaterialer). Møtene bør holdes ute i den grad det er mulig.

Sporløyper er fine for å få familiene til å jobbe sammen. Beverne får trening i å følge de rette merkene slik at de finner postene. På postene må familiene snakke sammen og huske svarene (spørsmål kan lages som repetisjon av tidligere gjennomgåtte temaer). Beverne kan ofte ikke skrive, så velg oppgaver som kan løses uten det. La én familie være ansvarlig for å legge ut løypa, mens den siste familien kan ha ansvaret for å ta med seg postene hjem igjen.

Terminliste og detaljplan

I begynnelsen av hvert halvår skal lederne i kolonien sette opp en terminliste hvor alle møtene og turene er satt opp med dato og gjerne sted og tema. Bestem hvilke programområder dere skal jobbe med, hvem som skal ha hovedansvar for leker, seremonier og eventuelle andre faste oppgaver.

I tillegg til dette skal det lages en detaljplan for hvert møte, som skal inneholde tema og mål for møtet, aktiviteter, tidsbruk, utstyrsliste og ansvarsfordeling.

2.8

Beverprogrammet

For å gjøre det lettere å være speiderleder er det laget en beskrivelse av hva man skal gjøre med speidere, og hvordan og hvorfor man skal gjøre det. Dette kaller vi for speiderprogrammet. Programmet som bevere skal jobbe med kalles for beverprogrammet. Som beverleder skal du ta utgangspunkt i beverprogrammet når du planlegger aktiviteter for enheten din.

Beverprogrammet er inndelt i fem programområder som til sammen dekker de ulike utviklingsbehovene hos et menneske. Programområdene beverne (og andre aldersgruppene) skal jobbe med er:

Du som beverleder bidrar til en helhetlig utvikling hos dine beverspeidere ved å bruke speidermetoden, og ved å gjennomføre varierte aktiviteter innen alle de fem programområdene. I Speiderbasen finner du mange konkrete og detaljerte aktivitetsforslag knyttet til beverprogrammet.

Programmet tilbyr også noen faste programelementer vi ønsker at speidere skal jobbe med. De utfordrer speidere på ulike måter. Aldersgruppens egenskaper og utviklingsmål påvirker hvilke programelementer som finnes for denne aldersgruppen, og hvordan man jobber med dem. Alle programelementene som finnes for bevere er utformet som merker, slik at beverne kan oppleve stolthet når de har dem på bevergenseren sin.

Nedenfor følger en oversikt over programelementene som finnes for bevere.

  • 5 programmerker

Programmerker får bevere for å ha jobbet med og oppnådd resultater innen et gitt antall programmål knyttet til de fem programområdene i speiderprogrammet.

  • «Jeg er beredt»-merket

Hensikten med dette merket er å sikre at alle bevere tilegner seg noen grunnleggende kunnskaper innen turplanlegging, sikkerhet og førstehjelp.

  • Utfordringen

I begynnelsen av hvert semester ønsker vi at bevere skal gi seg selv en personlig utfordring.

  • Fordypningsmerker

Det finnes også fordypningsmerker som bevere kan jobbe med, men ikke så mange, siden dette er et ganske nytt programelement for bevere

2.9

Beverrammen

Les hele bevereventyret her.

For arbeidet med speidere under flokkalder har vi valgt å benytte oss av bevernes liv. Dette er fordi alle beverne er venner, de har ingen uvenner. De arbeider mot et felles mål, de arbeider sammen, de leker sammen og de hviler sammen. Samarbeid og vennskap er viktig i beverspeiding. Dette kommer også fram i beverløftet. Beverrammen består av egne seremonier, sanger, leker og Bevereventyret med tilhørende programaktiviteter.

I Speiderbasen finner dere bakgrunnsmateriell om bevere, som dere kan benytte dere av i beverarbeidet.

Bevereventyret

Bevereventyret er et aktivitetsopplegg innen beverrammen. Bevereventyret er en oversettelse av boken "Friends of the forest" som er rammen for det kanadiske beverarbeidet. Boken ble i 1990 oversatt til norsk av Sonja Husby fra 8. Skien speidergruppe etter tillatelse fra Boy Scouts of Canada. Programaktivitetene til Bevereventyret er utviklet av Ragnhild Hellstrøm fra samme gruppe.

De første 6 kapitlene er tenkt å gi stoff til 12 møter.
Kapittel 7 brukes i møte før løfteavleggelse.
Kapittel 8 brukes før overgang til flokk.

Det er ment at man leser (forteller) kapitlet i starten av et møte. Deretter blir leker, instruksjon og oppgaver knyttet til sitater fra fortellingen.

Når man jobber med Bevereventyret, er det viktig å huske at barn i denne alderen har vanskelig for å sitte stille eller konsentrere seg om én ting. Derfor må man ta en vurdering på hva som vil være den beste måten å formidle historien på - fortelling, dramatisering, lesing eller noe annet. Både møteopplegget og hvor urolig beverne er, må tas i betraktning.

Kapittel 3

Flokk (småspeidere)

3.1

Om flokken

Flokken er småspeidernes arbeidsenhet.

Flokken er for 8-9-åringer (barn i 3.-4. klassetrinn), og småspeidertiden strekker seg over to år.

I noen grupper, spesielt de som bruker jungelrammen, brukes fortsatt det gamle navnet «ulvunger». Nedenfor finner du hovedtrekkene og prinsippene for småspeiderarbeidet samt oversikt over speiderprogrammet for flokken og hjelpemidlene som finnes.

Mål med arbeidet

Gjennom arbeidet med småspeiderprogrammet skal den enkelte speider:

  • Få trening i å samarbeide og løse oppgaver sammen med andre
  • Utvikle ansvarsfølelse og lære å ta ansvar for seg selv
  • Utvikle nysgjerrighet og positiv holdning til læring
  • Bli kjent med og utvikle omsorg og ansvar for naturen
  • Bli kjent med og utvikle ansvar for nærmiljøet
  • Utvikle forståelse for sosiale normer, og for hva som er rett og galt
  • Utvikle sine motoriske ferdigheter, og spesielt finmotorikken

Du finner hjelpemidler for flokken på denne siden.

Les mer

3.2

Prinsipper for arbeidet i flokken

Speiderarbeidet i flokk har småspeiderprogrammet som grunnmur og en fantasiverden som ramme. Hovedrammen kan være "Jungelboka" av R. Kipling eller "Dyreskogen" av Collin Dann. Andre mulige rammer er sjøspeiding, Ole Brumm, Indianer, Kardemomme by, Ronja Røverdatter.

Stikkord

Ta utgangspunkt i disse stikkordene når du planlegger møter og turer: motivere, konkretisere, variere og aktivisere. Spesielt er det viktig å aktivisere. Det er småspeiderne som skal gjøre ting, ikke lederne. Småspeidertiden skal være preget av lek og egenaktivitet, passe store fysiske utfordringer som bidrar til å utvikle motorikken, korte og konkrete oppgaver som kan gi mestringsfølelse, og samarbeidsoppgaver som utvikler sosiale ferdigheter.

Leken

Leken er en viktig del av alle rammene og et viktig hjelpemiddel i flokken. Det er viktig at småspeiderne opplever tiden i flokken som morsom og spennende. Det er ikke så lurt med mye instruksjon eller teori i flokken, da oppmerksomhetsspennet er kort og konsentrasjonsevnen er dårlig hos denne aldersgruppen.

Gjennom lek og fantasiramme kan speiderne lære noe om seg selv. Forskjellige dyr kan for eksempel være bilder på forskjellige egenskaper som er for abstrakte til at småspeiderne kan snakke om dem. Barn uttrykker også følelser gjennom lek. Dessuten er lek spennende og moro – og det skal det være i flokken.

Å lede flokken

En av dine viktigste oppgaver som leder i flokk er å lære småspeiderne å fungere i grupper, å følge felles regler og å fungere sammen med andre. De skal oppleve at problemer kan løses ved å snakke sammen.

Barn i denne alderen kan være bråkete og urolige, noe som kan gjøre det krevende å få gjennomført de planlagte aktivitetene. Men tenk også over at når vi ber barn om å oppføre seg pent, så ber vi dem ofte om å oppføre seg på en måte som er unaturlig for barn. Den frie og egenstyrte leken som småspeiderne opplever på møtene, er viktig å ta vare på, fordi den gir barna et viktig pusterom i deres voksenstyrte og gjennomorganiserte hverdag.

Tenk heller hvordan dere kan tilrettelegge og organisere aktivitetene på en måte som gir ro og hjelper småspeiderne å engasjere seg i oppgaven. Utemøter, mye fysisk aktivitet, korte økter, tydelige og trygge voksne og spennende fantasirammer vil bidra til en god stemning på møtene og turene.

3.3

Speidermetoden i flokken

En viktig del av speidingen er bruk av speidermetoden. Speidermetoden utgjør noe av det mest unike med speiderbevegelsen. Mye av speidernes læring og utvikling skyldes selve metodene som brukes, altså i hvordan vi gjør tingene.

Speidermetoden har 8 elementer som henger tett sammen som biter i et puslespill. Blant disse 8 elementene er det noen som brukes i småspeiderarbeidet i større grad enn andre. Lek, bruk av rammer, "learning by doing" og medbestemmelse og ansvar har stor betydning for arbeidet i flokken. Disse punktene forklares mer utdypende lenger ned.

Symbolikk rammer og lek

Bruk av rammer

Arbeidet i flokken bør ha en ramme. Med ramme mener vi en historisk eller tenkt omgivelse fra litteraturen eller andre kilder. Rammen setter fantasien i sving og er med på å skape et miljø der småspeiderne lettere tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger vi ønsker å gi. Dessuten er bruk av rammer med på å gjøre speidertiden i flokken morsommere og den er med på å skape et særpreg rundt det å være småspeider.

Historier og eventyr vil alltid sette fantasien i sving, både hos store og små. Det gir muligheter for innlevelse og videre tankeflukt, og vi kan trekke paralleller mellom personer og hendelser i historien og vår egen situasjon. Dette kan ofte gi større forståelse for både oss selv og andre.

Patruljenavn, navn på ledere, møtesteder og lignende som går igjen år etter år, gjør at småspeiderne fort føler seg hjemme i flokken og kjenner tilhørigheten i en gruppe. Bruk av rammer skaper tradisjoner som igjen gir trygghet.

Som leder vil du oppdage at en fast ramme gir deg mange ideer og mye hjelp til selve programplanleggingen. Det er mange måter å bruke rammer på.

Historien kan «dekke» hele programmet, men det kan virke anstrengende og gi liten fleksibilitet i flokkarbeidet. Dessuten kan småspeiderne eller hvert synes det blir kjedelig med den samme historien møte etter møte. Bruker du derimot rammen ved seremonier, åpninger, samlingsstund, bakgrunnshistorie ved lek og konkurranser, som motivasjon ved innlæring, som høytlesing/fortelling osv., har du større muligheter til å variere innholdet på møter og møtetyper.

Deler av historien egner seg kanskje ekstra godt som løypeopplegg eller til et spesialmøte. Den kan gi gode ideer til andre aktiviteter som hører hjemme i flokken.

Noen ganger vil du ha behov for «spesialrammer» eller temamøter enten som enkelthendelser eller som «prosjekter» over 1-3 måneder. Det er bare fint med litt variasjon og overraskelsesmomenter og det ødelegger ikke rammetradisjonen. Pass bare på å bruke rammen ved de faste postene og ved seremonier. Unntaket er opptakelsesseremonien. Ved opptagelse av nye småspeidere er det viktig at rammen legges vekk. Småspeiderne skal få en forståelse av at opptakelsen innebærer et alvorlig løfte. De må ikke oppleve opptakelsen som en lek.

Gjennom "Scouting for boys" oppfordret speidingens grunnlegger Robert Baden-Powell speiderne til å leke indianere, riddere, nybyggere eller soldater, og gjennom det tilegne seg ferdigheter og kunnskaper som skulle komme til nytte i voksenlivet. Baden-Powell spilte på gamle historier og helter (Robin Hood, Huckleberry Finn, Jungelboken osv.).

Jungelrammen basert på jungelboka er den anbefalte rammen i flokken, fordi den gir veldig mange muligheter når det gjelder aktiviteter, verdiformidling, kunnskap osv. En alternativ ramme kan brukes for en konkret aktivitet, møte eller tur. Men helheten i flokkarbeidet oppnås på en best måte gjennom «Jungelboka». En grei erstatning for «Jungelboka» kan være «Dyreskogen» av Colin Dann. Denne har en ganske lik historie, satt i nyere omgivelser, pluss at dyrene har norske navn. Denne boka kan man finne på biblioteket.

Andre egnede rammer er indianere, Ronja, Ole Brumm, Kardemomme by, eventyr osv. Dere kan også prøve ut konsepter som er populære i dag, som Harry Potter eller Ringenes Herre. Eller hva med å la småspeiderne finne på eget fantasiunivers?

Det viktigste ved bruk av rammer er at flokklederen føler at den rammen som velges brukt, er noe flokklederen kjenner seg igjen i og trives med. Da er det lettere å gi noe av seg selv og flokklederens glød og iver smitter over på småspeiderne. Med barnas fantasi på laget er småspeiderarbeidet bare moro!

Les mer om jungel som ramme i flokken lenger ned. Du finner forslag til flere rammer i Speiderbasen.

Lek

Leken er en annen viktig arbeidsmetode i flokken. Lek er ikke bare noe som kommer i tillegg til møteopplegget for å fylle tidshull. Lek er en del av småspeiderprogrammet. Mange av målene i programmet understreker lekens betydning, for eksempel programmålene innen Vennskap og Kreativitet.

Leken er den første læremester. For både mennesker og dyr er den en vei inn til det samfunnet de skal leve i. Det er gjennom leken at barna tilegner seg de grunnleggende egenskapene og ferdighetene som er viktige for å kunne fungere tilfredsstillende sammen med andre mennesker. Leken utvikler sanser, ferdigheter, kunnskap, toleranse, hensynsfullhet, fantasi, kreativitet, konsentrasjon, arbeidsevne med mer. Leken utvikler mennesket. Og nettopp det er jo målet med speiderarbeidet.

Lær å bruke leken bevisst, og ikke som et tilfeldig innslag på møtet. Tilpass lekene til ramme eller tema for møte. Varier lekene og ikke bruk opp de mest populære. Alle typer leker egner seg ikke like godt over alt. Avpass leken etter plassen som er til disposisjon. Finn forslag til leker i Speiderbasen.

Noen gode råd om leker:

  • Pass på å ha alt materiell du trenger til leken før den starter
  • Sett leken inn i en sammenheng og innled med en fortelling
  • Ha målet klart
  • Bruk leker som alle kan delta i
  • Gi klar instruksjon og vis hvordan det skal gjøres
  • Vær entusiastisk
  • Klargjør hvordan leken starter og stopper og hvor lenge den varer
  • La småspeiderne stille spørsmål
  • Ikke led dem på plass, la dem finne plassen sin selv
  • Ikke la småspeiderne vente fordi du ikke har alle tingene som trengs
  • Stopp leken i god tid før den blir kjedelig
  • Stopp leken hvis den blir for voldsom
  • Forklar resultatene hvis det er en konkurranse
  • Ikke bruk utslagsleker og individuelle konkurranser
  • Ikke gjenta en populær lek for ofte

Medbestemmelse og ansvar

Medbestemmelse er viktig i Norges speiderforbund, og det må vies mye oppmerksomhet til det allerede i flokken, selv om det er begrenset hvor mye småspeiderne kan være med å bestemme. De kan for eksempel være med å bestemme hvor flokken skal dra på tur, hvem som skal være kulleder og kullassistent (dvs. patruljefører og patruljeassistent), eller hva programmet skal dreie seg om de neste månedene.

Det er viktig at småspeiderne får anledning til å diskutere før de tar en avgjørelse. Alles meninger må få anledning til å komme fram. Kullene er en tryggere arena for meningsutveksling enn diskusjoner med hele flokken.

Rent praktisk kan beslutninger tas ved at lederne forklarer flokken hvilke alternativer de har å velge mellom (ikke tilby flere enn tre alternativer). Så kan kullene diskutere hver for seg. Kullene legger fram sin mening og flertallet avgjør.

Uansett hvilken metode man velger for involvering og medbestemmelse, er det viktig å huske at patruljene i neste enhet (tropp) blir mer selvstendige, og vi må forberede speiderne på det. Småspeiderne må få trening i å være en patrulje uten for mye voksen styring, og de må få sine første erfaringer med demokratiske avgjørelser og ledelse av jevnaldrende.

Som en forberedelse til førerpatruljearbeidet i troppen, kan kulledere (patruljeførere) (og gjerne assistenter) være med i et "eldsteråd" der de endelige avgjørelsene tas. De bør også involveres i den delen av programmet som er lederstyrt, ved at lederen gir dem informasjon om hva som skal skje på møtene før møtet begynner. Dette kan gi den enkelte følelsen av ansvar og tillit, og det kan føre til at mer ansvar under gjennomføring kan overlates til Kullene (patruljene) selv. Aktiv involvering er også med på å sikre at du som leder får noe tilbake fra speiderne.

Trening i lederskap i flokken

Også i flokken kan alle speiderne få egne oppgaver. Fordel oppgavene slik at de går på omgang.

Oppgavene kan være:

  • å finne fram utstyr før møtet
  • å rydde etter møtet
  • å holde orden på kullets materiell under møtet
  • å lede kullet i lek og annen aktivitet
  • å representere kullet
  • å instruere de andre og overbringe beskjeder
  • å stå post i en sporløype

Learning by doing

Leke- og aktivitetsmateriell

Småspeidere har vanskelig for å lære bare ved å lytte. De trenger noe håndfast å prøve seg på; noe de kan se og kjenne på. Med andre ord handler learning by doing i flokken om å involvere så mange sanser som mulig. Leker som bidrar til å øve på praktiske ferdigheter, repetere kunnskap og trene sanser er flokklederens beste hjelpemiddel.

Billedmateriell er viktig og kan brukes i flere sammenhenger. Du kan samle på gode bilder, plkater og utklipp, for eksempel av fugler, dyr, hovedsteder, brannvern osv. Det finnes selvfølgelig mange illustrasjoner å finne på nett, men pass på opphavsrettighetene.

Unngå samtidig at flokkmøtene blir som skoletimer. I mange tilfeller er det mye bedre å gjøre noe utendørs fremfor å «se på» materiell og utstyr innendørs. En del aktivitetsmateriell kan småspeiderne selv være med på å lage. På turer i skogen kan dere samle ting fra naturen, som ekornspiste kongler og annet dyremerket materiale. Lag egne plantetavler av ting dere har samlet inn.

Noen gode måter å bruke sansene på:

  • post- og sporløyper
  • bildelotto og memoryspill og lignende
  • forskjellige typer Kims lek

Mange av temaene kan gjøres morsommere og lettere å oppfatte for småspeiderne hvis vi illustrerer dem med noe håndfast. Det hjelper spesielt i teoretiske temaer som for eksempel oppbygging av speidergruppa (da kan man for eksempel bygge gruppa som et hus).

Legg til rette for motorisk trening gjennom fysiske leker. Har litt standard utstyr tilgjengelig for småspeiderne, som de kan bruke når det er ventetid, for eksempel baller, hoppetau og livliner.

Praktiske ferdigheter

La småspeiderne oppdage gleden ved å mestre ting. De må overkomme nye utfordringer for å se nytten av det de lærer. Vil du grille pølser, så trenger du et skikkelig bål og en pølsepinne. Hvis uhellet er ute når du spikker, kan du hjelpe både deg selv og andre hvis du kan sårbehandling. Kunnskap gir trygghet.

De fleste oppgavene, enten det er leker eller tilegnelse av praktiske ferdigheter, forutsetter et visst minimum av forklaringer i forkant. Du må passe på at oppgavene forklares kort, konkret og lettfattelig. Husk at det noen synes er enkelt, trenger andre kanskje mye trening for å lære. Praktiske ferdigheter krever ofte at flere ledere følger med og hjelper småspeiderne når det trenges. Få hjelp fra foreldre, rovere, større speidere og, når det er mulig, de mer erfarne speiderne i flokken. For å gi speiderne følelse av mestring, forsøk å bruke mest mulig veiledning, og minst mulig tradisjonell instruksjon («gjør sånn og sånn»). Instruksjonen må alltid inngå i en sammenheng med egenaktivitet og lek.

Barn i alderen 8 - 9 år har behov for avveksling, de har vansker med å konsentrere seg over lang tid. Bytt derfor aktivitet ofte, gjerne hvert tiende minutt. Har dere planlagt en tidkrevende aktivitet, pass på å veksle mellom det å sitte stille og å være i bevegelse. Du kan gjøre instruksjonen mer levende og interessant ved å bruke spørsmål. La alle tenke seg om, og så be noen av småspeiderne om å svare. Husk å gi en tilbakemelding på svaret. Materiell som fanger oppmerksomheten, gjør det lettere å konsentrere seg. Pass på at alle både ser og hører den som snakker, og ta bort det som kan stjele oppmerksomheten.

Når småspeideren skal lage ting selv, begynn med å vise det ferdige resultatet. Da har de et reelt mål å jobbe mot. Pass på å ha nok voksne når det er behov for individuell oppfølging av speidere, eller del opp i små grupper som får andre oppgaver, mens opplæringen foregår med en gruppe av gangen.

Repetisjon er viktig for at ikke kunnskaper og ferdigheter skal gå i "glemmeboka". Repeter gjerne med leker, konkurranser, oppgaver i sporløyper og lignende. Dessuten blir en del repetert på en naturlig måte ved at kunnskaper og ferdigheter får en praktisk anvendelse, for eksempel på tur. Repeter gjerne de samme emnene flere ganger i løpet av året, men varier aktivitetene og metodene.

Opplæring i praktiske ferdigheter kan gjerne foregå på denne måten:

  • Vis sakte, forklar, vær konkret.
  • La småspeiderne få prøve, gjerne i form av en lek.
  • Hvis det er nødvendig, forklar en gang til.
  • La småspeiderne prøve igjen.
  • Gi oppmuntring og ros.
  • Repetisjon, helst på en senere samling.

3.4

Særpreg og seremonier i flokken

Drakten

Småspeidere bruker speiderskjorte, og på speiderskjerfet skal de ha enhetsmarkeringen for flokk.

Enhetsmerket

Enhetsmerket symboliserer speiderveien som leder oss til oppdagelse av nye områder. I flokken oppdager vi sporene og tegnene som forteller oss at veien ligger foran oss. Sporene utfordrer oss til å følge dem og legge ut på en reise langs speiderveien. Sporene indikerer at noen går sammen med oss og gir trygghet til å starte reisen.

Speiderløftet

Småspeidere avlegger det vanlige speiderløftet. Dette lyder slik:

Jeg lover etter beste evne å

  • søke mitt livssyn,
  • hjelpe andre
  • og leve etter speiderloven

Seremonier

Seremonier er gjerne knyttet til rammen dere bruker i småspeiderarbeidet. Det er viktig at småspeiderne selv forstår hva seremoniene handler som. Flokken bruker som regel noen av disse seremoniene:

  • Åpning av et flokkmøte - avhengig av rammen
  • Opptak av nye småspeidere i flokken
  • Overgang fra flokk til tropp
  • Spesielle seremonier i forbindelse med rammen (se nedenfor)
  • Fødselsdags-seremonier
  • Begivenheter i lokalmiljøet, for eksempel flaggheising 17. mai

Seremonier med jungelramme

3.5

Pedagogiske trekk for barn i flokken

Flokken er stort sett avhengig av voksne ledere for å fungere, men ikke undervurder barna. De har egne meninger og ønsker som du bør la komme fram og ta hensyn til.

Barn i 3-4. klasse liker spenning og lever seg lett i fantasisituasjoner. Særlig hvis du selv prøver å leve deg inn i historien. De har ofte mange ideer til lek og kan se nye måter å gjøre ting på. Gjennom leken prøver de nye roller, de lærer å være sammen, de lærere seg nye ferdigheter og de skaffer seg kunnskap.

Gruppedynamikk

I denne alderen utvikler barna seg fra å være opptatt av egen person til å bli deltakere i grupper/gjenger. Etter litt tilvenning fungerer de fleste bra i en større gruppe, som for eksempel en flokk. Det kan være en fordel at bestevenner og bestevenninner får holde sammen i patruljer/kull. Det å lære småspeiderne til å fungere i grupper, er en del av flokkledernes utfordring. Barna må lære å følge regler og sosiale normer for å fungere sammen med andre. Problemer kan ofte løses ved å snakke sammen.

Forbilder

Småspeidere er tillitsfulle og lette å lede. Det er derfor viktig at lederne er positive forbilder. Miljøet i flokken avspeiler ofte hvordan lederne er. Det er verdt å huske på at de også tar etter negative forbilder. Du har et ansvar som voksen, som venn og som leder.

Småspeiderne er midt i «den motoriske gullalderen». Behovet for bevegelse er naturlig nedlagt i barnet, og variert bevegelseserfaring i denne alderen og tidligere barndom er av stor betydning for hjernens utvikling.

Stort spenn

Barna i denne aldersgruppen vil ha et stort utviklingsspenn. Du vil spesielt kunne se store forskjeller i den finmotoriske utviklingen. Du kan derfor ikke kreve det samme av alle småspeiderne, men må justere kravene, og oppfølgingen, utfra forutsetningene til hver enkelt.

Selv om småspeiderne i flokken er svært ulike, er det enkelte fellestrekk som kjennetegner aldersgruppen.

Intellektuell og fysisk utvikling:

  • Oppfatter seg som person som vokser, de er nysgjerrige og vitebegjærlige.
  • De har god fantasi. Kreativiteten er en drivkraft for læring.
  • De utvikler ferdigheter raskt.
  • De lærer å lese, skrive og regne, og utvikler sine praktiske ferdigheter.
  • De lærer å konsentrere seg gjennom aktivitet. Opptatt av det som skjer her og nå.
  • Bruker kreative evner, f.eks. hvordan løse en konflikt.
  • De er åpne for det som er nytt, men er samtidig engstelige for det som er ukjent.
  • Kan tenke og handle samtidig.
  • Lærer å bevege seg i all slags leker (ball-lek, svømming, sykling osv.). De er aktive.
  • Selvstendigheten er økende og de kan klare mye på egenhånd.

Moralsk og åndelig utvikling:

  • Moralen er utvikles og er viktig. Hva er rett og galt (har et svart-hvitt syn).
  • Søker logiske forklaringer.
  • Behov for klare grenser og rammer for hva en skal gjøre.
  • Deres religiøse tenking er enkel, men de er veldig undrende.
  • Vil vite årsaker, utforsker omgivelsene, søker UT.
  • Søker enkle forklaringer og fakta.

Sosial utvikling:

  • Samvær med andre, gjerne i stor gruppe foretrekkes. Gruppestoltheten er fremtredende.
  • Lærer å følge regler, og lager sine egne regler.
  • De kan være ufine mot hverandre og støte ut dem som ikke følger reglene.
  • De har behov for å frigjøre seg fra voksne. Aktiviteter skaper selvstendighet.

Betydning for aktivitetene:

  • Barna søker anerkjennelse fra voksne.
  • Konkurranser skal være morsomme; unngå å lage tapere.
  • Barnet har et potensiale for godhet, så se etter det gode.
  • Bruk humor og vennlighet, selv når barnet har sluntret unna.
  • Det er viktig med voksenkontakt.
  • Har behov for klare grenser og rammer - det betyr trygghet.
  • De trenger frihet, men også veiledning.
  • Voksne er rollemodeller og forbilder.
  • De trenger å føle at de har ansvar.
  • Ha et aktivt program av kort varighet, og mye lek.
  • Når interessen fenges, kan de være utholdende, men de har behov for å velge selv.
  • Gi rom for fantasien.
  • Bruk faste seremonier og programposter som appellerer til gruppeidentiteten.
  • Unngå mye lesing og skriving, og gi enkle og klare oppgaver.
  • Patrulje-/kulloppgaver gir motivasjon.
  • Voksne må hjelpe dem til å konsentrere seg om resonerende tenking (bruke sin intelligens).
  • I praktiske aktiviteter kan den moralske aspektet fremheves.

3.6

Organisering av flokken

Inndeling

Flokken tar inn nye medlemmer som åtteåringer. Småspeiderne er i flokken i to år før de går over i troppen. Speiderprogrammet kan brukes på sammen måte uansett når det tas inn nye medlemmer og hvor lenge de er i flokken.

En grei størrelse på flokken er mellom 10 og 24 medlemmer. Barn i småspeiderdrakt trenger å føle at de hører til i en mindre gruppe. Flokkens småspeidere inndeles i små enheter som vi kaller kull eller patruljer etter som det passer inn i rammen dere velger å bruke. En passe størrelse på et kull er seks til åtte medlemmer.

Kull/patruljer ledes av en kulleder og eventuelt en kullassistent (patruljefører og assistent). De kan velges av kullets medlemmer. Dette kan gå på rundgang, slik at alle skal oppleve å lede og bli ledet an andre. Kullederens og -assistentens oppgave er å hjelpe flokklederen, blant annet ved å sørge for at kullet gjør de oppgavene de har fått.

Alle i kullet skal bli behandlet likeverdig. Det kan bety at noen får mer oppmerksomhet, støtte eller voksenkontakt enn andre, for å oppnå det samme som andre.

Hvert kull bør ha sitt eget navn. I de fleste flokker bruker vi navnet på en farge. Det er viktig å kjenne småspeiderne godt før dere setter sammen kullene. Det er viktig at venner kommer sammen, at kunnskap og speidererfaring fordeles så likt som mulig mellom kullene og at det blir noenlunde lik fordeling på kjønn. Har dere få jenter, er det en fordel om jentene får være med i samme kull/patrulje.

For at kullene skal bli en sammensveiset gjeng, må de få en del tid sammen. Dere kan for eksempel sette av 10 til 15 min. på møtet som er kullets egen tid. Da kan småspeiderne prat om ting de er opptatt av eller lederen kan gi kullet i oppgave å snakke om et emne, eventuelt knyttet opp til de aktivitetene dere holder på med.

Aspiranttiden – opptagelse - overgang til tropp

Før småspeiderne tas opp som medlemmer i flokken, bør de gå gjennom en aspiranttid. Aspiranttiden bør vare i minst seks uker. I løpet av denne tiden blir alle i flokken kjent med aspirantene, og aspirantene blir bedre kjent med speiderbevegelsen. Se aspirantdelen i speiderprogrammet (introprogrammet). I aspiranttiden er det naturlig at aspirantene følger flokkens møter. Hvis dere vil, kan dere ha spesielle seremonier som bare er for opptatte småspeidere. Når aspiranttiden er over, skal de nye småspeiderne få avlegge speiderløftet.

Mot slutten av tiden i flokken er det viktig å forberede småspeiderne på overgangen til troppen. Det kan være lurt å trekke inn troppslederen. Dere bør markere både opptagelsen og overgangen på en spesiell måte. Småspeiderne skal forstå alvoret i det. Det er viktig at foreldrene får vite om begivenhetene og hva de betyr, og kanskje også bli invitert til å være med.

Foreldrekontakt

God og positiv foreldrekontakt er viktig for lederne av en småspeiderflokk. Det er på dette alderstrinnet vi kan ganske lett trekke foreldrene inn i speiderarbeidet. På turer er det ofte behov for å ha med noen foreldre til hjelp. Noen foreldre går kanskje inn i foreldrerådet eller hjelper gruppa på andre måter. Noen foreldre har yrker og hobbyer som flokklederen kan dra nytte av.

Inviter foreldrene til spesielle sammenkomster, for eksempel til opptagelse av nye småspeidere, i forbindelse med høytider, til gudstjeneste eller til familiedag med sporløype og konkurranser. Hvis dere engasjerer foreldrene, så får de både innblikk i og forståelse for speiderarbeidet. God foreldrekontakt hjelper også lederne å forstå speiderne bedre.

Kullrådet (førerpatruljen)

En samling for kulledere, -assistenter og lederne i flokken kan holdes en gang i måneden eller noen minutter før møtene. Da kan dere ta opp:

  • det som skal foregå på møtene
  • hva kan kullederne/-assistentene gjøre i form av informasjon og instruksjon til de andre småspeiderne i kullet sitt
  • litt instruksjon i hvordan lede kullet
  • småspeidernes ønsker om aktiviteter og program
  • tips og ideer til leker og annet som kulledelsen kan bruke
  • andre ting etter behov

Formålet med dette er å gi småspeiderne litt ekstra ansvar, og vise dem en arbeidsform de kommer til å møte i troppen.

3.7

Planlegging i flokken

Planlegging er mer enn å sette opp terminliste. Planlegging er å bestemme det som skal skje i fremtiden. Mye av det som skjer, er utenfor vår kontroll. Da er det enda viktigere å ha en plan og være forberedt på eventualiteter. Uten en plan er vi helt overlatt til tilfeldighetene. Vi planlegger samlinger og aktiviteter for å bruke tiden og kreftene på den beste måten.

Planlegging har flere hensikter. Den skal sikre:

  • sammenheng og balanse i arbeidet, både på kort og lang sikt
  • nødvendig koordinering mellom egne arrangementer og andres (gruppe, krets, forbund, nærmiljø, skole, skolemusikken osv.)
  • at speiderne og foresatte er informert i tide om arrangementer og enhetens program
  • ledernes trygghet foran møter og arrangementer
  • at småspeiderne får innflytelse på programmet

Hva planlegger vi?

  • Møter, turer og arrangementer
  • Tidspunkt for ledermøte og hovedtrekkene i dem
  • Tidspunkt for kulledermøtene
  • Arbeidsfordelingen

Man kan planlegge for forskjellige tidsperioder: plan for møte, langtidsplan og terminliste.

Terminliste

Terminliste er en halvårsplan. Den tiden du bruker på å lage en god terminliste, får du mangedobbelt igjen. I begynnelsen av hvert halvår skal lederne i flokken sette opp en terminliste hvor alle fellesarrangementene, møtene og turene er satt opp med dato og gjerne sted og tema. Bestem hvilke programområder dere skal jobbe med, hvem som skal ha hovedansvar for leker, seremonier og eventuelle andre faste oppgaver. Det er fint å bestemme hovedaktiviteten på møtene allerede når du lager terminlista. Da får du oversikt over om hver småspeider kommer gjennom alle programområdene.

For å kunne sørge for en langsiktig sammenheng og balanse, kan det av og til være lurt å tenke to år av gangen. Og siden mange av temaene vil gjentas hvert år, kan det være nyttig å se tilbake på hva man gjorde i fjor, og hvordan man gjorde det.

Både lederne, kullederne og -assistentene og de andre småspeiderne i flokken skal være involvert i planleggingen, men på forskjellige måter. Hensikten er at småspeiderne skal lære å tenke over beslutninger, finne løsninger, velge en, og så oppleve konsekvensene. For at dette skal virke, må det være vel forberedt. Valgmulighetene må være få og klare, og lederne må hjelpe til slik at småspeiderne ser konsekvensene av det de velger. DU må være villig til å godta småspeidernes valg. Planlegging sammen med småspeiderne krever at lederen har lyst til å se nye måter å gjøre ting på, å prøve og feile, og så lære av det. Småspeidere er ofte mer modne enn vi voksne tror, og kommer gjerne med godt gjennomtenkte løsninger.

Småspeiderne kan være med å planlegge ved å svare på spørsmålet: Hva har vi gjort siste halvår som vi bør gjenta neste år? Så kan de velge mellom noen likeverdige muligheter som lederne setter opp basert på innspillene.

Andre arenaer for medbestemmelse:

  • velge hva de vil begynne med og hva de vil ta til slutt
  • svare på hva de mener om et konkret aktivitets- eller temaforslag
  • velge ut programposter på en liste med mange mulige
  • velge turområde, turtype eller turmål

Plan for møte

I tillegg til dette skal det lages en detaljplan for hvert møte, som skal inneholde tema og mål for møtet, aktiviteter, tidsbruk, utstyrsliste og ansvarsfordeling.

Typiske programposter for et småspeidermøte - rekkefølgen er valgfri:

  • Åpning: spesiell seremoni/ flaggutrulling/ «det store hylet»
  • Sang/lek (sanglek, rolig lek, snikelek ute eller lek med stor aktivitet)
  • Hovedaktivitet
  • Repetisjon av noe dere har lært tidligere.
  • Kullets tid: En småspeider forteller, forklarer eller viser noe, eller kullet diskuterer for eksempel programønsker. En slik programpost passer ikke inn på alle møter.
  • Samling/ fortelling/ ord for dagen/ Scouts’ Own/ småspeiderting (det vil si samlingsstund hvor man planlegger og tar avgjørelser).
  • Tilbakemelding: En runde hvor alle etter tur sier hva de synes har vært det beste de har gjort på møtet i dag. Dette skrives ned (kommenteres ikke) og er en god pekepinn for lederen hva som har fungert bra og hva som er mindre bra. Samtidig får alle lov til å si noe om møtet og hjelper til at neste møte evt. går bedre.
  • Avslutning: spesiell seremoni/flagginnrulling med speiderbønnen

En fast åpning skaper ro og trygghet. Det er viktig at småspeiderne kjenner godt den åpningen som brukes vanligvis.

Avslutningen bør også være fast og markert. Du kan gi beskjeder da, eller først på møtet. Eller kanskje begge deler?

Dette programmet kan med fordel brukes på så vel ute- som innemøter. I alle tilfelle bør dere veksle mellom lek, sang og læring/oppgaver. Instruksjonen skal være kort, og må etterfølges av aktivitet. Ha gjerne litt ekstra opplegg på lager eller åpne for fri lek ute.

Vurdering av planene

På den siste samlingen i terminen, eller den første i neste, vurderer dere hvordan det gikk. Det bør dere gjøre både i kullrådet og dere ledere imellom.

Prøv, å være åpen og ta imot kritikk. Det hender stadig vekk at ting ikke går som planlagt. Det er viktig å benytte anledningen til å lære av det. Husk at både planlegging, gjennomføring og ikke minst vurdering er viktig for din utvikling som leder og for flokken som helhet.

3.8

Jungelrammen

Baden-Powell forstod tidlig at gutter helt ned i 8-årsalderen ønsket å bli speidere, men han ville gi guttene i alderen 8-10 år noe som var annerledes enn det de større guttene fikk. Ettersom han hadde beskrevet gode speidere som ulver (Wolves), var det naturlig å kalle de yngre for Wolf Cubs, eller ulvunger.

BP ønsket å gi arbeidet blant de yngste en ramme eller en fantasibakgrunn og var på utkikk etter noe som hadde både ulvenavnet, kjærlighet til naturen og idealene til speidingen.

Jungelboka

BP hadde selv fått tilnavnet «Impeesa», ulven som aldri sover da han var militær i Afrika. Han var også kjent med Indias jungel, og etter hvert kom han til å tenke på sin venn Rudyard Kiplings bok om Mowgli som vokste opp i en ulvestamme i Indias jungel. Kipling og sønnen hans, John, var veldig speiderinteresserte, og da Baden-Powell spurte om å få benytte «Jungelboka» som bakgrunn for arbeidet blant ulvungene, ga Kipling med glede sin tillatelse. «Jungelboka» er en samling tidløse historier, og det meste av handlingen har aktualitet i dagens samfunn. I «Jungelboka» får vi ikke bare spennende historier, men også kjærlighet til naturen og forståelsen av et ideal. Bak alt står jungelens lov. Baloo sammenligner den med lianer, fordi den faller ned over nakken på enhver og ingen kan unnslippe.

Det er en utvikling fra den ene ferdigheten til den andre. I alle fortellingene om Mowgli legges det vekt på trening, fysisk dyktighet, kjærlighet til naturen, godhet mot dyr, selvtillit, lydighet, lojalitet og høflighet. Alle speiderlovens paragrafer kan vi finne i Jungelboka.

Handlingen foregår i naturomgivelser som er spennende og pirrer nysgjerrigheten og fantasien. Jungelboken er kanskje litt for «tung» som høytlesning, dessuten er det enkelte avsnitt vi med fordel kan gå lett over. Du bør derfor lese boka for deg selv først, og så fortelle med egne ord det viktigste i handlingen. Betydningsfulle jungelord og sitater bør være ordrett gjengitt, og du bør bruke egennavn på dyr og mennesker i historiene.

Handlingen gir ideer til møteprogram, sporløyper, skuespill, og ting småspeidere kan lage. Den gir bakgrunn for seremonier, f.eks. hvis du gir småspeiderne navn fra boka på et «fullmånemøte». Den kan brukes som historie i tilknytning til lek og konkurranser og til hele spesialmøter. Og ikke minst «DET STORE HYLET», som de fleste «ulveflokker» bruker som fast seremoni, for å ønske noen velkommen og for å vise at flokken er beredt til innsats.

Du finner mange aktiviteter innen jungelrammen i Speiderbasen.

Kapittel 4

Tropp (stifinnere og vandrere)

4.1

Om troppen

Troppen er speidernes arbeidsenhet. Speiderne i tropp er i aldersgruppen 10-15 år, eller 5.-10. klassetrinn.

Dette er en tid hvor speiderne utvikler seg veldig mye og det er viktig å gi speiderne relevante utfordringer gjennom alderstilpasset program og progresjon i aktiviteter og ansvar. Speiderprogrammet for troppen er derfor delt i to - et stifinnerprogram for 5.-7. klassetrinn og et vandrerprogram for 8.-10. klassetrinn.

Arbeidet i troppen er basert på arbeid i patruljer og mer selvstendig læring. Bruk av patruljesystemet med ledere som veiledere, tilegning av praktiske ferdigheter via «learning by doing», opplevelse, variasjon, ansvarstrening og noe prosjektarbeid står sentralt i både stifinner- og vandrerprogrammet.

Organisering

Troppen kan organiseres med både blandede patruljer (stifinnere og vandrere sammen), separate stifinnerpatruljer og vandrerpatruljer eller til og med separate tropper for stifinnere og vandrere. Troppen vurderer selv ut fra størrelse, lokale forhold og praktiske hensyn hvordan dette løses. Uavhengig av organiseringsformen er det viktig at de eldste speiderne får større utfordringer enn de yngste speiderne i troppen. Les mer om dette lenger ned.

Om stifinnerarbeidet

Stifinnere er speidere i 5. -7. klassetrinn. Ordet stifinner illustrerer at denne aldersgruppen begynner virkelig å følge speiderveien og tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som er viktige for å klare seg som speider.

På disse sidene vil du finne informasjon om prinsipper og metoder for stifinnerarbeidet og aldersgruppens særtrekk samt oversikt over speiderprogrammet for troppen og hjelpemidlene som finnes.

Mål med stifinnerarbeidet

Gjennom arbeidet med stifinnerprogrammet skal den enkelte speider:

  • Utvikle praktiske ferdigheter
  • Benytte egne ferdigheter, kunnskaper og kreativitet til å løse nye oppgaver
  • Prøve seg på ledelse
  • Få erfaring med et aktivt friluftsliv, og lære å verdsette det
  • Bli kjent med samfunnet, og bli bevisst på mulighetene til å påvirke det
  • Oppleve og bidra til samarbeid og vennskap i patruljen
  • Utvikle et sunt kroppsbilde
  • Utvikle sitt moralske kompass og evnen til å se utenfor seg selv
  • Få trening i planlegging og gjennomføring av en større arbeidsoppgave
  • Få trening i prosjektarbeid ved å gå hele veien fra idé til ferdig resultat

Om vandrerarbeidet

Vandrere er speidere i 8. -10. klasse. Ordet vandrer refererer til at denne aldersgruppen er klar til å foreta en mer selvstendig vandring langs speiderveien, klar til å finne egne interesseområder og løsninger, utforske og ta initiativ til og ansvar for egen læring.

På disse sidene vil du finne informasjon om prinsipper og metoder for vandrerarbeidet og aldersgruppens særtrekk samt oversikt over speiderprogrammet for troppen og hjelpemidlene som finnes.

Mål med arbeidet

Gjennom arbeidet med vandrerprogrammet skal den enkelte speider:

  • Oppleve medbestemmelse og delta i demokratiske prosesser
  • Arbeide med egen motivasjon og utvikling
  • Få erfaring i ledelse og ta ansvar for seg selv og andre
  • Utforske nye aktiviteter og områder
  • Utforske nye aktivitetsområder og nye territorier
  • Få erfaring med et aktivt friluftsliv gjennom alle årstidene
  • Utvikle evnen til å orientere seg i samfunnet og opparbeide engasjement
  • Utvikle evnen til kritisk og selvstendig tenking
  • Utvikle egen identitet og et positivt selvbilde
  • Oppleve og bidra til samarbeid og vennskap i patruljen, troppen og speidergruppa
  • Utvikle respekt for andres livssyn og kultur
  • Utvikle eget livssyn
  • Få trening i prosjektledelse
  • Få trening i å arbeide selvstendig med en større oppgave
  • Få trening i å finne frem til relevant informasjon og å ta stilling til ulike alternativer
  • Få trening i å evaluere en arbeidsprosess, herunder egen og andres innsats, og vurdere måloppnåelsen

Gutter/jenter

Når det gjelder gutter og jenter kan troppen selv velge hva som passer for dere – blandede eller separate patruljer. Det er imidlertid viktig at troppen har ledere av begge kjønn hvis den har speidere av begge kjønn. Dette er ikke minst viktig på tur. Jenter er som regel mer villig til å henvende seg til en kvinnelig leder med sine problemer.

Les mer

4.2

Særpreg og seremonier i troppen

Drakten

Troppsspeidere bruker speiderskjorte, og på speiderskjerfet skal de ha enhetsmarkeringen for tropp (den samme for stifinnere og vandrere).

Enhetsmarkering

Enhetsmerket symboliserer speiderveien som leder oss til oppdagelse av nye områder. I troppen følger vi veier som andre har gått før oss, men som er nye for oss. Kanskje er veien både kronglete og bratt, med utsatte partier som gjør at vi må kjempe både oppover og nedover. Men i de bratteste oppoverbakkene vet vi at vi vil komme til en topp eller en lysning som vil vise oss både hvor vi er og hvor vi skal …

Rammer for arbeidet

Symbolikk og rammer bruker vi for å skape en felles identitet, og for at speiderne skal oppleve at de er med i en større sammenheng. Med ramme mener vi en historisk eller tenkt omgivelse fra litteraturen eller andre kilder. Det setter fantasien i sving og er med på å skape et miljø der speiderne lettere tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger vi ønsker å gi. Det er viktig at symbolikken og rammene samsvarer med speidingens verdigrunnlag.

I troppen pleier man ikke å bruke en fast ramme slik man gjør i beverkolonien og flokken (unntaket her er sjø som brukes som fast ramme av sjøspeidere). Som regel velger man å bruke ramme i troppen kun i forbindelse med enkelte arrangementer eller temaer. I slike situasjoner passer det fint å bruke en historisk ramme som for eksempel indianere eller polfarere. Historiske rammer gir mulighet til å ta tak i kunnskaper og ferdigheter som har blitt glemt i den nyere tid, eller belyse viktige øyeblikk i historien.

Seremonier

Et viktig redskap i forhold til rammer og symbolikk er seremonier. I det daglige arbeidet i troppen bruker man spesielle seremonier for å skape en fast ramme rundt møter og turer. En seremoni i speidersammenheng er en høytidelig handling, ofte med symbolsk innhold, som blir gjentatt etter samme mønster ved flere anledninger. Seremonien kan være knyttet til spesielle begivenheter i troppen eller inngå som fast innslag på møtene.

Den ytre rammen rundt seremonien gir ro og høytid. Ved sitt særpreg gir den også samhørighet og trygghet for de som deltar.

Hensikten med innholdet er å sette i gang tanker og følelser. En seremoni kan ofte være holdningsskapende. Første gang speiderne er med på en seremoni skjønner de kanskje ingenting. Men når de har vært med på det samme flere ganger, og har blitt eldre, fatter de symbolikken. En seremoni skal gi en verdifull opplevelse. Den er ofte stemningsskapende.

Ved de fleste seremonier er det naturlig med speiderdrakt. Av og til kan man bruke spesielle klær/effekter i stedet; som symboliserer noe eller for å få fram en stemning. Lederne må vurdere i forhold til stedet seremonien skal være og målet med den. Det er jo stor forskjell på en seremoni en mørk kveld langt til skogs og en flaggutrulling på et troppsmøte.

Dette er de vanligste anledningene for en seremoni:

  • Åpning og avslutning av troppsmøte
  • Opptak av nye speidere i troppen
  • Overgang fra flokk til tropp
  • Flaggheising, flaggutrulling
  • Scouts Own
  • Leirbålinnvielse
  • Utdeling av merker/utmerkelser
  • Markering av fortjenestefull innsats
  • Åpning av leir
  • Markere begynnelse og slutt på speideråret
  • Peffopptakelse
  • Begivenheter i lokalmiljøet, for eksempel flaggheising 17. mai.

Formålet med en åpnings- og avslutningsseremoni:

  • Trygghet: speideren møter noe kjent
  • Harmoni: vi skaper en hyggelig og rolig stemning som start eller slutt på møtet
  • Fellesskap og tilhørighet: seremonien gir følelse av fellesskap. Det er kun de som tilhører troppen som har anledning til å delta.
  • Tradisjon: seremonien er den samme over lang tid og tilhører troppen.

Hvordan bør en seremoni være?

  • Enkel og høytidelig
  • Symbolsk innhold
  • Lettfattelig, slik at budskapet kommer tydelig frem
  • Lett å lære
  • Kort. Hvis den trekker ut, svekkes interessen
  • Den skal samle deltakerne om noe, derfor må det være ro og konsentrasjon før dere begynner
  • Alvorsfylt i utførelsen
  • Samlende
  • Den må være godt forberedt, nøye planlagt. Ingenting må klikke
  • De som skal delta med en oppgave, må instrueres på forhånd, slik at de vet hva som skal foregå og hvordan det skal foregå
  • Bruk ikke seremonier for ofte

4.3

Speidermetoden i troppen

Hvordan utviklingen hos speidere skjer kan forklares gjennom speidermetoden. Speidermetoden er en sentral del i speiderprogrammet og ledertreningen i Norges speiderforbund, og den utgjør noe av det mest unike med speiderbevegelsen. Mye av speidernes trening ligger i selve metodene som brukes, altså i hvordan vi gjør tingene.

Speidermetoden har 8 elementer. Det fokuseres forskjellig på de enkelte elementene i speidermetoden i flokk, tropp og lag. Dette betyr ikke at ikke alle elementene hører hjemme i alle enheter. Dette betyr at det er noe som det legges noe mer vekt på. Det er også litt forskjell mellom stifinner og vandrer i hva det legges mest vekt på.

Speidermetoden for stifinnere

De viktigste elementene i speidermetoden for stifinnerarbeidet er:

  • Forpliktelse gjennom lov og løfte
  • Friluftsliv
  • Learning by doing
  • Patruljesystemet
  • Medbestemmelse og ansvar

Speidermetoden for vandrere

De viktigste elementene i speidermetoden for vandrerarbeidet er:

  • Learning by doing
  • Patruljesystemet
  • Friluftsliv
  • Samfunnsengasjement
  • Progresjon
  • Medbestemmelse og ansvar

På denne siden finner dere en forklaring på de elementene i speidermetoden som preger troppsarbeidet i størst grad. Les en mer utfyllende forklaring av hele speidermetoden her.

Forpliktelse gjennom lov og løfte

Speideren er en verdibasert bevegelse. Den enkelte speider må få mulighet til å ta stilling til egne verdier, og forplikte seg til disse. Denne delen i speidermetoden handler om det å hjelpe speidere til å forstå og respektere speidingens verdier, og å utvikle egne verdier gjennom bevisstgjørende aktiviteter, holdningsskapende arbeid og gjennom eksempelets makt. Lederen skal selv være et godt forbilde og synliggjøre speiderverdiene gjennom holdning og handling.

Stifinnerne trenger å reflektere rundt innhold­et i speiderløftet, speid­erloven og valgspråket. Videreutvikling av moral og holdninger er viktig. Stifinnerne trenger hjelp til å bli kjent med man­gfoldet av livssyn og religioner.

Viktige verdier for stifinnere:

  • fellesskap
  • vennskap
  • samfunns- og miljøbevissthet
  • respekt for seg selv og andre
  • medmenneskelighet
  • ansvarsbevissthet

Vandrerne trenger hjelp til å relatere verdiene i speiderløftet, speiderloven og valgspråket til livet utenfor speideren. Videre-utvikling av moral og holdninger er viktig. Vandrerne trenger støtte til å finne ut hva de selv skal tro på.

Viktige verdier for vandrere:

  • fellesskap
  • vennskap
  • selvstendighet
  • medbestemmelse
  • ansvarsbevissthet
  • kritisk sans

Formidle verdiene gjen­nom bevisstgjørende aktiviteter, egne opplev­elser/erfaringer, aktive handlinger, seremonier og gode forbilder både blant egne ledere og utenfor speideren.

Friluftsliv

Friluftsliv betyr at en vesentlig del av speiderlivet foregår i naturen på naturens egne vilkår. Friluftsliv gir speiderne stadig nye utfordringer og muligheter til å ta egne beslutninger og ta vare på seg selv og andre. Det å være ute i naturen lærer speiderne å sette mer pris på det de har til daglig og ikke legger merke til (varmt vann, strøm osv.).

Friluftslivet for stifinnere handler om oppdagerglede og kreativitet. De begynner å ferdes i forskjellige naturmiljøer, lenger borte fra hjemmet. Gjennom friluftsliv kan stifinnere bli bedre kjent med og lære å ta vare på seg selv. Stemningen i na­turen inviterer til å reflek­tere over livet, noe du som leder må legge til rette for gjennom gode samtaler. Hyggelige og stemnings­fulle naturopplevelser kan hjelpe stifinnere å føle nærhet til naturen, noe som i sin tur kan skape et virkelig miljøengasjement.

Stifinnere begynner å delta i planleggingen av turer og få større oppgaver. Gode ferdigheter er viktig for å gi dem både mestringsfølelse og tryg­ghet, noe som er viktig for at patruljene skal kunne gjennomføre egne turer. Det er viktig at alle speidere får en god tur­opplevelse. Følg prinsip­pet om tur etter evne, og å ta hensyn til de minst erfarne speiderne.

Friluftsliv trenger ikke alltid å være komplisert. Læring kan også skje rett utenfor døra.

Vandrere tester ut ulike typer friluftsliv. Friluftslivet er en arena for eventyr og utfordringer, for utvikling av egne meninger og reflek­sjon rundt spørsmål om livet. Friluftsliv kan hjelpe vandrerne å lære å kjenne og å ta vare på seg selv fysisk og mentalt.

Vandrere har gjerne nok erfaring og selvtillit til å føle seg trygge på tur uten ledere. De kan plan­legge turer og aktiviteter selvstendig, mens lederen observerer og veileder ved behov. En vellykket tur er når alle opplever mestring, samhold og nærhet til na­turen. På tur er man nødt til å ta hensyn til de mindre erfarne speiderne. Derfor trenger vandrerne også egne turer hvor de kan bli utfordret mer enn det de gjør på vanlige turer. La vandrere få oppleve at de fortsatt har mer å lære og å mestre.

Kjærlighet til naturen kan skape et ekte og varig miljøengasjement hos vandrere. Som leder må du selv være et godt forbilde i ditt forhold til naturen og legge til rette for gode hold­ningsskapende diskusjoner og naturvern i praksis.

Learning by doing

“Learning by doing” betyr at speidere lærer og utvikler seg gjennom å prøve ut ting selv, og gjennom å reflektere rundt sine egne erfaringer. Læringsprosessen er like viktig som resultatet - den gir erfaringer som speidere vokser på. En god læringsprosess vil gi speidere mestringsfølelse, og læringsutbyttet vil bli mye større og vare lenger enn ved teoretisk tilnærming. Din viktigste oppgave som leder er å gi speiderne muligheter til å lære av egne feil og suksesser, samtidig som du gir dem styring og støtte tilpasset deres behov.

I troppen skal speidere lære gjennom å ta ans­var, men de skal også ta ansvar for egen læring.

Din oppgave som leder for stifinnere er å vise dem mulighetene i program­met, og å gi dem inspiras­jon og trygghet til å lære noe nytt. Vis tillit: “Dette klarer dere!” Ved innøving av ferdigheter er det viktig å forklare og vise først. Stifinnerne må få lov til å tenke selv og prøve å finne egne løsninger. Vær tilgjengelig underveis, gi ros og oppmuntring, og hjelp dem til selv å over­komme hindre. Ha fokus på det positive, og gjør det å feile til en nyttig erfaring.

Viktige spørsmål å stille for stifinnere:

  • Hva skal jeg/vi lære/gjøre og hvorfor?
  • Hvordan få det til?
  • Nådde jeg/vi målet?
  • Hva har jeg/vi opplevd/lært?
  • Hva gikk bra /dårlig?
  • Hvordan kunne jeg/vi gjort det bedre?
  • Hva må jeg/vi huske på til neste gang?
  • Er jeg/vi fornøyd med min/vår innsats?

Vandrerlederen må være motivator som gjennom å vise entusiasme og tillit oppmuntrer speiderne til å tørre å ta fatt på nye emn­er, mål og utfordringer. Van­drere får større ansvar og større frihet enn stifinnere, og ofte kan de selv være aktivitetsledere/veiledere. Det er viktig at mål velges og oppgaver utføres av speiderne selv. Bevisstgjør dem på læringsprosessen. ved hjelp av enkle evaluer­ingsmetoder sett fokus på det positive og på læring gjennom erfaringer.

Viktige spørsmål å stille for vandrere:

  • Hva kan jeg/vi fra før?
  • Hva ønsker jeg/vi å lære/ gjøre? Hvorfor?
  • Hvordan nå målet?
  • Nådde jeg/vi målet?
  • Hva har jeg/vi opplevd/lært?
  • Hvor kan jeg/vi bruke dette?
  • Hva gikk bra og hva gikk dårlig? Hvorfor?
  • Kunne jeg/vi gjort noe annerledes?
  • Hvordan skal jeg/vi gjøre dette neste gang?

4.4

Utviklingstrekk hos stifinnere og vandrere

I disse to aldersgruppene går speiderne fra å være barn til å være voksne, både fysisk og psykisk. Den fysiske og den psykiske utviklingen går ikke alltid hånd i hånd, og denne perioden kan være preget av mange indre konflikter og bekymringer.

Jentene modnes som regel tidligere enn gutter, gjerne allerede i stifinneralderen, mens hos gutter skjer kjønnsmodningen ofte mellom 13 og 15 år. Det er derfor ikke alltid mulig å se gutter og jenter som en homogen aldersgruppe når de er mellom 10 og 15 år. Beskrivelsene nedenfor er derfor kun veiledende.

Felles utviklingstrekk for stifinnere og vandrere:

  • Evnen til å samarbeide med andre øker.
  • Jenter er gjerne bestevenninneorientert, mens gutter oftere orienterer seg mot vennegrupper
  • Kjønnsrollene blir viktigere.
  • De har ofte en samleinteresse, og de har mange interesser.
  • Deres forståelse av virkeligheten er økende og de er mer utadvendt og miljøbevisste.
  • Moralen utvikles, og de tenker gjennom religion og trostilhørighet.
  • Ønsker å diskutere og bli tatt på alvor.
  • Justerer tilpasninger til sosiale grupper.
  • Lederskap appellerer.
  • Trenger frihet for å utvikle kreativiteten.
  • Personlig ansvarsfølelse utvikles.

Betydning for aktivitetene:

  • Medbestemmelse og ansvar under veiledning.
  • Et allsidig og fleksibelt program.
  • Støtte fra voksne er viktig, men ikke detaljstyring.
  • Patruljen er det viktigste fellesskapet.
  • Lederne og peffene (evt. assene) samarbeider gjennom førerpatruljen

Stifinnere

Mestring og tilegnelse av ferdigheter er viktig for stifinneren. Samtidig vil selvtilliten fra småbarnsalderen avta. Og spesielt kan puberteten spille en viktig rolle i hvordan barn oppfatter seg selv og forholder seg til andre. De store endringene som skjer i kroppen på denne tiden, preger også selvbildet og utviklingen av egen identitet. Utseendet blir viktig. Barn-barn relasjonen blir helt sentral med tanke på å sammenligne seg selv med andre.

Dette er også perioden for bestevenner, og evnen til samarbeid øker. Prinsipper for vennskap diskuteres, og evnen til å se utenfor seg selv øker. De mellommenneskelige forhold utvikles. Valg av bestevenn styres av likhetsprinsippet.

Utviklingstrekk for stifinnere:

  • Mestring og tilegnelse av ferdigheter blir veldig viktig.
  • Sammenligner seg med andre, også utseendemessig.
  • Er opptatt av bestevenner. Prinsipper for vennskap diskuteres.
  • De mellommenneskelige forhold utvikles, og evnen til samarbeid og til å se utenfor seg selv øker.

Vandrere

Vennefasen legger grunnlaget for en videreutvikling av sosiale ferdigheter i denne fasen. Nå utprøves det komplekse sosiale spill og vennskapene inntar nye følelsesmessige og psykologiske dimensjoner. Det viktigste livsprosjektet er nå utvikling av en sosial identitet. Det er også viktig å bli akseptert og anerkjent av de jevnaldrende. Denne fasen kan også oppfattes som en kulturell fase hvor de jevnaldrende danner en egen ungdomskultur.

Videre ønsker vandrerne å bli akseptert som selvstendige individer, med egne meninger og behov. Moralen utvikles og de tenker gjennom religion og trostilhørighet. De frigjør seg fra foreldrene, og tenker på fremtiden som voksen.

Utviklingstrekk for vandrere:

  • Søker sosial identitet.
  • Sterkt behov for å bli akseptert og an erkjent av jevnaldrende.
  • Ønsker å bli akseptert som selvstendige individer, med egne meninger og behov.
  • Frigjør seg fra foreldrene, og tenker på fremtiden som voksen.

4.5

Samfunnsengasjement i troppen

Speidingens formål er å utvikle selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som aktivt bidrar til å skape en bedre verden. For å oppnå dette må speiderne engas­jere seg i sine omgivelser. Samfunnsengasjement handler om at speiderne lærer å forbedre samfunnet samtidig som de utvikler seg selv gjennom å forbedre sam­funnet. Samfunnsengasjement er spesielt viktig å bruke som arbeidsmetode for vandrere, da dette er en periode hvor ungdommer begynner å finne sin plass i samfunnet.

Stifinnere begynner å skaffe seg kunnskaper og erfaringer på forskjel­lige områder og lærer å reflektere over abstrakte begreper. De arbeider med konkrete handlinger med ikke nødvendigvis synlig resultat. Oppgaver hvor stifinnere selv finner ut av ting, og personlige opplev­elser, er en god tilnærm­ingsmåte i kompliserte saker. En nyttig øvelse kan være å sette seg inn i en uvant situasjon/rolle.

Stifinnere skal jobbe med spørsmål de er opptatt av. Lederen hjelper dem å få til konkret handling. Internasjonale og globale sammenhenger er nå en naturlig del av problem­stillingene, for eksempel miljø, ressursfordeling, fred og likeverd. Stifinnere er også med på å påvirke speiderarbeidet i patruljen, troppen og gruppa.

Stifinnere begynner å bli kjent med demokratiske prinsipper i samfunnet for øvrig. De oppdager hvilke påvirkningsmuligheter som finnes, og danner seg meninger om alt som skjer rundt dem. Som leder må du hjelpe dem å utvikle holdninger og selvtillit gjennom å ta tak i saker som engasjerer dem.

Vandrere oppdager seg selv i samfunnet. De setter seg inn i nye problem­stillinger og møter nye mennesker. De samler erfaringer som de bruker til å utvikle egne stand­punkter. Vandrerne kan bli veldig personlig engasjert i saker. Som leder må du inspirere dem til å ta still­ing og hjelpe dem til å finne interesseområder, men de skal selv bestemme hva de skal jobbe med. Vandr­ernes handlinger kan gi et abstrakt resultat.

Vandrerne ser det inter­nasjonale perspektivet samtidig som de er opp­tatt av å finne egen plass i samfunnet. De treffer andre speidere og blir kjent med andre kulturer. Vandrere vil være selvstendige individer samtidig som de søker tilhørighet i mindre grupper og miljøer. Som leder må du ta dem på alvor og hjelpe dem å se eget potensial, bl.a. gjennom demokratiet i troppen og i gruppa.

Vandrere kan “brenne” skikkelig for miljøet hvis de blir motivert på riktig måte. Gode aktiviteter, forbilder og samtaler kan hjelpe vandrere å tenke over egne holdninger og vaner og å se mer kompli­serte sammenhenger.

4.6

Progresjon – individuell og fra stifinner til vandrer

For å ta hensyn til speidernes behov for progresjon er speiderprogrammet delt inn i et stifinner- og et vandrerprogram. Målene i de to programmene er de samme, men vandrerne har litt mer utfordrende aktiviteter under det enkelte mål i tillegg til at det stilles krav om å ha oppnådd resultater innen flere mål enn for stifinnere.

Speiderne er ganske lenge i troppen og det er derfor viktig at de føler at de har en utvikling den tiden de er i troppen. Det er også viktig å unngå at alt programmet blir en gjentakelse for de eldste speiderne og man må passe på at de får noen ekstra utfordringer. Et viktig element i dette kan være grad av lederstyring.

For å ta hensyn til speidernes utviklingsbehov er troppsprogrammet delt inn i et stifinner- og et vandrerpro­gram. I troppen må man derfor tenke både på individuell progresjon hos hver enkelte, og på forskjeller mellom disse to aldersgruppene. Det er definert egne utviklingsmål for dem, noe som bør påvirke troppsarbeidet. Les mer om dette i veiledningen om speiderprogrammet.

Individuell progresjon

Tilpasning til hver enkelt speiders nivå gjøres gjen­nom hvilke krav du stiller til hvem, og gjennom hvor mye styring og støtte du gir den enkelte. Vurder speiderens behov, modenhet og kompetanse overfor oppgaven.

Tommelfingerregel for progresjon er:

Lære noe → Gjøre selv → Mestre → Lære bort

For mange speidere vil det gi en utvikling å bli patruljefører eller patruljeassistent. Det er viktig å legge til rette for at de som har lyst, får lov til å prøve seg eller får andre tilsvarende utfordringer. Dette kan for eksempel være oppgaver knyttet til spesielle arrangement som gruppeturer, St. Georgsdag, Tenkedagen eller lignende.

Stifinner/vandrer – organisering
Gruppa/troppen selv bestemmer hvordan den organiser­er arbeidet med tanke på stifinnere og vandrere - i sam­let eller delt tropp, blandede eller rene stifinner- eller vandrerpatruljer (les mer lenger ned). Det som er viktig, er at de eldste speiderne i troppen får større utfordring­er enn de yngste. Alle skal føle at de blir utfordret hele tiden de er i troppen. Som troppsleder må du passe på å gi speiderne som kan mye fra før, andre og nye utfordringer. For vandrere vil dette innebære mer ansvar og flere selvstyrte aktiviteter og ledelsesoppgaver.

Det er mulig å dele inn troppen på følgende måter:

  • En ren stifinner tropp med bare stifinnerpatruljer og en ren vandrertropp med bare vandrerpatruljer- krever flere ledere og to forskjellige troppsprogrammer.
  • En udelt tropp med stifinnerpatruljer og vandrerpatruljer - fungerer nesten på samme måte som todelt tropp, men krever ikke like mange ledere, og programmet kan samkjøres for stifinnere og vandrere.
  • En udelt tropp med blandede patruljer (stifinnere og vandrere sammen) - det er her man må tenke ekstra nøye gjennom hvordan enhetsprogrammet må tilrettelegges for å ivareta de forskjellige behovene hos stifinnere og vandrere gjennom felles aktiviteter.

Stifinner-/vandrertilpassning av troppens aktiviteter kan gjøres på følgende måter:

  • Vandrerne får skreddersydde utfordringer i det daglige speiderarbeidet, blant annet gjennom å få ansvar for oppgaver som å være peffer/asser, forberede troppens møtelokaler, passe på troppens utstyr, være "faddere" for nye speidere, delta i planleggingen av troppens/patruljens turer osv.
  • Vandrere og stifinnere får mulighet til å jobbe med de samme kunnskapene og ferdighetene, men på hver sitt nivå, gjennom at de har felles aktiviteter, men vandrerne får ansvar for hele eller deler av forberedelsene eller gjennomføringen, eller fungerer som veiledere for stifinnere i praktiske oppgaver.
  • Vandrere og stifinnere får mulighet til å jobbe med de samme kunnskapene og ferdighetene, men på hver sitt nivå, gjennom at det stilles høyere kunnskaps- og ferdighetskrav til vandrerne. Se hvordan programmerkene er tilrettelagt med forskjellige krav for stifinnere og vandrere.
  • Vandrerne og stifinnerne får av og til delta i aldersbestemte aktiviteter, slik at man i praksis deler troppen i to i en kortere tidsperiode og gjør for eksempel spennende aktiviteter som speiderne selv var med på å velge. Dette kan gjøres både på møter og turer.

Uansett inndeling bør man alltid ha en førerpatrulje.

4.7

Medbestemmelse og ansvar i troppen

Den enkelte speider skal motiveres til å påta seg økende grad av ansvar. Alle speidere i enheten bør jevnlig få ledelsesoppgaver eller ansvar for praktiske oppgaver og planlegging og gjennomføring av aktiviteter (fordel oppgavene slik at de går på omgang så ingen blir sittende med en upopulær oppgave lenge). Stifinnere trenger ofte mer støtte og styring for at de skal tørre å ta på seg oppgaver enn vandrere.

I troppen skal speidere stort sett klare å utføre oppgaver med lite styring fra lederen. Til gjengjeld må du være flink til å oppmuntre og å gi ros og hjelpe speiderne å vurdere egen innsats.

I patruljen opplever speideren at det å være med på å ta beslutninger og ta ansvar, både er nødvendig og mor­somt. Dette kan bidra til å gi følelsen av at “dette klarer vi selv”. Du som leder må skape et miljø hvor det er plass til å ta egne valg og til å feile. Husk at refleksjon i etterkant er en viktig del av læringen både når patruljen får ansvar for noe sammen og når enkeltmedlemmer får ansvar for å gjøre noe av patruljen. Vis speiderne noen enkle evalueringsteknikker de kan bruke.

Det er viktig at den enkelte speider opplever og forstår hva det vil si å tilhøre en demokratisk organisasjon. Troppsting og førerpatruljen er viktige når man skal involvere speidere i troppsarbeid. Førerpatruljen gir peffer og asser mulighet til å delta i planleggingen og gjennomføringen av troppens aktiviteter. På troppstinget gjør førerpatruljen vedtak omkring troppens arbeid, som hvor troppen skal dra på leir eller hva slags utstyr trop­pen trenger.

Førerpatruljearbeid

Patruljeførerne er selve ryggraden i troppsarbeidet. Dyktige patruljeførere er en forutsetning for at patruljene og troppene skal fungere godt. I tillegg til at patruljeførernes lederutvikling har stor betydning for dem selv, bidrar patruljeførerne også til samme utvikling blant sine patruljemedlemmer. Troppslederens viktigste oppgave blir derfor å støtte patruljeførerne i deres utvikling, og å veilede dem i deres ledelse av patruljen.

Førerpatruljearbeidet er et svært nyttig verktøy i denne sammenhengen. Gjennom egen aktivitet kan patruljeførere og assistenter her få lære praktiske ferdigheter og ledelse, og oppleve samarbeid og medbestemmelse. Førerpatruljen har flere funksjoner:

  • «Treningspatrulje» som gir patruljeførere og assistenter opplæring i praktiske ferdigheter og kunnskaper slik at de har noe å lære bort til sine patruljer.
  • Arena for medbestemmelse, demokrati og planlegging
  • Sosialt: Miljøet i førerpatruljen skal gi en opplevelse av samhold og felleskap som patruljeførerne og assistentene deretter vil overføre til sin egen patrulje.

Førerpatruljearbeidet fungerer som en modell for patruljeførerens / assistentens eget patruljearbeid.

Alle troppens patruljeførere og assistenter er medlemmer av førerpatruljen. Eventuelle troppsassistenter er også med på lik linje med peffer og asser. Troppslederen er førerpatruljens patruljefører. En av troppsassistentene kan ha peffrollen hvis troppslederen ikke er i stand til å ta denne rollen selv. Men det er mest hensiktsmessig at troppslederen gjør dette selv. Det er også viktig for miljø, særpreg, trygghet og progresjon at det er kontinuitet i ledelsen av førerpatruljen.

Selv om det er kun 2 medlemmer og troppsleder i en førerpatrulje, kan man ha et førerpatruljearbeid. En måte å gjøre dette på er å møtes en halvtime eller en time i forkant eller etterkant av troppsmøtene. Her kan man gå igjennom nye ting og diskutere programmet i troppen og patruljen(e) framover.

Der det er mulig kan også grupper som ligger i nærheten av hverandre samarbeide om et førerpatruljearbeid.

Troppsting

I troppen er det mulig å gjennomføre et troppsting. I troppstinget gjør man vedtak omkring troppens arbeid eller som påvirker troppen. Det kan være interne saker i troppen eller saker som kommer til å bli diskutert på gruppetinget. I dette tilfellet vil det være lurt å gjennomføre et troppsting litt i forkant av gruppetinget, slik at også speidere som ikke har stemmerett på gruppetinget (under 12 år), kan få komme med sine meninger i saker som er relevante for dem.

Siden troppstinget er en øvelsesarena for demokratiske prosesser i organisasjonen, skal det gjennomføres formelt: med møteleder, referent og avstemninger. De viktigste avstemningene kan gjennomføres skriftlig. Førerpatruljen kan fordele ansvaret for forberedelse og ledelse av troppstinget. Troppslederens oppgave er å hjelpe troppstinget til å se mulighetene som finnes, og vurdere hva som er mest praktisk og aktuelt for troppen i øyeblikket.

Hensikten men å ha troppsting er å gi speiderne en viktig innflytelse, både i saker som direkte angår speiderarbeidet i troppen, og i saker som er viktige for hele speidergruppa. Et annet viktig poeng er at førerpatruljen får trening i å være med på å lede formelle møter.

I store tropper kan det være lettere å holde troppsting for bare førerpatruljen. I dette tilfellet bør saker til troppstinget være planlagt så lang tid i forveien, at peffen og assen får drøftet viktige ting i patruljen først.

Gruppeting

Gruppens besluttende organ er gruppetinget som består av alle betalende medlemmer fra og med det kalenderåret de fyller 12 år.

Kretsting

Minst 1/3 av gruppens representanter skal være 25 år eller yngre ved utgangen av det kalenderåret kretstinget møtes. Dersom gruppen ikke har slike representanter, mister gruppen disse stemmene.

Speiderforum

Speiderforumet skal:

  • gi speidere en mulighet til å ytre sine meninger
  • gi speidere organisasjonsskolering og trening i medbestemmelse
  • være et høringsorgan for saker som skal behandles på speiderting
  • diskutere saker av interesse for speidere
  • øke speidernes evne og lyst til å engasjere seg i NSFs demokratiske prosesser
  • gi prosjektgruppen trening i prosjektarbeid i NSF
  • velge representanter til Speidertinget

Kretsene skal velge to representanter til Speiderforum, som fortrinnsvis bør være en gutt og ei jente, og det skal velges personlige vararepresentanter. Representantene skal velges på kretsting av tilstedeværende speiderrepresentanter.

4.8

Foreldrekontakt i troppen

God og positiv foreldrekontakt er viktig for lederne av en tropp. Når du kjenner foreldrene og speidernes bakgrunn, er det lettere å forstå speideren.

Inviter gjerne foreldrene til spesielle sammenkomster - i forbindelse med høytider, til gudstjeneste eller til familiedag med sporløype og konkurranser.

Det er også viktig å holde foreldremøte minst en gang i halvåret – for eksempel i forbindelse med oppstart om høsten for å fortelle om troppsarbeidet, og på slutten av speideråret for å informere om eventuelle forandringer etter sommeren og sommerarrangementer. God informasjon om det som skjer i troppen gir fornøyde foreldre og gjør troppsarbeidet lettere og bedre.

Hvis dere engasjerer foreldrene, så får de både innblikk i og forståelse for arbeidet i troppen. Speiding handler jo om personlig utvikling, og de fleste foreldre er jo interessert i egne barns utvikling.

Foreldre som ressurs

I troppen er det ikke like vanlig med foreldre som hjelper til på møter som i flokken eller beveren, men lederne må være forberedt når denne situasjonen oppstår. Noen av foreldrene som begynte som foreldrehjelpere på bever- eller flokkmøter følger etter sine barn videre i troppen.

Når man tenker på hvordan man kan utnytte foreldreressursene best, er det viktig å skille på tre kategorier: tilfeldig hjelp på et enkelt møte eller tur eller enhetsassistent som er et likeverdig medlem av lederpatruljen i enheten og er med på å planlegge og gjennomføre møter og turer.

Det er viktig at foreldre som kommer inn i enheten som hjelpere og assistenter er klar over hvilken rolle de har på møter. For mange foreldre er det en vanskelig overgang fra forelder med ansvar for eget barn til hjelper/assistent med ansvar for alle barna. I enkelte situasjoner kan det være nyttig å ha en pappa eller mamma på møte hvis speideren trenger å passes på litt ekstra, men som regel er det best at foreldrehjelpere/assistenter prøver å gi alle barna like mye oppmerksomhet og hjelp, og i minst mulig grad oppføre seg som foreldre.

Det kan være lurt å ha oversikt over foreldrenes yrker, slik at man kan benytte seg av deres kunnskaper og erfaringer på områder der det er ønskelig med ekstern ekspertise.

Kapittel 5

Roverlag (rovere)

5.1

Om roverlaget

Roveralderen i Norges speiderforbund er 16–25 år.

Med et godt rovermiljø, varierte aktiviteter og mange nye muligheter for opplevelser kan dette bli den aller beste tiden din som speider!

Når du blir rover (16 år), kan du bli med i et roverlag – eller være med og starte et. Du kan møte rovere fra andre steder og bli med på mye gøy sammen med dem. Dere bestemmer selv hva dere vil gjøre, med støtte fra speiderprogrammet. Også for roverne handler speidingen om samarbeid, ansvar og å utvikle seg, og om vennskap, nye eventyr og minner for livet. Grip mulighetene! Bruk aktivitetene dere finner i Speiderbasen, eller finn på egne. Nesten alle aktivitetene, både tenkelige og utenkelige, vil på en eller annen måte kunne passe inn i programmet, hvis dere planlegger og gjennomfører ved å bruke speidermetoden.

Vær aktiv i rovertida, så får du og rovervennene dine mest ut av den. Dra på roverarrangementer i inn og utland. Treff andre rovere. Gjennomfør prosjekter og følg drømmer. Det er dét som er rovering. Speiderprogrammet (se nederst) er først og fremst en veiledning til de mulighetene som finnes.

Er du student og vil være med i en speidergruppe?

Flytter du til et annet sted for å studere og vil fortsette i speideren, men vet ikke helt hvordan? Null problem! Det finnes mye du kan engasjere deg i nasjonalt, gjennom verv i krets- eller i korpsstyret, eller i en ny gruppe som rover eller leder.

Tips til hvordan du kan engasjere deg:

Les mer

5.2

Prinsipper for roverarbeidet

Det finnes ikke én enkelt fasit på hva rovering er, og på hva du gjør som rover. Til det er rovering alt for omfattende og forskjellig fra roverlag til roverlag.

Men bruk likevel litt tid på å se gjennom programmet og roversidene. Det vil øke kunnskapen din om rovering og hva det dreier seg om, og det vil helt sikkert gi deg noen ideer.

Det viktigste er ikke hva dere gjør som rovere, men at dere gjør noe dere har lyst til. Bruk programmet som en inspirasjon og som et lite kart med stor målestokk og finn detaljene og veien selv. Alt er mulig!

I rovering har vi nesten ubegrenset antall og variasjoner i aktiviteter og muligheter. Når vi som rovere gjør aktiviteter, er ikke målet med å kunne kart og kompass at vi skal bli gode orienteringsløpere. Målet er heller ikke at vi skal komme oss lett frem i skog og mark. Dette er bare metoder som skal hjelpe oss å nå det egentlige, det overordnede målet med rovering, slik at vi fortsetter å utvikle oss til ansvarsbevisste og selvstendige mennesker som kan være med og skape en bedre verden.

Dette er formålet med all speideraktivitet, slik Norges speiderforbund har definert det. For å nå dette målet bruker vi ulike elementer, for eksempel friluftsliv, utfordringer, at vi blir engasjert i samfunnet, at vi opparbeider oss en internasjonal forståelse og at vi opplever og erfarer speiderloven og -løftet gjennom handling. I tillegg får vi rovere både ansvar og gode muligheter for medbestemmelse, slik at vi påvirker vår egen utvikling. Ved siden av dette har vi en åndelig ballast som skal hjelpe oss å utvikle livssynet vårt. Å bruke speidermetoden er med andre ord viktigere enn å velge "de riktige speideraktivitetene".

Aktiv rovering - DITT VALG!

Det å være rover innebærer mye ansvar, noe som også gir deg mange valgmuligheter. Rovering handler mye om deg som et unikt individ med mange gode ressurser. Det er opp til deg selv å ikke bli den som alltid dilter etter andre, etter den som alltid kjører sin egen egotripp. Ta bevisste valg! Vær klar over hvordan du vil ha det, hva du gjør og hvorfor. Det å ikke velge er også et valg.

Laget som helhet er kjempeviktig, men også byggesteinene i det, altså hver enkelt rover i laget. Det finnes en balansegang mellom det å gjøre aktiviteter sammen med hele laget, sammen med noen få og helt alene. På den måten er prosjektarbeid ypperlig, samtidig som det er fullt mulig "å padle sin egen kano". Det å styre kanoen er både spennende og lærerikt, men kan også være slitsomt. Da er det godt å kunne vende tilbake til det trygge laget igjen. Tenk på at din egen utvikling er næring for hele roverlaget. Derfor må laget gi rom for at alle roverne kan gjøre erfaringer på egen hånd.

Det å stille krav til seg selv og laget er viktig for framgangen deres. Som speider har du vært aspirant, speider og kanskje patruljefører og stadig fått nye utfordringer. Du vil vel ikke at det skal stoppe nå? Dere kan alltid bli tøffere, lære mer, bli bedre og heve dere enda ett hakk høyere.

Men husk at det som er tøft for noen ikke nødvendigvis er tøft for alle, se det også ut fra din egen situasjon: Vær ærlige og gi dere selv reale utfordringer ut fra hver enkelts forutsetninger. De gode opplevelsene ligger ofte i det å utfordre seg selv. Og det er når du møter motgang og må kjempe for å takle den at du blir kjent med deg selv og dem du er sammen med. Og for en herlig følelse det gir å bli bedre kjent med sine egne grenser og hva en tåler. Brutte barrierer åpner for nye muligheter!

Ha ambisjoner, for det er de som er pådrivere for de gode aktivitetene: Hva vil vi oppnå? Hva er det vi bare MÅ gjøre? Engasjer dere og bruk hverandres ressurser. På den måten kan dere inspirere og motivere hverandre.

Det sies at speiding er en livsstil, og som rovere er dere kanskje blitt så gamle at dere erfarer dette selv, at det ikke lenger bare er en frase. Dere kan reflektere over egne holdninger og idealer og oppdage at mange av grunnverdiene stammer fra det dere har opplevd og erfart i speideren. Mye av den ballasten har nytteverdi også utenfor speideren, for eksempel i arbeidslivet.

I speideren har dere vært avhengige av eldre ledere som har lagt til rette for dere og gitt av sin fritid for å gi dere et tilbud. Da er det vel både inspirerende og rettferdig å bringe det dere har lært videre til dem som er yngre enn dere, og er avhengige av de store tøffe roverne? Speidingen gir personlig utvikling hele veien, og den stopper ikke når dere blir rovere, men dere har selv ansvaret for at utviklingen fortsetter.

5.3

Særpreg og tradisjoner i roverlaget

Enhetsmarkering

Enhetsmerket symboliserer speiderveien som leder oss til oppdagelse av nye områder. I roverlaget åpner terrenget seg og vi kan se at verden ligger foran oss. Da gjelder det å ha kompasset klart slik at vi kan stake ut vår egen kurs, og ikke la oss lede inn på blindveier. Med et stødig blikk på horisonten følger vi den kursen vi setter for oss selv, enten vi må bestige de høyeste fjell eller krysse de største hav på vår søken etter nye oppdagelser og lærdom.

Roverklaffer

Rovere som er tatt opp i laget, bruker grønne roverklaffer. Disse kan erstattes med burgunder roverklaffer for de roverne som har samlet minimum 1001 poeng etter å ha jobbet med speiderprogrammet for rovere.

Seremonier

Seremonier er viktig i roverarbeidet. Seremonier skaper en stemning og ramme av høytid rundt spesielle aktiviteter. De fleste roverlag har egne åpnings- og avslutningsseremonier. I tillegg er det nærmest helt nødvendig å ha en egen, dypt hemmelig opptaksseremoni. Seremoniene skapes av laget selv og skal bidra til stemning og fellesskapsfølelse.

Roverlagets særpreg

Selv om det ikke er spesielt vektlagt er det ofte mye symbolikk, rammer og lek i roverarbeidet. Rovere er som oftest veldig glad i å leke. Dette må ikke undervurderes. Sette av tid til lek og moro, gjerne i form av leker man kan lære litt av. Mange roverlag har sine egne symboler, hvor betydningen kun er kjent av medlemmene av laget. I tillegg brukes det ofte mye symbolikk i forbindelse med roveropptakelser og andre seremonier i laget.

Hvert roverlag har sitt eget særpreg. Navn, antrekk, sjargong, program, måter å gjøre ting på, tradisjoner og seremonier er med på å gi roverlaget et særpreg. Det gir laget en identitet, det er avgjørende for lagets miljø, og ikke minst gjør særpreget laget synlig utad. Roverlaget må jobbe for at deres særpreg skal være positivt for miljøet i laget. Det er klart bedre for roverlaget TAFATT å være kjent for pågangsmot framfor passivitet. Fellesskapet i roverlaget bygger på de aktiviteter og opplevelser man har sammen. Pass på at særpreget ikke virker ekskluderende. Roverlaget må jobbe for et miljø der alle medlemmene blir akseptert og føler seg trygge nok til å utfolde seg. Poenget med særpreget er at det skal skape en felles tilhørighet og en god gruppefølelse både for eksisterende medlemmer og nye aspiranter.

Ved valg av særpreg må laget ha speiderbevegelsens idealer i bakhodet. Ikke velg et særpreg som ikke har noe med rovering å gjøre. Et godt særpreg virker samlende innad og gir en positiv markedsføring utad.

Det er vanlig at møter, turer og andre arrangement i roverlaget starter og slutter med spesielle åpnings- og avslutningsseremonier. Disse seremoniene markerer start og slutt på møtene og er med på å skape felleskap og tilhørighet til roverlaget. Seremoniene er ofte hemmelige for alle andre enn roverlagets medlemmer.

For å bli tatt opp som rover må du være med på en opptakelsesseremoni. Dette er en litt høytidelig markering av at du velger "å gå speiderveien" og dermed blir en del av de andre roverne. Denne seremonien får du være med på etter at du har fullført aspirantperioden og introprogrammet.

Roverlaget kan også ha noen andre seremonier som brukes ved spesielle anledninger.

Speiderhilsen, speidernes valgspråk og speiderbønnen bruker ofte å være en del av seremoniene.

Tradisjoner

Tradisjoner er viktig for et roverlag. En tur eller en spesiell måte å gjøre en ting på blir en tradisjon når den er gjentatt tilstrekkelig mange ganger. Begivenheten blir gjerne forbedret fra år til år. En tradisjon skaper forventninger om hva som kommer, og det skaper sterke bånd mellom de som har fått ta del i tradisjonene og mellom generasjonene. Det er dette som lager roverlagets historie.Hør bare: "Du skal vel være med på den tradisjonelle måneskinnsturen?" Alle roverlag med respekt for seg selv har en eller flere slike tradisjonelle turer hvor gamle rovere fra både nær og fjern dukker opp for å få det med seg bare en gang til ...

Slike tradisjoner skaper sterke bånd mellom medlemmene i et roverlag og mellom generasjonene i laget.

Tips: Dersom roverlaget er nyoppstartet, og det ikke finnes særpreg og seremonier, vil det være en fin aspirantoppgave å utforme dette.

Det er lagleder som har hovedansvaret for å informere den/de nye aspirantene om roverlagets særpreg og hjelpe ham/henne til å skli inn i miljøet. Pass på at særpreget ikke blir for internt for nye medlemmer eller virker ekskluderende. Det er også viktig at de nye medlemmene etter hvert får være med på å utvikle særpreg, seremonier og tradisjoner. Det er bare til det positive at noe gammelt forsvinner til fordel for noe nytt. Et for sterkt og fastlagt særpreg vil virke mot sin hensikt.

Tjeneste

”Tjeneste” er et ord som beskriver rollen som var tiltenkt laget fra starten av. Ungdommens glød, pågangsmot og entusiasme bør være viktige ressurser både for speiderarbeidet lokalt og i det øvrige samfunnet.

Hvordan og hvorvidt roverne vil yte tjeneste, er det selvfølgelig de selv som bestemmer. Men mulighetene er mange. Man kan støtte gruppa ved å engasjere seg i en enhet eller en prosjektgruppe, eller søke nye utfordringer på krets og forbundsnivå. Dette gir også roverne en mulighet til å realisere sine drømmer og utforske nye områder, noe som er i tråd med målene for roverarbeidet.

Når man tenker tjeneste i samfunnet, så er engasjement viktig både som ramme og selve målet for roverarbeidet. Samfunnsengasjement betyr utvikling av selvstendige og ansvarsbevisste mennesker som aktivt bidrar til å skape en bedre verden, der mennesker er likeverdige som individer og har evne til å bidra konstruktivt i samfunnet. Speideren lærer at hun er en del av samfunnet, og at hun gjennom aktiv handling kan påvirke samfunnet i positiv retning.

«Prøv å forlate denne verden litt bedre enn du fant den» sier Baden-Powell i sin siste hilsen til speiderne. Helt fra starten av var begrepet tjeneste sentralt i speiderarbeidet. Baden-Powell brukte ord som «tjenestevillig» og «evnen til å gjøre nytte for seg». «Hele speidertreningen har til hensikt å føre gutten bort fra egoismen, som er den største lasten i verden i dag,» mente Baden-Powell for snart 100 år siden. Hvordan? Gjennom den daglige «gode tørn». Fra denne enkle og tilsynelatende ubetydelige handlingen så han muligheten til å utvikle speidernes holdninger til verdier som pliktfølelse og omtanke for andre.

Engasjement handler om å ha en bevissthet om, og et ønske om å forandre noe, og at dette ønsket blir omsatt i handling. Holdninger, kunnskap og ferdighet er viktig for å kunne omsette et ønske til handling. Speiderprogrammet er en hjelp for at speiderne skal tilegne seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som kan hjelpe dem å omsette ønsker om forandring til handling.

Det vi lover i speiderløftet - etter beste evne å hjelpe andre, - og det NSF sine grunnregler sier om at NSF arbeider for å påvirke samfunnet rundt oss, er eksempler på et ønske og en målsetning om å handle - omsette holdninger til handlinger. Engasjement innebærer å gå fra et ønske om forandring til å gjøre noe aktivt for å fremme denne forandringen.

På dette feltet er det kanskje ikke alltid så synlig hva vi som speidere og organisasjon gjør. Det synes når vi har Speideraksjonen eller andre konkrete tiltak, men synes det ellers? På speidertingene i 2000 og 2002 ble det vedtatt at vi har lov til å bruke speiderskjorta (og slik vise oss som speidere og gruppe) i demonstrasjonstog. Vi har lov til å vise at vi står for noe! Men hvor ofte gjør vi det? Andre måter å markere standpunkter på er kanskje vel så viktige som det å gå i demonstrasjonstog. Handlinger er ofte mer virkningsfulle enn ord også når vi vil markere hva vi står for. Hva er mest virkningsfullt - skrive et leserinnlegg i lokalavisen om at vi burde bli flinkere til å besøke ensomme mennesker i bygda/ byen, eller å ta initiativ til eller melde seg til en besøkstjeneste?

5.4

Speidermetoden for rovere

Speidermetoden er en sentral del i speiderprogrammet og ledertreningen i Norges speiderforbund, og den utgjør noe av det mest unike med speiderbevegelsen. Mye av speidernes trening ligger i selve metodene som brukes, altså i hvordan vi gjør tingene. Baden-Powell nevnte en gang at det ikke egentlig var så viktig hva speideren gjorde så lenge de benyttet seg av speidermetoden.

Det fokuseres forskjellig på de enkelte elementene i speidermetoden i flokk, tropp og lag. Dette betyr ikke at ikke alle elementene hører hjemme i alle enheter. Dette betyr at det er noe som det legges noe mer vekt på. De viktigste elementene i speidermetoden for lagsarbeidet er:

  • Forpliktelse gjennom lov og løfte
  • Friluftsliv
  • Samfunnsengasjement
  • Medbestemmelse og ansvar

Du kan lese mer om alle elementene i Speidermetoden her.

Medbestemmelse og ansvar

Rovering handler om ansvar, egenutvikling og samarbeid. Som rover tar du ansvar for deg selv og laget. Det er roverne selv som bestemmer hva laget skal holde på med, og det er roverne selv som har ansvar for at målene som settes nås. Dette er noe av speidermetoden for rovere.

Rovere skal med andre ord ha frihet til å definere sine egne mål, aktiviteter og prosjekter. Ansvar og medbestemmelse er viktigere i roverlaget enn noen gang. Rovere skal gi seg selv utfordringer, eller som Baden-Powell sa: "Rovere skal utforske nye territorier". Dette betyr ikke bare å dra til nye steder, men også å prøve nye ting og sette seg selv overfor nye utfordringer av alle slag.

Det å være rover innebærer mye ansvar, men bli ikke redd av den grunn. Rovering handler også mye om deg som et unikt individ full av ressurser. Det er opp til deg selv å ikke bli den som alltid dulter etter, etter den som alltid kjører din egen egotripp. Ta derfor bevisste valg! Vær klar over hvordan du vil ha det, hva du gjør og hvorfor. Det å ikke velge er også et valg.

Du er med på å påvirke hvordan rovering blir praktisert og sett på i gruppa di. Hvilket ansvar har hver enkelt rover for at lagmøtene og arrangementene blir bra? Hva skjer når noen av roverne ikke deltar på møtene?

Mange aktive rovere er også speiderledere. Som rover i 16-20 årene trenger man ikke nødvendigvis ha hovedansvaret for verken troppen eller flokken. Man kan få mange utfordringer som medhjelper eller assistent i enheten, med en eldre leder som støttespiller og veileder.

Men som rover er du verdifull for gruppa di også når du ikke er leder, men bare driver aktiv rovering. Et aktivt og synlig roverlag gjør det mer spennende for speidere å fortsette i troppen og gjør at de har noe å glede seg til i framtiden.

Laget er en viktig ressurs for gruppa. Det kan ta ansvar for enkeltstående prosjekter/oppgaver og ta i et tak der det trengs mest akkurat nå. Roverne kan ha ansvar for enkelte aktiviteter eller arrangementer for enheter eller hele gruppa som, for eksempel, å arrangere en skikkelig kul tur for troppen eller arrangere patrulje- eller troppskonkurranse.

Rovere kan også være aktive i beslutningsprosessen på gruppe-, krets- og nasjonalplan. De kan påvirke beslutningene gjennom deltakelse på gruppeting, kretsting og speiderting. På disse arrangementer er det krav om at et visst antall representanter er under 25 år gamle som gir roverne en enestående mulighet til å gjøre seg hørt.

Roverne kan f.eks. delta på Roverforum eller Speiderting i Norges speiderforbund og lære mer om demokratiske prosesser.

Gruppeting

Gruppens besluttende organ er gruppetinget som består av:

a) alle betalende medlemmer fra og med det kalenderåret de fyller 12 år.

b) en representant for hver påbegynt 10. betalende medlem blant speidere i tropp som ikke fyller 12 år eller mer i løpet av kalenderåret. Stemmerett ved valget har bare valgbare fremmøtte medlemmer.

Kretsting

Gruppenes representanter til kretsting:

Minst 1/3 av gruppens representanter skal være speidere eller rovere. Med rovere i denne sammenheng menes medlemmer som er 25 år eller yngre ved utgangen av det kalenderåret kretstinget møtes. Dersom gruppen ikke har slike representanter, mister gruppen disse stemmene.

Speiderting

Speidertinget er forbundets øverste myndighet.

Det består av speiderstyrets medlemmer, to valgte representanter for ansatte i forbundet og kretsene, kretsledere og valgte representanter fra kretsene.

Kretsenes og korpsenes representanter:

For kretser/korps som kan velge 2 eller flere representanter, skal minst én av representantene være 25 år eller yngre ved utgangen av det kalenderåret speidertinget møtes. Dersom kretsen/korpset ikke har en slik representant mister kretsen/korpset denne ene stemmen.

Roverforum

Roverforumet skal:

  • gi unge rovere en mulighet til å ytre sine meninger
  • gi unge rovere organisasjonsskolering og trening i medbestemmelse
  • være et høringsorgan for aktuelle speidertingsaker
  • diskutere saker av interesse for roverne
  • gi prosjektgruppen trening i prosjektarbeid i NSF
  • være et supplement til rovernes mulighet for deltagelse på Speiderting som
  • kretsens representanter, jfr. NSFs lover § 2-5-1
  • øke rovernes evne og lyst til å engasjere seg i NSFs demokratiske prosesser
  • velge representanter til Speidertinget

Kretsene skal velge to representanter til Roverforum, som fortrinnsvis bør være en gutt og ei jente, og det skal velges personlige vararepresentanter.

Representantene velges på kretsting, av kretstingets aktive rovere i alderen 16 - 25 år ved utgangen av det kalenderåret roverforumet holdes. Valgbare er aktive rovere i kretsen som er i alderen 16 - 25 år ved utgangen av det kalenderåret roverforumet holdes.

Kretsen betaler utgifter til reise og opphold for sine representanter i henhold til NSF sine retningslinjer.

5.5

Målene med speiderprogrammet for rovere

Målene som er beskrevet punktvis her kan gi deg og roverlaget ideer til hva dere vil fylle rovertida med. Nederst får du tips til hvordan.

Gjennom arbeidet med speiderprogrammet skal du som er rover:

  • Få forståelse for hvilken verdi friluftslivet har for samfunnet.
  • Kunne gjøre noe lokalt for å ta vare på miljøet.
  • Oppleve å være en del av fellesskapet. Engasjere deg i samfunnet, lokalt, nasjonalt eller internasjonalt.
  • Få forståelse for internasjonale spørsmål. Bidra til samarbeid og vennskap på tvers av landegrenser og kulturer.
  • Reflektere rundt og kunne gi uttrykk for eget livssyn og egne verdier og holdninger.
  • Være hensynsfull overfor andre, og respektere andres verdighet og verdier.
  • Sette deg inn i andre menneskers livssituasjon, bakgrunn og synspunkter.
  • Kunne samarbeide, og kunne gi uttrykk for at du setter pris på andres bidrag og innsats.
  • Handle selvstendig ut fra dine egne overbevisninger, og forstå og ta konsekvensene av egne valg.
  • Forstå hva vennskap betyr for livskvaliteten din.
  • Få trening i å gjøre ideer om til egne prosjekter. Planlegge, gjennomføre og evaluere prosjektene.

Hvordan kan du/dere nå målene?

  • Legg opp deres eget program, det styrer seg selv, uten voksne ledere.
  • Jobb med selvvalgte prosjekter med utgangspunkt i deres egne ønsker og drømmer.
  • Driv et aktivt friluftsliv i roverlaget, men forsøk også å sette dere inn i hvorfor vi driver med friluftsliv i speideren. Hvorfor er friluftsliv positivt i et samfunnsperspektiv? Er det noe vi gjør bare for vår egen del?
  • Bidra der det trengs: i troppen, på speiderhytta, på skolen, hjemme og ellers i lokalsamfunnet.
  • Delta på internasjonale speiderarrangementer.
  • Diskuter temaer knyttet til livssyn og religion, for eksempel rundt leirbålet.

5.6

Speiderprogrammet for rovere

Som rover har du også mulighet til å arbeide med speiderprogrammet. De fleste aktiviteter dere gjør i laget kan passe inn under et eller annet mål eller merke så lenge man har et bevisst forhold til hva man gjør som rover.

Men du skal ikke gjøre det samme som du gjorde i troppen. Som rover vil stor del av læringen og utviklingen ligge i det å forberede og gjennomføre sine egne aktiviteter og prosjekter. Måten du fører oversikt over din fremgang på, er også annerledes i roverlaget. Alle aktivitetene og prosjektene du forbereder eller er med på, gir deg et visst antall poeng. For å nå et programmerke må man oppnå gode resultater innen et gitt antall mål for det aktuelle programområdet.

Det langsiktige målet for aktive rovere er å oppnå Burgunder roverklaffer som er en "samleutmerkelse" for rovere som jobber med hele bredden i speiderprogrammet. Du kan lese mer om dette under Programelementer.

Det finnes følgende programelementer for rovere:

  • «Jeg er beredt»-merket
  • Utfordringen
  • Programmerker
  • Fordypningsmerker
  • Prosjekter
  • Burgunder roverklaffer
  • Speidersjefens topputmerkelse

Fra ferdige aktiviteter til prosjektarbeid

Når du begynner som rover har du ofte en lang karriere bak deg fra troppen og patruljen. Som stifinner og vandrer har du jobbet med programmerker og vært med på massevis av speideraktiviteter. Som regel har troppslederen eller peffen din hatt et ferdig aktivitetsopplegg for deg. Kanskje har du selv vært peff? Da har du sikkert planlagt aktiviteter som passer å gjennomføre på ett møte eller på én tur. Slike "ferdige" og kortere aktiviteter utgjør en stor del av speiderprogrammet for stifinnere og vandrere. Hensikten med disse aktivitetene er å nå visse mål som for eksempel å bli kjent med naturen, eller lære seg å samarbeide. Disse målene gjelder også for rovere, men initiativet og ansvaret er flyttet til deg selv.

Som rover skal du fullt og helt drive med det du selv vil på bakgrunn av drømmer og fantasier. Programmerkene finnes fortsatt, men de utfordrer deg i større grad til å delta i planleggingen og gjennomføringen av aktivitetene i laget. Prosjekter og Utfordringen er de viktigste programelementene for rovere.

Prosjekter er den viktigste arbeidsrammen i roverlaget - det å sette seg mål, finne en måte å nå målene på og deretter å gjøre det! Du kan lese mer om hvordan man gjennomfører prosjekter under Programelementer i venstremenyen.

Finnes det ingen ferdige aktiviteter eller merker? I Speiderbasen finnes det mange ferdige fordypningsmerker innen forskjellige interesseområder.

I tillegg finnes det mange varierte aktivitetsforslag utarbeidet av roverlagene selv. Roverarbeidet handler i stor grad om å ha det morsomt. Mange av de virkelig gode roveropplevelsene kommer ved hjelp av innfallsmetoden og kreativ galskap. Kanskje har ditt roverlag en spesiell aktivitet som er morsom. Da er det vel helt naturlig at man legger inn denne i Speiderbasen og på den måten deler den gode ideen med andre rovere.

5.7

Utviklingstrekk hos rovere

Aldersgruppens utviklingstrekk er definert for alderen 16 - 20 år. Denne alderen kjennetegnes av at det skjer en videreutvikling av de egenskapene og evnene som begynte å ta form i puberteten.

  • Følelser og selvtillit stabiliseres.
  • De føler seg voksne, og har et stort behov for å markere sin selvstendighet.
  • De blir tryggere på egen identitet, og har fokus på personlig verdighet og selvfølelse.
  • De er opptatt av sosial rettferdighet, og det sosiale ansvaret forsterkes.
  • De har et sterkt behov for forbindelser og fellesskap.
  • Evnen til å tenke framover og vurdere konsekvenser styrkes, men er ikke på langt nær ferdig utviklet.
  • De kan være selvsentrerte og overvurdere sine egne evner.
  • Evnen til intimitet, nærhet og fortrolighet utvikles, noe som gjør dem klare på mer modne forhold.
  • Livssynet utvikles.
  • De utvikler moralsk modenhet. Normer og verdier blir gjort til ens egne.
  • De søker "sannheten". Evnen til abstrakt tenkning og til å se en sak fra flere sider styrkes ytterligere.
  • Forberedelse til valg av livsvei begynner.

Noe bør også sies om endringene som har skjedd i ungdommenes liv, delvis som et resultat av den teknologiske utviklingen de siste to tiårene.

Ifølge rapporten TheTruth About Youth, som kom ut i 2011, finnes det noen felles kjennetegn hos dagens ungdommer. De tre viktigste motivasjonsfaktorene for ungdommene over hele verden var ifølge rapporten disse:

  1. Fellesskap: behov for forbindelser, relasjoner og samfunnet.
  2. Rettferdighet: behov for sosial og personlig rettferdighet, å gjøre det som er riktig og å være aktivist.
  3. Ekthet/autentitet: behov for å se ting som de er.

Et annet kjennetegn er at teknologien har blitt en enda viktigere påvirkning i unges liv, og den er sentral i alle de tre motivasjonsfaktorene beskrevet ovenfor.

Som resultat av dette er også vennskapsbegrepet og tilhørighetsbehovet noe forandret sammenlignet med tidligere. Et godt og ekte vennskap står fortsatt sterkt hos ungdommene, men det er ikke lenger behov for å identifisere seg med bare én liten gruppe likesinnede venner, når man gjennom sosiale nettverk kan opprettholde relasjoner til flere forskjellige vennegrupperinger. Man går fra å ha en tilhørighet til å ha mange forbindelser/kontakter.

5.8

Aspirantperioden

Før man kan bli tatt opp som rover må man gjennomgår en aspirantperiode i roverlaget. Roveropptakelsen er avslutningen på aspirantperioden og markerer begynnelsen på tiden som rover. Man må være fylt 16 år for å bli tatt opp som rover.

Aspirantperioden består av:

  1. Introprogrammet som gir rett til å bære enhetsmerke for lag. Introprogrammet er en introduksjon til alle nye medlemmer om:
    • Hva er speiding?
    • Hvordan speider vi?
    • Hvorfor driver vi med speiding?
  2. En 4-6 måneders periode som roveraspirant i laget med "aspirantprøve" og roveropptakelse som gir rett til å bære grønne roverklaffer. Det er roverlagene selv som utformer innholdet i denne delen.

Tips til utforming av aspirantperioden

For mange vil roveraspirantperioden være det første virkelige møtet med roverlaget. De fleste har nok sett rovere før, på turer og leirer der hele gruppa har deltatt, men få vet hva rovertiden egentlig innebærer før de har vært aspiranter en stund. For andre igjen vil roveraspirantperioden være det første møtet med speiderbevegelsen. For begge typer roveraspiranter er det viktig å tilegne seg tilstrekkelige kunnskaper om speiderbevegelsen, gruppa, kretsen og forbundet. Introprogrammet er en hjelp til dette. Det er også gjennom aspirantperioden de nye roverne blir kjent med lagets miljø, tradisjoner og arbeidsform.

Opptakstur og roveropptakelse

Roveropptakelsen må skje utendørs, helst om natten. De aller fleste roverlag har spesielle seremonier som aspirantene må igjennom under opptakelsen. Dette er tradisjoner som er viktige særpreg i et roverlag.

Hvordan kan en tradisjonell opptakelse foregå?

Som regel skjer det i løpet av en opptakelsestur. Roverlaget gir aspiranten oppgaver av fysisk og åndelig karakter som må løses på turen, men forut for opptakelsen. Det er viktig at oppgavene er noe krevende. Dette er fordi man skal kunne se at det har foregått en progresjon i løpet av aspirantperioden. I tillegg bør man kunne forvente litt av en ekte rover.

Man kan servere aspiranten «det siste måltid», eller la aspiranten tilberede dette selv.

Kanskje må aspiranten fjerne troppsmarkeringer og peffstriper fra speiderdrakten. Eller hva med å la aspirantens gamle speiderpatrulje ta farvel med aspiranten som vil bli rover. Denne delen av opptakelsen har flere hensikter. Aspiranten må gå videre fra det å være vanlig speider. Man avslutter på en måte sin «karriere» i troppen, for å gå videre på speiderveien. Dette har symboleffekt. Man viser også de yngre speiderne at det finnes et «liv» i speideren etter fylte 15.

Den siste aspirantsamtalen

Her bør det komme frem hva som forventes av den som nå vil bli rover. Veilederne (de eldre roverne) kan sammen med aspiranten reflektere over hva det innebærer å være rover, hva «aspiranten» kan forvente seg og hva roverlaget forventer av «den nye». Det kan være på sin plass og mimre over de utfordringer som aspiranten har gjennomført i løpet av aspiranttiden. Ikke bare om resultatet ble flott, men også litt om måten oppgavene ble løst på.

Samtalen bør videre inneholde en tenkeoppgave til "overgangsvandringen".

Overgangsvandringen er rett og slett en "ensom vandring" som aspiranten må gjennomføre på egenhånd. Under denne turen må aspiranten tenke på om han eller hun vil bli rover.

Det kan være på sin plass at aspiranten tenker over hvilke verdier speiderbevegelsen står for. Hva menes egentlig med speiderløftet? Kan jeg identifisere meg med de verdier som speiderloven står for? Hva står speiderloven for, egentlig? Hvordan passer disse tingene inn i mitt liv?

Forslag til opptakelsen

Selve opptakelsen må være hemmelig for utenforstående. På samme måte er roveropptakelsen i andre roverlag en seremoni som angår bare de som er rovere i de roverlagene.

Her er noen stikkord:

  • Man skal under opptakelsen avgi speiderløftet ovenfor roverlaget.
  • Opptakelsen skjer ute i friluft. Helst nattestid.
  • Overgangen bør være av en slik karakter at den merkes på kroppen.
  • Etter opptakelsen er man en fullverdig rover, på lik linje med alle andre i roverlaget. Man kan nyte de samme privilegier, og man må kunne yte i like stor grad.

Dette er ingen mal. Mange roverlag har egne og helt spesielle tradisjoner i forbindelse med roveropptakelse.

5.9

Organisering og oppstart av roverlag

Roverlaget består av medlemmer fra 16 år og oppover som er tatt opp som rover. Laget kan også ha aspiranter som er fra 15 år. Laget er en selvstendig enhet som driver seg selv og velger sine egne ledere.

Roverlaget kan bestå av alt fra to-tre rovere til bortimot 50. For de små lagene vil det være mulig å engasjere seg i felles program og prosjekter. Større lag kan danne patruljer ut fra felles interesser, eller ut fra at laget har behov for å få utført visse oppgaver eller prosjekter f.eks. vedlikehold av lagets gamme eller båt.

Ha en guru

Roverlaget ledes av en lagleder (og en assistent) som er valgt blant roverlagts egne medlemmer. Rovere trenger ikke voksne ledere til å styre og stelle for seg, men roverlaget kan gjerne ha en «guru» til å hjelpe seg i visse sammenhenger.

En guru trenger ikke alltid å være den samme for hver anledning. Laget kan godt ha en på lur bak hvert tre. Gå ut bak et tre og plukk en guru når dere behøver det!

Hva skal guruen brukes til? Han bør i alle fall ikke misbrukes. Men er ypperlig å ha for å lede an i leirbålssamtaler og diskusjoner, der han vil ha en veiledende rolle. Aktuelle tema er:

  • rovernes betydning som forbilder! Eksempelets makt!
  • hva er rovering i forhold til speiding?
  • ansvarsområder: bør roverne yte noe til gruppa i form av lederressurser?
  • rusmidler: hvordan forholder vi oss?
  • konfliktløsning: å tenke på det før vi står der!
  • idealer: lov, løfte, motto
  • speiderbevegelsen nasjonalt og internasjonalt
  • gutt\jente - forskjeller, likheter, behov,
  • kristen\humanetiker? hva står vi for?
  • holdninger, verdier, ridderlighet, moral
  • motivasjon

Å starte roverlag

Ikke alle plasser finnes det et roverlag som speidere ferdig med troppen kan gå over til. I mange tilfeller kan det være slik at det har vært et roverlag i gruppa, men er nå lagt ned fordi roverne har flyttet eller lignende. I andre grupper har det rett og slett ikke vært noe roverlag.

Dersom roverlaget bare ligger brakk for en periode er det gode muligheter for at utstyr, tradisjoner og lokaler finnes. Gruppelederen kan sannsynligvis henvise til tidligere rovere som kan sitte på informasjon om hvordan roverlaget har blitt drevet før. Det kan være lurt å invitere en tidligere rover som kan forklare litt om hvordan laget fungerte før, hva de gjorde, litt om aspiranttiden og så videre. Etter et slikt informasjonsmøte vil det bli litt mer kunnskaper om hvordan det er å være rover.

Dersom det ikke finnes noe roverlag fra før, så eksisterer det flere alternativer! Et alternativ er å snakke med gruppeleder eller kretsleder om det finnes noe roverlag i nærheten, og spørre om noen av de kan komme en tur for å fortelle om rovering, hvilke aktiviteter en kan gjøre, litt om særpreg og prosedyrer for å gå frem ovenfor gruppen. I kretser og korps finnes det også roverombud som kan bistå med midler og kunnskap. Ta kontakt med gruppe/ kretsleder for å få navnet på denne personen.

Skal man starte et roverlag må man opparbeide seg en del særpreg innad i laget. Lagsnavn, seremonier, valg av aktiviteter er eksempler på sider ved laget som er med å danne deres særpreg. Rovering er tross alt mye mer enn det som vises på nattestid i roverleiren på sommeren.

Aspiranttiden til rovere bør følges av en person som har vært eller er rover. Denne roveren bør være en sparringspartner for det første kullet med aspiranter i et nytt roverlag. Dette er for at roverne skal få hjelp til å modnes som aspiranter på en god måte. Også under selve opptagelsen og ved seremonier bør en person med erfaring bistå aspirantene. Etter gjennomført aspirantperiode burde de nye roverne kunne ta imot aspiranter på egen hånd, slik at den utenforstående kan trekke seg ut, om ønskelig.

I alle tilfeller må start av roverlag i en gruppe koordineres med gruppeledelsen slik at alle parter er informert om hva som skjer.

5.10

Roverlagets samarbeid med andre

Som en del av ei speidergruppe så er det jo naturlig å samarbeide med de andre enhetene. Roverlaget må ikke isolere seg utenfor speidergruppa. Roverne har ofte en del ansvar i gruppa og det kan ofte være slik at når roverne er en del av gruppa så er det når de arrangerer noe for de yngre enhetene. Hvorfor ikke la de "gamle" lederne arrangere en tur for roverne eller motsatt.

Kretsen og evt. korpset er også en naturlig samarbeidspartner. Kretsen kan gi roverlaget oppgaver og prosjekter å jobbe med. Roverlaget kan stille opp og arrangere småspeiderkonkurransen eller være teknisk arrangør for kretstinget etc.

Kretsene er også økonomiske hjelpere dersom roverlaget ønsker hjelp med et spesielt prosjekt. Kretsen har kontakt med fylkets ungdoms- og miljøorganisasjoner som kan være interessert i å hjelpe roverlag med forskjellige prosjekter.

Det er som regel i kretsen man finner de andre roverlagene som man samarbeider eller konkurrerer med. Kretsen har vanligvis et roverombud som kan støtte og bidra til et godt rovermiljø, samt at det gjennomføres roverarrangement i kretsen.

Utenfor speiderorganisasjonen finnes det mange andre organisasjoner som det kan være interessant å ha et forhold til. Her er eksempel på noen som kan være aktuelle:

  • kommunen
  • den lokale menigheten
  • lokale røde kors eller norsk folkehjelp
  • Turistforeningen
  • lokale bedrifter og institusjoner

5.11

Rovernes oppgaver i gruppa

En del av det å være rover handler om å yte noe for andre. Rovere skal ikke bare lukke seg inne i roverlaget og drive med sine egne ting. Man skal være til nytte for noen på en eller annen måte. En naturlig måte å yte på er å gjøre en tjeneste ovenfor speidergruppa.

Speidergruppa trenger ofte en del hjelp og folk som kan ta i et tak. Man kan si at når man yter noe i en speidergruppe så yter man også noe ovenfor samfunnet. Du er med på å utvikle flere unge mennesker til å ta et aktivt ansvar for å skape en bedre verden!

Som rover er man en sveitsisk lommekniv. Man er som regel med overalt, man er av god kvalitet, man er litt praktisk og litt smart, kjekk å ha og man kan brukes til alt!

Rover - leder

Til tross for skolepress og fritidsbehov; som rover bør man ta på seg lederoppgaver fordi dette gir deg en personlig utvikling, og man lærer å ta ansvar. I tillegg gir det uttelling i speiderprogrammet. Som rover og leder kan man ha det skikkelig kult, og speiderne setter stor pris på å ledes av rovere. Det er imidlertid svært viktig at man som ung leder husker på at man er et forbilde for speiderne. Tenk på hvordan du framtrer!

Forbundets grunntrening er et godt hjelpemiddel for deg som rover og leder. Både kretsen og enkelte korps tilbyr disse kursene. Her lærer man mye matnyttig innen speiderledelse og som garantert kommer til nytte ellers i livet. Den praksisen du har mellom kursene er grei å ha i din egen speidergruppe.

Som ung leder skal man få støtte, tilbakemelding og veiledning fra de eldre lederne i gruppa. Det er viktig å være en del av, og bidra til et godt ledermiljø i speidergruppa.

Roverlagets samlinger, turer og møter bør ikke forveksles med ledermøter. Lederoppgavene må ikke overskygge roverarbeidet.

Det å være speiderleder gir deg en kompetanse i målstyring, planlegging, samarbeid, kommunikasjon og veiledning. Kunnskaper som du vil nyte fruktene av både i skolesammenheng og i yrkeslivet.

Tjeneste i speidergruppa betyr ikke nødvendigvis at man er leder eller assistent ovenfor de yngre speiderne. Man kan ta andre oppgaver i gruppa.

Praktiske gjøremål er det sikkert nok av. Vedsjau, reparering og vedlikehold av troppsutstyr, vaktmestertjeneste på lokalene eller hytta og forarbeider i forbindelse med arrangement. (sette opp O-løype, toaletter, telt, natursti eller bygge leirbål)

Administrative oppgaver i speidergruppa krever også en del innsats. Oppfølging av økonomi, kontakt med kretsen, nærmiljøet og media er noen oppgaver.

I gruppa vil man gjerne ha gjennomført en del arrangementer. Det er som regel ingen problem å ta på seg ansvar for gjennomføring av noe av dette, eller deler av arrangementene. Som rover lager du det som et prosjekt og gjør det.

5.12

Roverarrangementer

Hvert år arrangeres det flere roverarrangementer både i kretsene og i forbundet sentralt. Les mer om kommende roverarrangementer i arrangementsiden.

Roverfemkampen

Femkampen er en konkurranse der rovere fra hele landet møtes for å ha det gøy og teste ferdighetene innen orientering, woodcraft, hemmelig oppgave, teoretisk kunnskap og hinderløype. Konkurransen arrangeres i september, og deltakerne stiller i lag med tre rovere for å vinne vandretroféet Pagos sverd.

Roverstevne

Roverstevnet samler rovere fra hele landet til aktiviteter og sosialt samvær. Rammen for arrangementet varierer fra hver gang det arrangeres, og det er opp til den lokale arrangøren å finne en ramme med passende aktiviteter. Ofte er rammene inspirert av andre konsepter, og tidligere år har det vært brukt for eksempel: Eventyr, Færmen (Farmen), indianertema, Rundtom Ælva (Amazing Race), Innsatt (Fangene på fortet) m.fl.

Roverforum

Arrangeres hvert annet år, cirka en måned før Speidertinget. Målet med roverforum er å gi unge rovere organisasjonserfaring, trening i medbestemmelse og mulighet til å uttrykke sine meninger. Her får roverne mulighet til å komme med forslag til saker til Speidertinget. Roverforum består av to valgte representanter fra hver krets og korps, fortrinnsvis en gutt og ei jente. Les mer om Roverforum her.

Internasjonal rovering

Det finnes så mye å oppleve utenfor Norge, og, enda bedre: det er mange gode internasjonale arrangementer for rovere! Her er noen eksempler:

Rover Moot

Hvert fjerde år arrangeres Rover Moot. Dette er en leir der rovere fra hele verden deltar. Dette er en glimrende anledning til å bli kjent med folk fra både fjern og nær. Man må være mellom 16 og 26 år for å delta, så det er bare å starte planleggingen og finne ut når du kan være med neste gang.

Explorer Belt

Explorer Belt kommer egentlig fra England, men har spredt seg til mange land som alle arrangerer sine egne EB-ekspedisjoner. Gjennom forhåndsoppgaver, 10 dagers haik, home hospitality og utfordringer underveis skal man bli kjent med historie, politikk, natur, kultur, religion og mennesker fra et fremmed land.

Les mer om internasjonal speiding på våre internasjonale sider og følg med på arrangementsiden.

5.13

Symbolikk, rammer og lek i roverlaget

Symbolikk og rammer er viktige for rovere. Opptakssermoni, aspirantperiode, lagtradisjoner og lagtotem er med på å skape en viktig ramme rundt laget og styrke samholdet i det. Fast åpning av turer og møter skaper struktur i roverarbeidet, mens stemningsfulle seremonier og symbolbruk åpner for ettertanke. Og lek er nødvenig som det sosiale limet i roveringen. Navn, maskoter, tradisjoner og seremonier gir roverlaget en unik identitet, og er en viktig del av symbolikken og rammene i roverarbeidet. Denne identiteten skaper et felles grunnlag for roverarbeidet. Samtidig må den være inkluderende for nye lagmedlemmer. Rammen rundt roveropptakelsen en ofte det viktigste elementet i et roverlags særpreg, og opptakelsen bør framheve den nye roverens forpliktelse til speiderloven og -løftet. Lek brukes som verktøy i mange sammenhenger - for å bli kjent, bli varm, som underholdning, for å skape samhold, utforske kulturer og gi utfordringer. Lek kan både være ramme og en del av særpreget. Roveropptakelsen og andre tradisjoner og seremonier, tematurer, utforming av nytt særpreg for laget, lære nye leker, lære leker videre til andre. Vi skal leke hele livet! Å ha det moro sammen gjør at vi føler tettere båndt til hverandre.