Det er vanskelig å komme med en fasit på hva rovering er, og hva man gjør som rover. Det kan være store forskjeller fra roverlag til roverlag. Og noe av poenget er jo at rovere selv finner på noe som engasjerer og motiverer dem. Men vi håper at roverprogrammet og disse roversidene kan gi dere noen nyttige pekepinn på hva dere kan finne på, og litt starthjelp hvis dere ønsker å bygge opp et roverlag.
Det viktigste er ikke hva dere gjør som rovere, men at dere gjør noe. Bruk programmet som en inspirasjon og som et lite kart med stor målestokk. Og finn detaljene og veien selv. Alt er mulig!
Som rovere fortsetter dere på veien som dere har begynt på som speidere, men nå er det opp til dere å finne veien til målet om å bli ansvarsbevisste samfunnsborgere.
Det er dette som er formålet slik Norges speiderforbund har definert det. For å nå dette målet bruker vi ulike metoder, for eksempel friluftsliv, utfordringer, at vi blir engasjert i samfunnet, at vi opparbeider oss en internasjonal forståelse og at vi opplever speiderloven og løftet i gjennom handling. I tillegg så gis vi som rovere både medbestemmelse og ansvar, slik at vi påvirker vår egen utvikling. Ved siden av dette har vi en åndelig ballast som skal hjelpe oss å utvikle vår tro. Å bruke speidermetoden er med andre ord viktigere enn å velge "de riktige speideraktivitetene". Det finnes ingen riktige speideraktiviteter. Alt er mulig!
Aktiv rovering - DITT VALG!
Det å være rover innebærer ansvar, men bli ikke redd av den grunn. Rovering handler også mye om deg som et unikt individ full av ressurser. Ta derfor bevisste valg! Vær klar over hvordan du vil ha det, hva du gjør og hvorfor. Det å ikke velge er også et valg.
Laget som helhet er kjempeviktig, men også byggesteinene i det, som nettopp er hver enkelt rover i laget. Det finnes en balansegang mellom det å gjøre aktiviteter sammen med hele laget, sammen med noen få, eller alene. På den måten er prosjektarbeid ypperlig, samtidig som det er fullt mulig "å padle sin egen kano". Det å styre kanoen er både spennende og lærerikt, men kan også være slitsomt. Da er det godt å kunne vende tilbake til det trygge laget igjen. Din egen utvikling er næring for laget, og derfor må laget kunne gi rom for å kunne gjøre erfaringer på egen hånd.
Det å stille krav til seg selv og laget er viktig for framgangen. Som speider har du vært aspirant, speider og kanskje patruljefører og stadig fått nye utfordringer. Du vil vel ikke at det skal stoppe nå? Dere kan alltid bli tøffere, lære mer, bli bedre…. og heve dere ett hakk høyere. Men husk at det som er tøft for noen ikke nødvendigvis er tøft for alle, så se det også ut ifra din egen situasjon. Vær ærlig mot dere selv og gi dere reale utfordringer. Jo mer utfordring, jo mer opplevelse. Det er når du møter motgang og må kjempe at du blir kjent med deg selv og de du er sammen med. Og for en herlig følelse å vite litt om sine grenser og hva en tåler. Brutte barrierer åpner for nye muligheter.
Skap ambisjoner, for det er de som er pådrivere for aktiviteter. Hva vil vi oppnå? Hva er det som vi bare MÅ gjøre? Engasjer dere og bruk av egne ressurser. På den måten kan dere inspirere og motivere hverandre.
Det sies at speiding er en livsstil, og som rovere er dere kanskje blitt så gamle at dere erfarer dette selv, at det ikke lenger bare er en frase. Dere kan reflektere over egne holdninger og idealer, og oppdage at mange grunnverdier stammer fra Speideren. Mye av den ballasten dere har fått har nytteverdier "i det vanlige livet", for eksempel i arbeidslivet. Etter å ha vært i speideren har dere vært avhengige av eldre ledere som har tilrettelagt for dere og gitt av sin fritid for å gi dere et tilbud. Da er det vel rettferdig at dere bringer disse kunnskapene videre til de som er yngre enn dere, og er avhengige av de store tøffe roverne. Speidingen gir personlig utvikling, men stopper det med rovering? Nei! Men dere har selv ansvar for at det ikke stopper her.
